Håndskrift, staving og rettskriving

111. Norsk. › IV. Arbeidsplan for skuleåra.

… seige), bøyingsformer (N: brennabrende, stygg —stygt, mogen—mogne B: brenne—brente, stygg—stygt, moden —modne). Arbeidsoppgåver: Å finna ord med nemnd rettskriving. Setja skiljeteikn i ei oppgåve der desse teikna er "utelatne. Diktat. Utanåtavskrift. Avskrift. Stilskriving: Borna skriv om det som interesserer dei. Berre reint unnataksvis gjev læraren same oppgåve for heile klassa. Borna illustrerer stilane sine. Grammatikk: A bøya namnordet i eintal …

III. Norsk › IV. Arbeidsplan for klassene. › 3. klasse.

3. Rettskriving: 3 Reglene for e — æ, dobbelt- og enkeltkonsonant, ( B: hv), lang og kort å-lyd, diftonger, og deling av ord.

III. Norsk › III. Rettleiing. › 1. Innleiing. › 3. Rettskriving

Diktaten. For å spare tid kan en også bruke avkortede setninger, altså ikke sammenhengende fortellinger med mange øvingsord som ødelegger en god språkføring: Eks.: Ved repetisjon eller gjennomgåing 1 Barna lærer avskriften (noen setninger eller korte avsnitt) og skriver så uten å se i boka.

III. Norsk. › II. Minstekrav.

4 Etterrøknader har vist at i klasser der elevane har vanleg gode evner, vil dei kunna greia 70 —80 pst. jamtover av rettskrivingsvanskane når vanskane finst i ord som borna sjølve brukar i stilane sine — altså vanlege ord.

111. Norsk. › 111. Rettleiing. › Innleiing. › 3. Rettskriving.

Døme: Kvifor skriv vi å-lyden ulikt i ord som N: odd, bråna B: odd, tåle.

III. Norsk. › II. Minstekrav. 1

Etterrøknader har vist at borna i slutten på siste skuleåret skriv stilar på om lag 250 —300 ord, der ca. 90 pst. av orda er skrivne rett. (Ein tel då med alle orda, endå om dei finst fleire gonger i same stilen.

111. Norsk. › I. Mål.

Der det ikkje står noko serleg teikn, gjeld det båe målformer.

III. Norsk › II. Minstekrav. 2

290 —380 ord, og at de gjennomsnittlig skriver ca. 95 pst. av alle ordene riktig.

IV. Arbeidsplan for klassene. › 4. klasse.

… sj, gj, gi, gy, j, — N: kj, kkj, ki, ky, kei, køy, skj, ski, sky, skei, skøy, sj, gj, ggj, gi, gy, gei, gøy, j, B: hv, hj, — N: kj, kv i noen alminnelige ord, stum g (B: farlig, seige, — N: farleg, tidleg), bøyings- former (B: brenne —brente, stygg —stygt, moden—modne, — N: brenna—brende, stygg —stygt, mogen—mogne).

III. Norsk. › I. Mål.

å skriva greitt, naturlig og nokolunde målrett (og med nokolunde rette skiljeteikn) om emne som høyrer til røynsle- og kunnskapsområdet på alderssteget.

der ca. 90 pst. av orda er rett skrivne. (Ein tel då med alle orda, endå om dei finst fleire gonger i same stilen.

III. Norsk. › IV. Arbeidsplan for skuleåra.

Ordpensumet for klassa brukar ein både til lese- og skriveøvingar, og ein bør krevja det lært både med omsyn til lesing og rettskriving.

med mogleg godkjende ordpensa.¹ Elevane skal læra å bruka ei høveleg ordliste. (Alfabetet må dei læra utanåt.)

III. Norsk › IV. Arbeidsplan for klassene. › 3. klasse.

… og enkeltkonsonant, ( B: hv), lang og kort å-lyd, diftonger, og deling av ord. B: kj, ki, ky, 1 Minstekravene i rettskriving gjelder overalt bare de ord som er vanllgst, og som hører til ordpensumet for klassetrinet. 2 Dette gjelder alle klassetrin. 3 Både her og seinere gjelder det vesentlig bare ord som barna vanlig bruker. Se også merknad 1.

111. Norsk. › I. Mål.

Etterrøknader har vist at borna i slutten på siste skuleåret skriv stilar på om lag 250 —300 ord, der ca. 90 pst. av orda er rett skrivne.

III. Norsk. › II. Minstekrav.

5. Skiljeteikn: Punktum, spørjeteikn, kolon og nokolunde rett bruk av komma.

111. Norsk. › I. Mål.

Der det høver, er minstekrava serleg i rettskriving, grammatikk og i å bruka skiljeteikn sette med kursiv i arbeidsplanen.

I. Mål. › 4. skoleår 150—200 ord pr. minutt.

Punktum, spørretegn, kolon og noenlunde riktig bruk av komma.

I. Mål. › 4. skoleår 150—200 ord pr. minutt.

290 —380 ord, og at de gjennomsnittlig skriver ca. 95 pst. av alle ordene riktig.

III. Norsk. › II. Minstekrav. › 6. Dei grammatiske nemningane.

Der det høver, er minstekrava — serleg i rettskriving, grammatikk og i å bruka skiljeteikn — sette med kursiv i arbeidsplanen.

Forma på bokstavane og måten ein skriv dei på er i samsvar med etterrøknader ved Winnetka-skulen i Sambandsstatane og med kontrolletterrøknader ved Tøyen skule, Oslo

Barna får daglig øving i å skrive på veggtavla og finne igjen de samme ordene på plansjene

Formen av bokstavene og måten en skriver dem på er i samsvar med undersøkinger ved Winnetka-skolen i U.S.A. og med kontrollprøver ved Tøyen skole. Oslo.

Forma på bokstavane og måten ein skriv dei på er i samsvar med etterrøknader ved Winnetka-skulen i Sambandsstatane og med kontrolletterrøknader ved Tøyen skule, Oslo.