Håndskrift, staving og rettskriving

Norsk m/skriftforming › ARBEIDSMÅTER

Nederste kant av skriveboka kan ved loddrett skrift være omtrent parallell med bordkanten.

Norsk m/skriftforming › ARBEIDSMÅTER

Det lønner seg å innøve nye typer og sammenbindinger med skriveredskap som tvinger fram store former, og som tydelig viser hvordan bevegelsene blir utført.

Norsk m/skriftforming › ARBEIDSMÅTAR

Ved overgang frå trykkbokstavar til skrivebokstavar og sidan ved overgangen til samanhangande skrift er det viktig at læraren i samarbeid med elevane finn fram til det som er nytt, og legg til rette høvelege øvingar og arbeidsoppgåver.

Norsk m/skriftforming › ARBEIDSMÅTAR

Skriftvariantar og ulike skrifttypar bør elevane få kjennskap til på høgare steg, både som grunnlag for å velje ei personleg handskrift og som øving i å lese skrifta til

Norsk m/skriftforming › ARBEIDS- OG LÆRESTOFF

… for at elevene skal kunne utvikle ledige skrivebevegelser. Etter hvert prøver en å finne fram til en størrelse på bokstavene som faller naturlig for hver enkelt elev. Skrivebokstaver og sammenhengende skrift læres siden. Tidspunktet vil være avhengig av elevenes skrivemotoriske utvikling og av deres leseferdighet. I tredje skoleår regner en med at flertallet av elevene kan begynne å lære skrivebokstaver …

Norsk m/skriftforming › ARBEIDSMÅTAR

Dei fleste held blyanten eller penneskaftet mellom ytste leddet på langfingeren og tommelfingeren og med ytste leddet på peikefingeren laust ovanpå.

Norsk m/skriftforming › ARBEIDSMÅTAR

Ein skifter mellom rørsler med heile armen, håndledds og fingerrørsler, og gjer øvingane med og utan skrivereiskap.

Norsk m/skriftforming › ARBEIDSMÅTAR

Elevane vil da lettare utvikle naturleg pust, god kroppsholdning og leduge rørsler.

Norsk m/skriftforming › ARBEIDS- OG LÆRESTOFF

Når grunnformene er godt innlært, vil de fleste elevene ha interesse av å få kjennskap til andre skrifttyper og til skriftens historie for å ha bedre grunnlag for å vurdere og utvikle sin egen skrift.

Norsk m/skriftforming › ARBEIDSMÅTAR

Til vanleg vil det og vere lettast å skrive venstreskrå skrift for desse elevane.

Norsk m/skriftforming › ARBEIDSMÅTER

Blyanten eller penneholderen vil for de fleste bli holdt mellom langfingerens og tommelfingerens ytterste ledd med pekefingerens ytterste ledd løst ovenpå.

Norsk m/skriftforming › ARBEIDSMÅTAR

Førebuande skriveundervisning Elevane er svært ulike i skrivemotorisk utvikling når dei tek til på skolen.

Norsk m/skriftforming › ARBEIDSMÅTER

På alle trinn må en legge vekt på å gjøre skriveundervisningen gledes- og interessebetont.

Norsk m/skriftforming › ARBEIDSMÅTER

Skriveredskapet, som er rettet mer eller mindre oppover til høyre, hviler mot pekefingerens øverste ledd.

Norsk m/skriftforming › ARBEIDSMÅTAR

Ein del elevar treng ekstra hjelp for å kunne meistre dei grunnleggjande skriverørslene. I mange tilfelle kan dei leikast inn uavhengig av bokstavform og lyd.

Norsk m/skriftforming › ARBEIDSMÅTER

Selv om en må ta hensyn til de enkelte elevers personlige tempo, bør en ira 4. klassetrinn av forsøke å øke elevenes skrive - hastighet, men uten at dette fører til forsert og dårlig skrift.

Norsk m/skriftforming › ARBEIDSMÅTAR

Ein god blyant kan på dei fleste klassesteg høve godt til vanleg skrivearbeid.

Norsk m/skriftforming › ARBEIDS- OG LÆRESTOFF

… format, så elevane kan utvikle leduge skriverørsler. Etter kvart prøver ein å finne fram til ein storleik på bokstavane som fell naturleg for kvar einskild elev. Sidan lærer ein skrivebokstavar og samanhangande skrift. Tidspunktet er avhengig av den skrivemotoriske utviklinga og av leseevna til elevane. I tredje skoleåret reknar ein med at fleirtalet av elevane kan ta til å lære …

Norsk m/skriftforming › LÆREMIDLER

7. Plansjer med bokstavmodeller og tall, og lysbilder som viser detaljer i skriften, bindingsmåter, ordavstand, helling og annet.

Norsk m/skriftforming › ARBEIDSMÅTER

Men alle andre lærere som har fag hvor det skal skrives, må gjøre sitt til å fremme skriftkvaliteten.

Norsk m/skriftforming › ARBEIDSMÅTAR

I klasserom med vanlege pultsett må lærar og elev stadig syte for at uhøvelege storleikar blir bytte ut.

Norsk m/skriftforming › ARBEIDSMÅTER

I mange tilfeller kan de lekes inn uavhengig av bokstavform og lyd.

