Norsk språk

Grammatikk: Å bøya namnordet i eintal og fleirtal. Den ubundne og den bundne artikkelen. Dei tre kjønna.

111. Norsk. › IV. Arbeidsplan for skuleåra.

Arbeidsoppgåver: Å finna namnord i ei oppgjeven tekst, og setja dei i übunden eller bunden form eintal. Å finna gjerningsord i ei oppgjeven tekst og føra dei attende til infinitivforma med hjelp av infinitivmerket (70 —80).

111. Norsk. › IV. Arbeidsplan for skuleåra.

Å kunna føra namnordet attende til übunden og bun- den form eintal med hjelp av den übundne og bundne artikkelen.

111. Norsk. › IV. Arbeidsplan for skuleåra.

Å finna gjerningsord i ei oppgjeven tekst og føra dei attende til infinitivforma med hjelp av infinitivmerket (70 —80).

111. Norsk» › IV. Arbeidsplan for klassene. › 5. klasse.

… alminneligste pronomen: personlige pronomen, refleksivt pronomen seg, eiendomspronomen, relativt pronomen som, übestemt pronomen (B: all og noen —N: all og nokon). Sideordnende konjunksjoner men og for. Tallord. Adjektiv. Den bestemte artikkel. Uselvstendige verb. Preposisjon. Setningsdeler: Subjekt. Predikat. Komplement . Objekt. Arbeidsoppgåver: Å samle ordene i en oppgave i grupper etter ordklasser. Å skrive ord ien oppgave i bestemte bøyingsformer. Å …

111. Norsk» › IV. Arbeidsplan for klassene. › 5. klasse.

… refleksivt pronomen seg, eiendomspronomen, relativt pronomen som, übestemt pronomen (B: all og noen —N: all og nokon). Sideordnende konjunksjoner men og for. Tallord. Adjektiv. Den bestemte artikkel. Uselvstendige verb. Preposisjon. Setningsdeler: Subjekt. Predikat. Komplement . Objekt. Arbeidsoppgåver: Å samle ordene i en oppgave i grupper etter ordklasser. Å skrive ord ien oppgave i bestemte bøyingsformer. Å skrive setninger med oppgitte …

Ein må ikkje bruka dei grammatiske namna på dette steget.

111. Norsk» › IV. Arbeidsplan for klassene. › 6. klasse.

Nye arbeidsoppgåver; Lag to sideordnede setninger med bestemt innhold av setningsdeler.

III. Norsk › IV. Arbeidsplan for klassene. › 2. klasse.

En bør ikke bruke de grammatiske navn på dette trin.

111. Norsk. › I. Mål. › Innleiing. › 4. Grammatikk.

Å ta til for tidleg med dette stoffet er uheldig på fleire måtar.

Verbets tre hovedtider: nåtid, fortid, framtid (i aktiv).

Adjektiv (egenskapsord), adverb(ium), aktiv, apposisjon, art/kkel, bisetning, egennavn, eiendomspronomen, felleskjønn, futwrum (framtid), gradbøying, grunntall, hankjønn, hovedsetning, hunkjønn, /mperfektum (fortid), imperativ, inf/nitiv, interjeksjon (utropsord), intetkjønn, komplement,

IV. Arbeidsplan for klassene. › 4. klasse.

6. Grammatikk: Bøyingsformer av substantivet i entall og flertall. Den übestemte og den bestemte artikkel. De tre kjønn. Sideordnende konjunksjon og (og—å). Sideordning av substantiver, verb og setningsdeler. Verbets tre hovedtider: nåtid, fortid, framtid (i aktiv). Deling av setningen i subjektsdel og predikatsdel.

III. Norsk › IV. Arbeidsplan for klassene. › 4. klasse.

6. Grammatikk: Bøyingsformer av substantivet i entall og flertall. Den ubestemte og den bestemte artikkel. De tre kjønn. Sideordnende konjunksjon og (og—å). Sideordning av substantiver, verb og setningsdeler. Verbets tre hovedtider: nåtid, fortid, framtid (i aktiv). Deling av setningen i subjektsdel og predikatsdel.

111. Norsk. › IV. Arbeidsplan for skuleåra.

… i samanheng. Serleg legg ein vinn på å få borna til å bli støe i vanlege ord som skifter grammatisk funksjon: den, då, når, osb. Passivtidene av verbet. l Jamstelte setningar. Hovudsetning og undersetning. Arbeidsoppgåver: Som 5. skuleåret. Nye arbeidsoppgåver: Å laga to jamstelte setningar med eit fastsett innhald av setningsleder. Å laga to setningar, ei undersetning og ei hovudsetning. …

IV. Arbeidsplan for klassene. › 5. klasse.

5. Grammatikk: Ordklasser: De alminneligste pronomen: personlige pronomen, refleksivt pronomen seg, eiendomspronomen, relativt pronomen som, übestemt pronomen (B: all og noen — N: all og nokon). Sideordnende konjunksjoner men og for. Tallord. Adjektiv. Den bestemte artikkel. Uselvstendige verb. Preposisjon. Setningsdeler: Subjekt. Predikat. Komplement. Objekt.

