Norsk språk

5. Grammatikk: Elevane skal kjenna att namnord og gjerningsord.

Arbeidsoppgaver: se 6. skoleår.

Opplæringa må vera mest mogleg klår og konkret. På dei fyrste grunnleggjande stega bør læraren gjera emnet klårt med å nytta bruksting, bilete og tavleteikning.

111. Norsk. › IV. Arbeidsplan for skuleåra.

Arbeidsoppgåver: Å f inna namnord i ei oppgjeven tekst, og setja dei i übunden eller bunden form eintal.

IV. Arbeidsplan for klassene. › 3. klasse. › Å kunne føre substantivet tilbake til übestemt og bestemt form

Å kunne føre substantivet tilbake til übestemt og bestemt form entall ved hjelp av den übestemte og bestemte artikkel. Å finne substantivets kjønn ved hjelp av den übestemte artikkel. Å kunne føre verbene tilbake til infinitiv ved hjelp av infinitivsmerket å.

5. Grammatikk: Ordklasser: De alminneligste pronomen: personlige pronomen, refleksivt pronomen seg, eiendomspronomen, relativt pronomen som, ubestemt pronomen (B: all og noen — N: all og

5. Grammatikk: En gjennomgår alle ordklasser i sammenheng.

111. Norsk. › IV. Arbeidsplan for skuleåra.

Nye arbeidsoppgåver: Å laga to jamstelte setningar med eit fastsett innhald av setningsleder. Å laga to setningar, ei undersetning og ei hovudsetning.

111. Norsk. › IV. Arbeidsplan for skuleåra.

… (og å). Å jamstella namnord, gjerningsord og setningsleder. Dei tre hovudtidene til gjerningsorda: notid, fortid og framtid (i aktiv). Å dela setninga i subjektsdel og predikatsdel. Arbeidsoppgåver: Å finna namnorda i ei oppgåve. Å setja alle namnorda i ei oppgåve i ei viss oppgjeven form. Å samla namnorda i ei oppgåve i grupper etter kjønnet. Å skriva alle namnorda i …

5., 6. og 7. skuleåret skal elevane læra å bruke dei namn som er oppførde her og som ikkje står i parentes.

III. Norsk › IV. Arbeidsplan for klassene. › 6. klasse.

5. Grammatikk: £« gjennomgår alle ordklasser i sammenheng.

111. Norsk. › IV. Arbeidsplan for skuleåra.

Kvar einskild bøyingsform av orda bør ein, når ein lærer borna dei, handsama som eit sjølvstendig ord: N: gut — guten — gutar — gutane, lesa — les, stygg — stygt — B: gutt — gutten — gutter — guttene, lese — leser, stygg — stygt.

111. Norsk. › IV. Arbeidsplan for skuleåra.

Undersetninga skal dela hovud- setninga i to (70 — 80).

111. Norsk» › IV. Arbeidsplan for klassene. › 5. klasse.

Å skrive ord ien oppgave i bestemte bøyingsformer.

III. Norsk › IV. Arbeidsplan for klassene. › 7. klasse.

… Utfyllende lesing: Bøker. Faglitteratur. 3. Rettskriving: Nødvendig repetisjon av rettskrivingslæren. 4. Stilskriving: Fristil. Gruppestil. Telegramstil. Lysinger. Søknader. Organisasjon — møtereferater. Ordningen av klassetilstellinger (program, plakater) m. v. 5. Grammatikk: Repetisjon av grammatikken. Nytt: omsynsledd, tidsledd, stedsledd, målsledd, apposisjon. Arbeidsoppgåver: se 6. skoleår. 6. Skilletegn: Komma for å skille ut apposisjon, tankestrek, og kolon foran oppregning, — ellers som i 6. …

Arbeidsoppgaver: Som 5. klasse.

111. Norsk. › I. Mål. › 6. Dei grammatiske nemningane.

/ 5., 6. og 7. skuleåret skal elevane læra å bruka dei namn som er førde opp her og som ikkje står i parentes.

111. Norsk. › I. Mål. › 6. Dei grammatiske nemningane.

I 3. og 4. skuleåret kan ein bruka norske og latinske grammatikalske nemningar som ein vil.

111. Norsk» › 4. skoleår › Grammatikk.

1 5., 6. og 7. klasse skal elevene lære å bruke de navn som er ført opp nedenfor og som ikke står i parentes.