Norsk m/skriftforming › ARBEIDSMÅTER

Elevene bør oppmuntres til å ha god orden i alle skriftlige arbeider. De bør lære å sette opp spesielle oppgaver på en tiltalende måte. Når det gjelder slike arbeider, bør de velge bokstaver og skriveredskap som passer til teksten som skal skrives.

Norsk m/skriftforming › ARBEIDS- OG LÆRESTOFF

De må øves inn i stort format, for at elevene skal kunne utvikle ledige skrivebevegelser.

Norsk m/skriftforming › ARBEIDS- OG LÆRESTOFF

For de fleste vil høyrehellende skrift være naturlig og fremme skrivehastigheten.

Norsk m/skriftforming › ARBEIDS- OG LÆRESTOFF

Etter kvart prøver ein å finne fram til ein storleik på bokstavane som fell naturleg for kvar einskild elev.

Norsk m/skriftforming › ARBEIDS- OG LÆRESTOFF

For dei fleste vil høgrehallande skrift vere naturleg og fremme skrivefarten.

Norsk m/skriftforming › ARBEIDSMÅTER

Både forøvelsene og selve skriftformingen må i førstningen innskrenkes til korte perioder.

På grunnlag av målet for skriftforming og det som er omtala under arbeids- og lærestoff og arbeidsmåtar,

Norsk m/skriftforming › ARBEIDSMÅTAR

4. Kladdebøker, skrivebøker og skriveark av god kvalitet.

Skrifttypar til spesielle oppgåver som plakatar, diplom, diagram o.l. bør elevane fa lære når behovet melder seg. Det same gjeld ulike måtar å setje opp

Norsk m/skriftforming › ARBEIDSMÅTER

Til noen formål vil enkelte elever ha utbytte av å lære teknisk skrift.

Norsk m/skriftforming › ARBEIDSMÅTER

Under skrivningen og etter at en øvingsperiode er slutt, bør en stanse opp og ta tid til øvelser som gir avspenning.

Norsk m/skriftforming › ARBEIDS- OG LÆRESTOFF

Skriftformingen på dette trinn støtter lydinnlæringen, men den har også sin egen funksjon.

Norsk m/skriftforming › LÆRESTOFF › 6. Sidemålet

Skriftformingen går inn som en del av norskfaget.

Norsk m/skriftforming › ARBEIDSMÅTER

Hånden som ikke skriver, holdes på papiret og styrer det langsomt oppover etter som det blir skrevet på det nedover siden.

Norsk m/skriftforming › ARBEIDSMÅTAR

Når læraren skriv på tavla eller i bøkene til elevane, må han prøve å bruke ei klår, kultivert skrift.

Norsk m/skriftforming › ARBEIDS- OG LÆRESTOFF

De første bokstavene elevene lærer å skrive, bør være av samme type som bokstavene de lærer å lese.

Norsk m/skriftforming › ARBEIDSMÅTER › 5. Grunnformer til skrivebokstaver

5. Grunnformer til skrivebokstaver

Norsk m/skriftforming › ARBEIDSMÅTAR

Til visse formål vil somme elevar ha nytte av å lære teknisk skrift.

Norsk m/skriftforming › ARBEIDSMÅTAR

Skriveundervisninga vidare Når grunnskrifta er godt innøvd, kan læraren la elevane øve seg i å auke og minske skriftstorleiken til bruk for spesielle formål, t.d. stor skrift til overskrifter og til adresser på pakkar og lita skrift til utfylling av skjema, posttilvisingar 0.1.

Norsk m/skriftforming › LÆREMIDLER

1. Plastilin, garn, kartong, farger, lim og sakser til den forberedende skriveundervisning.

Norsk m/skriftforming › ARBEIDS- OG LÆRESTOFF

Samanhangande skrift tek utgangspunkt i grunnformene, som seinare kan varierast og utviklast.

Norsk m/skriftforming › ARBEIDSMÅTAR

Ofte vil ein venstreskoren penn eller kulepenn vere til hjelp, like eins eit grep godt oppe på skrivereiskapen.

Norsk m/skriftforming › ARBEIDSMÅTAR

I tilvenjingstida kan det vere til hjelp å halde ein liten ting i den handa som er ledig når ein skriv.

Norsk m/skriftforming › ARBEIDS- OG LÆRESTOFF

Når skrivedyktigheten øker, fører det til at den enkelte bokstav i et ord ikke blir det selvstendige tegn, slik som ved innlæringen.

Norsk m/skriftforming › ARBEIDS- OG LÆRESTOFF

Når grunnformene er godt innlærte, vil dei fleste elevane ha interesse av å få kjennskap til andre skrifttypar og til skrifthistorie, så dei kan ha betre grunnlag for å vurdere og utvikle si eiga skrift.

Norsk m/skriftforming › ARBEIDSMÅTER

… av teksten, til samspillet mellom tetthet og åpenhet mellom bokstavene og mellom ordene innbyrdes og til forholdet mellom tekst, illustrasjoner og dekor. Skriftforming og andre fag Norsklæreren har ansvaret for undervisningen i skriftforming. Men alle andre lærere som har fag hvor det skal skrives, må gjøre sitt til å fremme skriftkvaliteten. Når læreren skriver på tavla eller i elevenes bøker, …