111. Norsk» › IV. Arbeidsplan for klassene. › 4. klasse.

Å skrive alle substantiver i et lite stykke i alle bøyingsformer.

111. Norsk. › I. Mål.

15., 6. og 7. skuleåret skal elevane leer a å bruke dei namn som er oppførde her og som ikkje står i parentes.

a. ordklassene med bøyingsformene. Tider av verbet: aktiv: presens, perfektum, imperfektum, pluskvamperfektum, futurum. passiv: presens, perfektum, imperfektum, pluskvamperfektum. b. setningsledene — subjekt, predikat, objekt, komplement,

adjektiv (egenskapsord), adverb(ium), aktiv, apposisjon, art/kkel, bisetning, egennavn, eiendomspronomen, felleskjønn, futurum (framtid), gradbøying, grunntall, hankjønn, hovedsetning, hunkjønn, imperfektum (fortid), imperativ, inf/nitiv, interjeksjon (utropsord), intetkjønn, komplement,

Eks.: Å finne ordklasser eller setningsdeler.

III. Norsk. › IV. Arbeidsplan for skuleåra.

Å kunna føra verba attende til infinitiv med hjelp av infinitivmerket å.

IV. Arbeidsplan for klassene. › 6. klasse.

Arbeidsoppgåver: Som 5. klasse. Nye arbeidsoppgåver: Lag to sideordnede setninger med bestemt innhold av setningsdeler. Lag to setninger, en bisetning og en hovedsetning.

111. Norsk. › IV. Arbeidsplan for skuleåra.

… på: personlege pronomen, refleksivt pronomen seg, dei ymse eigedomspronomen, relativt pronomen som, übundne pronomen (N: all og nokon — B: all og noen). — Jamstellande bindeord men, og, for. Talord. Adjektiv. Den bundne artikkelen. U sjølvstendige verb. Preposisjon. Setning sleder: Subjekt. Predikat. Komplement. Objekt. Arbeidsoppgåver: Å samla orda i grupper etter ordklasser. Å skriva ord i ei oppgåve i fastsette …

111. Norsk. › 111. Rettleiing. › Innleiing. › 4. Grammatikk.

Med den skriftlege analysa kan ein mel. a. på stutt tid få greie på kva alle elevane i klassa kan og skjønar av det som er gjennomgått.

Adjektiv (eigenskapsord, adverb(ium), aktiv, apposisjon, artikkel, eigedomspronomen, futurum (framtid), gradbøying, grunntal, hankjønn,hokjønn, hovudsetning, imperfektum (fortid), imperativ, infinitiv, inkjekjønn, interjeksjon (ropeord), komplement, konjunksjon (bindeord), mål-led, objekt,

111. Norsk» › IV. Arbeidsplan for klassene. › 5. klasse.

… pronomen seg, eiendomspronomen, relativt pronomen som, übestemt pronomen (B: all og noen —N: all og nokon). Sideordnende konjunksjoner men og for. Tallord. Adjektiv. Den bestemte artikkel. Uselvstendige verb. Preposisjon. Setningsdeler: Subjekt. Predikat. Komplement . Objekt. Arbeidsoppgåver: Å samle ordene i en oppgave i grupper etter ordklasser. Å skrive ord ien oppgave i bestemte bøyingsformer. Å skrive setninger med oppgitte setningsdeler. …

III. Norsk › IV. Arbeidsplan for klassene. › 6. klasse.

5. Grammatikk: £« gjennomgår alle ordklasser i sammenheng.

111. Norsk. › 111. Rettleiing. › Innleiing. › 4. Grammatikk.

… skriftlege analysen kan ein m. a. på stutt tid få greie på kva alle elevane i klassa kan og skjønar av det som er gjennomgått. Arbeidsoppgåver. Døme: Å finna ordklasser eller setningsleder. Å gruppera orda i ei oppgåve etter ordklasser og i fastsette bøyingsformer. Å laga setningar med namngjevne setningsleder. Opplæringa i grammatikk ligg sers godt til rettes for gruppearbeid …

111. Norsk. › IV. Arbeidsplan for skuleåra.

… det som interesserer dei. Berre reint unnataksvis gjev læraren same oppgåve for heile klassa. Borna illustrerer stilane sine. 5. Grammatikk: Å bøya namnordet i eintal og fleirtal. Den übundne og den bundne artikkelen. Dei tre kjønna. Det jamstellande bindeordet og (og — å). Å jamstella naranord, gjerningsord og setningsleder. Dei tre hovudtidene til gjerning sorda: notid, fortid og framtid (i …

IV. Arbeidsplan for klassene. › 5. klasse.

… verb. Preposisjon. Setningsdeler: Subjekt. Predikat. Komplement. Objekt. Arbeidsoppgaver: Å samle ordene i en oppgave i grupper etter ordklasser. Å skrive ord i en oppgave i bestemte bøyingsformer. Å skrive setninger med oppgitte setningsdeler. (Eks. : Skriv en setning med to subjekter og ett predikat. Skriv en setning med ett subjekt og to predikater. Skriv en setning med subjekt, predikat og …

111. Norsk. › IV. Arbeidsplan for skuleåra.

Døme: Skriv ei setning med to subjekt og eitt predikat.