III. Norsk. › IV. Arbeidsplan for skuleåra.

Undersetninga skal dela hovudsetninga i lo (70 —80).

5. Grammatikk: Elevane skal kjenna att namnord og gjerningsord. Å kunna føra namnordet attende til ubunden og bunden form eintal med hjelp av den ubundne

111. Norsk. › I. Mål. › Innleiing. › 4. Grammatikk.

I grammatikkopplæringa har det serleg mykje å seia at dei ymse grammatiske omgrepa fyrst blir lærde når elevane har føresetnader for å eigna til seg stoffet.

IV. Arbeidsplan for klassene. › 7. klasse.

5. Grammatikk: Repetisjon av grammatikken. Nytt: omsynsledd, tidsledd, stedsledd, målsledd, apposisjon.

IV. Arbeidsplan for klassene. › 6. klasse.

62 skifter grammatisk funksjon: den, da, når, osv. Verbets tider i passiv 1 . Sideordnede setninger. Hovedsetning og bisetning. Arbeidsoppgaver: Som …

5. Grammatikk: En gjennomgår alle ordklasser i sammenheng.

Dei tre hovudtidene til gjerningsorda: notid, fortid og framtid (i aktiv). Å dela setninga i subjektsdel og predikatsdel.

III. Norsk. › II. Minstekrav. 1 › 6. Dei grammatiske nemningane.

I 3. og 4, skuleåret kan ein bruka norske og latinske grammatikalske nemningar som ein vil.

5. Grammatikk: Repetisjon av grammatikken. Nytt: omsynsledd, tidsledd, stedsledd, målsledd, apposisjon.

111. Norsk. › IV. Arbeidsplan for skuleåra.

5. Grammatikk: Ordklasser: Pronomen ein vanleg råkar på: personlege pronomen, refleksivt pronomen seg, dei ymse eigedomspronomen, relativt pronomen som, übundne pronomen (N: all og nokon — B: all og noen).

111. Norsk» › ill. Rettleiing. › 1. Innleiing, › 4. Grammatikk.

I grammatikkopplæringa har det særlig stor betydning at de ymse grammatiske begreper først blir lært når elevene har forutsetninger for å

111. Norsk. › IV. Arbeidsplan for skuleåra.

Serleg legg ein seg om å få borna til å veita støe i vanlege ord som skifter grammatisk funksjon: den, då, når, osb.

III. Norsk. › II. Minstekrav. 1 › Innleiing. › 4. Grammatikk.

Ein brukar både munnleg og sicriftleg analyse. Med den skriftlege analysa kan ein mel. a. pa stutt tid tå greie på kva alle elevane 1 klassa kan og skjønar av det som er gjennomgått.

5. Grammatikk: Ordklasser: Pronomen ein vanleg råkar på: personlege pronomen, refleksivt pronomen seg, dei ymse eigedomspronomen, relativt pronomen som, ubundne pronomen (N: all og nokon

111. Norsk. › IV. Arbeidsplan for skuleåra.

… oppgåve for heile klassa. Borna illustrerer stilane sine. 5. Grammatikk: Å bøya namnordet i eintal og fleirtal. Den übundne og den bundne artikkelen. Dei tre kjønna. Det jamstellande bindeordet og (og — å). Å jamstella naranord, gjerningsord og setningsleder. Dei tre hovudtidene til gjerning sorda: notid, fortid og framtid (i aktiv). Å dela setninga i subjektsdel og predikatsdel. Arbeidsoppgåver: Å …

III. Norsk. › II. Minstekrav. › Innleiing. › 4. Grammatikk.

Opplæringa må vera mest mogeleg klår og konkret. På dei fyrste, grunnleggjande stega bør læraren gjera emnet klårt med å nytta bruksting, bilete og tavleteikning. Ein brukar både munnleg og skriftleg analyse.

