Historie

KAPITTEL 16 › DET NORSKE SAMFUNNET I FORANDRING

Hensikten med emnet er å skape oversikt over hvordan det norske samfunnet har endret seg fra 1700-tallet til i dag.

KAPITTEL 16 › VERDENSSAMFUNNET I FORANDRING

Emnet skal belyse sentrale utviklingstrekk og endringsprosesser i europeiske land og i andre deler av verden fra 1700-tallet og framover.

KAPITTEL 16 › VERDENSSAMFUNNET I FORANDRING

Omdannelser og ekspansjon: Europa fra 1700-tallet til første verdenskrig.

KAPITTEL 16 › DET NORSKE SAMFUNNET I FORANDRING

Norge i krig og krisetider: Norge under første verdenskrig. Mellomkrigstid. Nye samfunnsgrupper vil delta. Krig og okkupasjon.

KAPITTEL 16 › VERDENSSAMFUNNET I FORANDRING

Omdannelser og ekspansjon: Europa fra 1700-tallet til første verdenskrig.

KAPITTEL 16 › VERDENSSAMFUNNET I FORANDRING

… 1700-tallet til første verdenskrig. Økonomiske, sosiale, politiske og kulturelle endringer i ulike samfunnstyper og land. Revolusjoner. Kolonier og kolonimakter. Krig — krise — krig — maktbalanse: Fra første verdenskrig til «den kalde krigen»: Verdenskrigene. Endring i maktforhold mellom stater. Avkolonisering. Blokkdannelser. Supermakter og nye stormakter. Norge — nøytralt, okkupert og alliert. Menneskers skiftende livssituasjoner i ulike tidsavsnitt. Rike og fattige …

KAPITTEL 15 › MENNESKE OG SAMFUNN FØR OSS › 4.-6. klasse

Frå europeisk historie og verdshistorie: T.d. det gamle Hellas og Romarriket. Europa i høgmellomalderen og under dei store oppdagingane.

KAPITTEL 15 › MATERIALE, REISKAP OG TEKNIKK

Elevane må få litt innsikt i den rolla teknologien har spela i omforminga av samfunnet.

KAPITTEL 16 › SAMENE — EN URBEFOLKNING

En må gi oversikt over samenes historie fra ca 1700 og fram til i dag, med særlig vekt på forandringer som følge av storsamfunnets utvikling.

KAPITTEL 16 › NATURGRUNNLAG, NÆRINGS- OG ARBEIDSLIV OG ØKONOMI

En må belyse hvordan endringer i næringsstruktur og bosetting henger sammen med teknologisk og økonomisk utvikling, og har ført til gjennomgripende endringer for enkeltmennesker og for samfunnet.

KAPITTEL 16 › FRED OG INTERNASJONAL FORSTÅELSE

Elevene bør få trening i å søke etter årsaker til konflikter, og de må få innsikt i hvordan konflikter kan forebygges, bearbeides og løses, eventuelt hvordan en kan leve med konflikter.

KAPITTEL 15 › MENNESKE OG SAMFUNN FØR OSS

Utvalet av undervisningsemne treng ikkje følgja ein fast kronologi, men kan veksla mellom stoff frå ulike delemne.

KAPITTEL 15 › MENNESKE OG SAMFUNN FØR OSS › 4.-6. klasse

Lengdesnitt: Emne som syner historisk utvikling over lengre tid, t.d. bustaden, sjukdom, helsevern, familien, reisemåtar.

KAPITTEL 15 › RESSURSAR OG NÆRINGSLIV

Det er difor viktig at emnet tek opp kva ressursar er, og korleis dei har vore nytta gjennom tidene.

KAPITTEL 16 › LÆRESTOFF

I samfunnsfag må en forsøke å trekke opp hovedlinjer i samfunnsutviklingen etter år 1700.

KAPITTEL 16 › LÆRESTOFF

To av hovedemnene legger opp til en relativt bred og kronologisk behandling av utviklingen.

KAPITTEL 16 › LÆRESTOFF

I andre hovedemner vil det være aktuelt å ta utgangspunkt i et tema, og vise hvordan utviklingen på begrensede områder av samfunnet har funnet sted, over kortere eller lengre tid.

