Håndskrift, staving og rettskriving

Norsk m/skriftforming › ARBEIDSMÅTER

Skrivestilling Eleven bør sitte rett foran bordkanten og langt nok tilbake på stolen.

Norsk m/skriftforming › LÆREMIDLER

Til løkkeskrift trenger en kulespisspenn, til stolpeskrift en bredkantpenn eller formpenn.

Norsk m/skriftforming › ARBEIDSMÅTAR

Stolen er passeleg høg når elevane i naturleg sitjestilling har begge beina støtt på golvet.

Norsk m/skriftforming › ARBEIDSMÅTAR

Handa og ein del av underarmen skal kvile ledug på bordplata med veslefingersida ned.

Norsk m/skriftforming › VURDERING

Skrivefarten kan målast i bokstavar pr. korte tidsintervall.

Norsk m/skriftforming › ARBEIDSMÅTAR

Nedste kanten av skriveboka kan ved loddrett skrift vere om lag parallell med bordkanten.

Norsk m/skriftforming › ARBEIDSMÅTER › 3. Forberedende skriveundervisning

3. Forberedende skriveundervisning

Norsk m/skriftforming › ARBEIDSMÅTER

Rableøvelser, rytmiske øvelser, bordøvelser og liknende kommer som bevisste forøvelser til skrivning.

Norsk m/skriftforming › ARBEIDSMÅTER

For elever som skriver med venstre hånd, kan det være en fordel å legge arket slik at det heller til høyre.

Norsk m/skriftforming › ARBEIDSMÅTAR › 8. Ordning og oppsetjing

8. Ordning og oppsetjing

Norsk m/skriftforming › ARBEIDSMÅTAR

Sjølv om ein må ta omsyn til det personlege tempoet hos elevane, bør ein frå 4. klassesteget av prøve å auke skrivefarten, men utan at dette fører til forsert og dårleg skrift.

Norsk m/skriftforming › ARBEIDSMÅTAR › 5. Oppgåvehefte og oppgåvekort med gode

6. Kvar elev bør ha ein lausbladperm så han kan samle arbeid og skriftprøver gjennom året og frå år til år.

Norsk m/skriftforming › ARBEIDSMÅTAR

Elevane bør oppmuntrast til å ha god orden i alle skriftlege arbeid. Dei bør lære å setje opp særskilde oppgåver på ein tiltalande måte. Når det gjeld slike arbeid, bør dei velje bokstavar og skrivereiskapar som høver til teksten som skal skrivast.

Norsk m/skriftforming › ARBEIDSMÅTAR

Når sitjestillinga er rett, vil olbogen indikere høveleg bordhøgd.

Norsk m/skriftforming › ARBEIDSMÅTER

For en stor del av elevene er det heldig at de fra begynnelsen av lærer å skrive uten linjer.

Norsk m/skriftforming › ARBEIDSMÅTAR

For tidlege krav om skrivefart og for stor skrivemengd utan avbrot og kvilepausar vil skade handskrifta.

Norsk m/skriftforming › ARBEIDS- OG LÆRESTOFF

I tredje skoleår regner en med at flertallet av elevene kan begynne å lære skrivebokstaver med enkel grunnform, det vil si bokstaver som er lette å oppfatte og lette å forme.

Norsk m/skriftforming › ARBEIDSMÅTER › 9. Vurdering av skrift

9. Vurdering av skrift

Norsk m/skriftforming › ARBEIDSMÅTAR

Til lykkjeskrift treng ein kulespisspenn, til stolpeskrift ein brei kantpenn eller formpenn.

Norsk m/skriftforming › ARBEIDSMÅTAR

Øvinga kan like gjerne gå føre seg i lufta, på tavla eller på eit stort papirark som i skrivebøker.

Norsk m/skriftforming › ARBEIDSMÅTAR

Læraren må hjelpe kvar elev til å fa bokstavane så tydelege og pene som mogeleg ved å korrigere forma, forholdet mellom over-, under- og midtleddet og hallinga.

Norsk m/skriftforming › ARBEIDSMÅTAR

Handa som ikkje skriv, held papiret og styrer det sakte oppover etter som det blir skrive på det nedover sida.

Norsk m/skriftforming › VURDERING

Skriftstørrelsen bør være hensiktsmessig i forhold til funksjon og skriveredskap.

Norsk m/skriftforming › ARBEIDSMÅTER

Med utgangspunkt i de grunnformene som elevene har lært i sitt første skoleår, kan de ved å endre bokstavenes høyde, bredde og tykkelse og ved hjelp av forskjellige penner skape egnede bokstavformer til diplomer og plakater.

Norsk m/skriftforming › ARBEIDSMÅTAR

Ein bør bruke god tid på dei ulike delane av skriveundervisninga.

Norsk m/skriftforming › ARBEIDS- OG LÆRESTOFF

Når grunnformene er godt innlærte, vil dei fleste elevane ha interesse av å få kjennskap til andre skrifttypar og til skrifthistorie, så dei kan ha betre grunnlag for å vurdere og utvikle si eiga skrift.