Å samle samme slag setningsdeler i grupper.

Å samla orda i grupper etter ordklasser.

III. Norsk. › IV. Arbeidsplan for skuleåra.

Å kunna føra namnordet attende til ubunden og bunden form eintal med hjelp av den ubundne og bundne artikkelen.

III. Norsk. › IV. Arbeidsplan for skuleåra.

6. Førebuande grammatikkopplæring. Øving i å sjå eitt og same ordet i ulike former. Ein må ikkje bruka dei grammatiske namna på dette steget.

111. Norsk. › IV. Arbeidsplan for skuleåra.

Dei tre hovudtidene til gjerningsorda: notid, fortid og framtid (i aktiv).

Sideordnende konjunksjon og (og—å).

I. Mål. › 4. skoleår 150—200 ord pr. minutt.

4. Grammatikk. Ved slutten av 7. klasse skal elevene kjenne (75 —80) a. ordklassene med bøyingsformene. Av verbets tider: aktiv: presens, perfektum, imperfektum, pluskvamperfektum, futurum. passiv: presens, perfektum, imperfektum, pluskvamperfektum b. setningsdelene — subjekt, predikat, objekt, komplement, omsynsledd. Sideordnede setninger, hovedsetninger og bisetninger.

111. Norsk» › 4. skoleår › Grammatikk.

Ved slutten av 7. klasse skal elevene kjenne (75—80): a) ordklassene med bøyingsformene. Av verbets tider: aktiv: presens, perfektum, imperfektum, pluskvamperfektum, futurum. passiv: presens, perfektum, imperfektum, pluskvamperfektum. b) setningsdelene —• subjekt, predikat, objekt, komplement, omsynsledd. Sideordnede setninger, hovedsetninger og bisetninger. Skilletegn. Punktum, spørretegn, kolon og noenlunde riktig bruk av komma. Grammatiske navn. 13.0 g 4. skoleår kan en bruke norske …

III. Norsk. › II. Minstekrav.

2 4. Grammatikk. Når borna sluttar 7. skuleåret, skal dei kjenna (70 —75): a) ordklassene med bøyingsformene. Tider av verbet: aktiv: presens, perfektum, imperfektum, pluskvamper- fektum, futurum. passiv: presens, perfektum, imperfektum, pluskvamper- fektum.

111. Norsk. › I. Mål.

2 4. Grammatikk. Når borna sluttar 7. skuleåret, skal dei kjenna (70—75): a. ordklassene med bøyingsformene. Tider av verbet: aktiv: presens, perfektum, imperfektum, pluskvamperfektum, futurum. passiv: presens, perfektum, imperfektum, pluskvamperfektum. b. setningsledene subjekt, predikat, objekt, komplement, om- synsled. c. setningar sideordna setningar, hovudsetningar og undersetningar.

111. Norsk. › 111. Rettleiing. › Innleiing.

Læraren må ikkje la seg narra av at eit einskilt eller fleire born sit inne med eit ordforråd som er etter måten stort i høve til alderen.

111. Norsk. › 111. Rettleiing. › Innleiing.

Granskar han nøgnare etter, finn han jamnast at det sit ein flokk born i klassa, som ikkje heilt skjønar ord som kan vera heller vanlege.

III. Norsk › III. Rettleiing. › 1. Innleiing. › 3. Rettskriving

Synonyme r. Barnet finner ord som kan byttes om med andre ord som betyr omtrent det samme.

III. Norsk › III. Rettleiing. › 1. Innleiing. › 3. Rettskriving

Gruppering om saklig innhold. Eks.: Skriv navnet på kroppsdelene hos hesten. Skriv navnet på de redskaper en bruker når en gjør et bestemt arbeid.

I. Mål.

B: gj, g, hj, lj, j skj, sk, sj kj, k, —N: gj, g, ggj, hj, lj, j skj, sk, s kj, k, kkj, 4. B: kv, hv—v, e—æ, o—å, u—o, —N: e—æ, o—å, u—o.

I. Mål.

48 B betyr bokmål og ./V nynorsk. Der det ikke står hverken B eller N, gjelder det begge målformer.

III. Norsk. › II. Minstekrav. › Innleiing.

Morsmålet er eit levande uttrykk for kulturen til eit folk.

III. Norsk › III. Rettleiing. › 1. Innleiing.

Norskopplæringa skal vekke og utvikle språkkjensla og språkbevisstheten hos elevene og hjelpe dem til å forstå tanker og kjensler som har fått uttrykk i språket.