KAPITTEL 16 › DET NORSKE SAMFUNNET I FORANDRING

For å gi allsidig innsikt i forholdene i samfunnet, og for å få fram de store endringene som er skjedd, må en studere utviklingen som en bred, sammensatt prosess. En må se økonomiske, sosiale, politiske og kulturelle forhold i sammenheng i avgrensede tidsrom, men også gi tematisk avgrensede lengdesnitt.

KAPITTEL 16 › SAMENE — EN URBEFOLKNING

En må gi oversikt over samenes historie fra ca 1700 og fram til i dag, med særlig vekt på forandringer som følge av storsamfunnets utvikling.

KAPITTEL 16 › VERDENSSAMFUNNET I FORANDRING

Behandlingen av dagens internasjonale situasjon må gis historisk forankring.

KAPITTEL 16 › VERDENSSAMFUNNET I FORANDRING

Innenfor hver region bør viktige geografiske og historiske særtrekk og aktuelle samfunnsforhold sees i sammenheng.

KAPITTEL 16 › DET NORSKE SAMFUNNET I FORANDRING

Arbeidet med emnet skal hjelpe elevene til å forstå vår nasjonale egenart og bidra til å utvikle deres nasjonale identitet. Denne forståelsen må sees i sammenheng med en lokal og regional forankring, og et ønske om internasjonal forståelse.

KAPITTEL 15 › MENNESKE OG SAMFUNN FØR OSS

Gjennom arbeid med emnet skal elevane få kunnskap om levevis, tenkjemåte og samfunnstilhøve i tidlegare tider.

KAPITTEL 15 › MENNESKE OG SAMFUNN FØR OSS

Elevane må få møta ulike historiske kjelder, arbeida med dei og på den måten oppleva korleis historie blir til.

KAPITTEL 15 › EUROPA OG ANDRE VERDSDELAR

For fleire land er det naturleg å ta med trekk frå historia.

KAPITTEL 15 › MATERIALE, REISKAP OG TEKNIKK › 4.-6. klasse

177 1 2 — Mønsterplan for grunnskolen Teknikk og samfunn: Kva teknikken har å seia for samfunnet. Teknikk i historia og i andre samfunn. Gjennombrot for elektrisiteten. Ny teknologi, etiske problem.

KAPITTEL 16 › LÆRESTOFF

Lærestoffet i samfunnsfag er ordnet i hovedemner og delemner som er sammensatt av fagstoff fra geografi, historie og samfunnskunnskap.

KAPITTEL 16 › SAMENE — EN URBEFOLKNING

… skal gi alle elever kunnskaper om den samiske befolkning, og medvirke til å skape realistisk forståelse av og respekt for samene og deres kultur. En må gi oversikt over samenes historie fra ca 1700 og fram til i dag, med særlig vekt på forandringer som følge av storsamfunnets utvikling. Sammenhenger mellom naturgrunnlag og kultur og endringer i næringsliv og yrker …

KAPITTEL 16 › SAMENE — EN URBEFOLKNING

Sammenhenger mellom naturgrunnlag og kultur og endringer i næringsliv og yrker må også belyses.

KAPITTEL 16 › NATURGRUNNLAG, NÆRINGS- OG ARBEIDSLIV OG ØKONOMI

185 Arbeidet med dette hovedemnet bør sees i sammenheng med norsk økonomisk og sosial historie, jf. hovedemnet Det norske samfunnet i forandring.

KAPITTEL 16 › FRED OG INTERNASJONAL FORSTÅELSE

… og indirekte vold og konflikter — årsaker, konsekvenser og løsninger. Samarbeid og fellesskap, oppdragelse til fred. Fred og konflikter mellom nasjoner: Ulike typer av konflikter, konfliktanalyse og løsningsmodeller. Historiske og nåtidige eksempler. Stater og suverenitet. Folkerett. Internasjonal politikk: Øst — vest-konflikten, våpenkappløp og nedrustningsarbeid. Forsvar og forsvarsallianser. Nord — syd-konflikten, avhengighet og maktforhold. Framtid for jordens folk — arbeid for …

KAPITTEL 7 › SKRIFTFORMING

Elevane får noko kjennskap til skriftutviklinga i historisk samanheng.

KAPITTEL 15 › SAMEFOLKET — SÅMI ÅLBMOT › 4.-6. klasse

Sentrale kulturelement: Språk, dialektar. Duodji (handverk, husflid), klestradisjonar. Joik (folkemusikk), segner og forteljingar. Namngjeving, slektstradisjonar og slektsband.