Norsk m/skriftforming › ARBEIDSMÅTAR

Skrivestilling Eleven bør sitje rett framfor bordkanten og langt nok tilbake på stolen.

Norsk m/skriftforming › ARBEIDSMÅTAR

Men alle andre lærarar som har fag der det skal skrivast, må gjere sitt til å fremme skriftkvali teten.

Norsk m/skriftforming › ARBEIDSMÅTER

Den videre skriveundervisning Når grunnskriften er godt innøvd, kan læreren la elevene øve seg i å øke og minske skriftstørrelsen til bruk for spesielle formål, f. eks. stor skrift til overskrifter og til adresser på pakker og liten skrift til utfylling av skjemaer, postanvisninger og liknende.

Norsk m/skriftforming › ARBEIDSMÅTER

For tidlige krav om skrivehastighet og for stor skrivemengde uten avbrudd og hvilepauser vil skade håndskriften.

Norsk m/skriftforming › ARBEIDSMÅTAR

Eit krumt ryggstø skal gje stønad til krossbeinet i ryggen.

Norsk m/skriftforming › ARBEIDSMÅTER

En bør bruke god tid på de ulike deler av skriveundervisningen.

Norsk m/skriftforming › ARBEIDSMÅTER

Da vil skrivningen foregå ved at underarmen føres i bue ut fra albuleddet, mens underarmen ved loddrett skrift parallell-forskyves.

Norsk m/skriftforming › ARBEIDSMÅTAR

I tvilstilfelle må læraren observere vedkommande elev nøye og søkje råd hos dei føresette og skolepsykolog før eleven blir oppmuntra til å bruke ei bestemt hand.

Norsk m/skriftforming › ARBEIDSMÅTAR

Med utgangspunkt i dei grunnformene som elevane har lært i første skoleåret, kan dei ved å endre høgda, breidda og tjukna på bokstavane og ved hjelp av ymse slag pennar skape høvelege bokstavformer til diplom og plakatar.

Norsk m/skriftforming › ARBEIDSMÅTER

Er venstre hånd absolutt ledende, må eleven få lære å skrive med denne.

Norsk m/skriftforming › ARBEIDSMÅTER

En utilfredsstillende og avvikende håndskrift kan ha sin årsak i psykisk betingede spenninger.

Norsk m/skriftforming › ARBEIDSMÅTER › 2. Avspenningsbevegelser

2. Avspenningsbevegelser

Norsk m/skriftforming › ARBEIDS- OG LÆRESTOFF

Det samme gjelder forskjellige måter å sette opp den slags arbeider på.

Norsk m/skriftforming › ARBEIDSMÅTAR

Ved overgang frå trykkbokstavar til skrivebokstavar og sidan ved overgangen til samanhangande skrift er det viktig at læraren i samarbeid med elevane finn fram til det som er nytt, og legg til rette høvelege øvingar og arbeidsoppgåver.

Norsk m/skriftforming › ARBEIDSMÅTER

Grunnleggende skriveundervisning Et viktig moment ved de grunnleggende skriveøvelsene er at elevene får se skriftformingen bli utført.

Norsk m/skriftforming › ARBEIDSMÅTER

Det kan være en støtte under bokstavutformingen å si hvordan bevegelsen blir utført.

Norsk m/skriftforming › ARBEIDSMÅTER

Det vil vanligvis også være lettest å skrive venstreskrå skrift for disse elevene.

Norsk m/skriftforming › ARBEIDS- OG LÆRESTOFF

Disse gis siden mulighet for variasjon og utvikling.

Norsk m/skriftforming › VURDERING

Når læreren gir rettledning om skriften, gjelder det alltid å finne årsaken til dårlig skrift.

Norsk m/skriftforming › ARBEIDSMÅTAR

Læraren må vere merskam på at elevar som skriv med venstre hand, kan få ekstra vanskar med lyset på skrivearket, ved øving av samanhangande skrift og overgang til bruk av penn og blekk.

Norsk m/skriftforming › ARBEIDSMÅTAR

3. Kulespisspenn og pannepenn. Desse kan brukast til prydskrift og. Pannepenn høver godt for nybegynnarar. Til lykkjeskrift treng ein kulespisspenn, til stolpeskrift ein brei kantpenn eller formpenn. Trekkpapir og radérvatn. Pennar med nylonspiss og filtspiss, penslar og fargestiftar.

Norsk m/skriftforming › ARBEIDS- OG LÆRESTOFF

Dei må øvast inn i stort format, så elevane kan utvikle leduge skriverørsler.

Norsk m/skriftforming › ARBEIDSMÅTAR

Ei utilfredsstillande og avvikande handskrift kan ha si årsak i spenningar på psykisk grunnlag. Forholdet må ikkje undervurderast som slurv, men observerast og om nødvendig drøftast med dei føresette, skolelege og psykolog.