111. Norsk» › IV. Arbeidsplan for klassene. › 4. klasse.

… Sideordnende konjunksjon og (og —å). Sideordning ay substantiver, verb og setningsdeler. Verbets tre hovedtider: nåtid, fortid, framtid (i aktiv). Deling av setningen i subjektsdel og predikatsdel. Arbeidsoppgåver: Å finne substantivene i en oppgave. Å sette alle substantiver i en oppgave i en bestemt oppgitt form. Å samle substantivene i en oppgave i grupper etter kjønn. Å skrive alle substantiver i …

III. Norsk. › IV. Arbeidsplan for skuleåra.

5. Grammatikk: Å ta opp att heile grammatikken. Nytt: omsynsled, tid-led, stadled, apposisjon, mål-led.

111. Norsk. › IV. Arbeidsplan for skuleåra.

… (N: all og nokon — B: all og noen). — Jamstellande bindeord men, og, for. Talord. Adjektiv. Den bundne artikkelen. U sjølvstendige verb. Preposisjon. Setning sleder: Subjekt. Predikat. Komplement. Objekt. Arbeidsoppgåver: Å samla orda i grupper etter ordklasser. Å skriva ord i ei oppgåve i fastsette bøyingsformer. Å skriva setningar med oppgjevne setningsleder. Døme: Skriv ei setning med to subjekt …

III. Norsk. › IV. Arbeidsplan for skuleåra.

5. Grammatikk: Elevane skal kjenna att namnord og gjerningsord.

III. Norsk. › II. Minstekrav. 1

2 4. Grammatikk. Når borna sluttar 7. skuleåret, skal dei kjenna (70 —75): a) ordklassene med bøyingsformene. Tider av verbet: aktiv: presens, perfektum, imperfektum, pluskvamperfektum, futurum. passiv: presens, perfektum, imperfektum, pluskvamperfektum. b) setningsledene — subjekt, predikat, objekt, komplement, omsynsled.

III. Norsk. › IV. Arbeidsplan for skuleåra.

5. Grammatikk; Elevane skal kjenna att namnord og gjerningsord.

aktiv: presens, perfektum, imperfektum, pluskvamperfektum, futurum.

111. Norsk. › IV. Arbeidsplan for skuleåra.

… eigedomspronomen, relativt pronomen som, übundne pronomen (N: all og nokon — B: all og noen). — Jamstellande bindeord men, og, for. Talord. Adjektiv. Den bundne artikkelen. U sjølvstendige verb. Preposisjon. Setning sleder: Subjekt. Predikat. Komplement. Objekt. Arbeidsoppgåver: Å samla orda i grupper etter ordklasser. Å skriva ord i ei oppgåve i fastsette bøyingsformer. Å skriva setningar med oppgjevne setningsleder. Døme: …

Å kunna føra verba attende til infinitiv med hjelp av infinitivmerket å.

111. Norsk. › I. Mål.

… å bruka for mykje av «resonnerande oppgåver». 2 4. Grammatikk. Når borna sluttar 7. skuleåret, skal dei kjenna (70—75): a) ordklassene med bøyingsformene. Tider av verbet: aktiv: presens, perfektum, imperfektum, pluskvamper- fektum, futurum. passiv: presens, perfektum, imperfektum, pluskvamper- fektum. b) setningsledene — subjekt, predikat, objekt, komplement, omsynsled. 1 I Hans Beryersen: Arbeidsopgaver i rettskrivning er det sett opp eit ord-

111. Norsk. › I. Mål.

4) N: e — æ, o — å, u — o; B: sk, sj, kj, k, kkj,; B: gj, g, hj, 5) N: og— å, at— att; B: og— å.

111. Norsk. › IV. Arbeidsplan for skuleåra.

2. Lesing — i dette og dei skuleåra som etter kjem, skal elevane få øving i å lesa både bokmål og nynorsk, a.

111. Norsk. › IV. Arbeidsplan for skuleåra.

N: kj, kkj, ki, ky, kei, køy, skj, ski, sky, skei, skøy, sj, gj, ggj, gi, gy, gei, gøy, j — B: kj, ki, ky, skj, ski, sky, sj, gj, gi, gy, j.

111. Norsk. › I. Mål.

… sj, kj, k, kkj; B: gj, g, hj, lj, j, skj, sj, kj, k. 4. N: e—æ, o—å, u —o; B: hv —v, e—æ, o—å, u—o. 5. N: og—å, at —att; B: og—å. 6. B: hver —vær, hvert—vært, får—for, viste—visste, hvis —viss —vis. N tyder nynorsk og B bokmål. Der det ikkje står noko serleg teikn, gjeld det båe målformer. …

111. Norsk» › IV. Arbeidsplan for klassene. › 4. klasse.

2. Lesing i denne og de følgende klasser skal elevene få øving i å lese både bokmål og nynorsk.