KAPITTEL 7 › SPRÅKLÆRE

Oppover på klassestega får elevane høyra noko om korleis språk heng saman med makt og avmakt, og om korleis det stadig har vore strid om språkspørsmål og språknormering.

KAPITTEL 12 › EMNER › Språklære

Sentrale grammatiske begreper for innsikt i norsk språkstruktur, innsikt i likheter og forskjeller mellom norsk og morsmålet, og hjelp til arbeid med fremmedspråk. Tekstanalyse. Det norske språksamfunnet, bl.a. bakgrunnen for to offisielle skriftspråk og litt om norske dialekter.

KAPITTEL 15 › MENNESKE OG SAMFUNN FØR OSS › 4.-6. klasse

Historia rundt oss: Slektshistorie. Nokre sentrale trekk frå lokalhistorisk utvikling. Litt arbeid med historiske kjelder. Mytar og segner.

KAPITTEL 15 › MENNESKE OG SAMFUNN FØR OSS › 4.-6. klasse

Historia rundt oss: Slektshistorie. Nokre sentrale trekk frå lokalhistorisk utvikling. Litt arbeid med historiske kjelder. Mytar og segner.

KAPITTEL 15 › MENNESKE OG SAMFUNN FØR OSS › 1.-3. klasse

Historia rundt oss: Mi eiga historie. Frå heimstaden si historie. Mytar og segner. Høgtidsdagar.

KAPITTEL 15 › MENNESKE OG SAMFUNN FØR OSS › 1.-3. klasse

Historia rundt oss: Mi eiga historie. Frå heimstaden si historie. Mytar og segner. Høgtidsdagar.

KAPITTEL 15 › MENNESKE OG SAMFUNN FØR OSS

Lokalhistorisk arbeids- og tenkjemåte bør få brei plass i undervisninga på alle klassesteg.

KAPITTEL 15 › NOREG OG NORDEN › 4.-6. klasse

Vårt nære miljø: Framvekst — lokalhistorie. Korleis nærmiljøet fungerer i dag, karakteristiske trekk.

KAPITTEL 16 › Å STUDERE SAMFUNNET

Studier i og av lokalsamfunnet: Ekskursjoner og feltstudier. Lokalhistorie. Foreldrene som ressurs og samarbeidspartnere.

KAPITTEL 16 › INDIVID, FAMILIE OG LOKALSAMFUNN

En må belyse faktorer som virker inn på utformingen av et lokalsamfunn, og trekke sammenligninger med lokalsamfunn i tidligere tider og i andre land.

KAPITTEL 16 › INDIVID, FAMILIE OG LOKALSAMFUNN

Vårt lokalsamfunn før og nå: Arbeidsliv, kultur, styrings- og beslutningsprosesser.

KAPITTEL 16 › DET NORSKE SAMFUNNET I FORANDRING

Hovedvekten legges på vår nasjonale historie, samtidig som en søker å vise hvordan denne har gitt seg lokale uttrykk og kan knyttes til forhold i lokalsamfunnet.

KAPITTEL 16 › DET NORSKE SAMFUNNET I FORANDRING

Politisk utvikling — fra dansk provins til selvstendig kongedømme: Forspillet til 1814, 1814 og Grunnloven. Unionstid. Parlamentarisme. Unionsoppløsning.

KAPITTEL 16 › DET NORSKE SAMFUNNET I FORANDRING

Hovedvekten legges på vår nasjonale historie, samtidig som en søker å vise hvordan denne har gitt seg lokale uttrykk og kan knyttes til forhold i lokalsamfunnet.

KAPITTEL 16 › DET NORSKE SAMFUNNET I FORANDRING

En må også vise hvordan utviklingen i vårt eget land henger sammen med utviklingen i våre nordiske naboland, og i den vesteuropiske kulturkrets.

KAPITTEL 16 › DET NORSKE SAMFUNNET I FORANDRING

184 Verden og Norge: Norges plass i Norden, Europa, verden — samarbeid og pro- blemer gjennom tidene. Nasjonal kultur og egenart og påvirkning utenfra.

KAPITTEL 15 › MENNESKE OG SAMFUNN FØR OSS › 4.-6. klasse

Økonomisk vekst og ny utvikling frå 1 500-talet.