Tekstskaping og respons

Den förste skriftlige framstilling går hånd i hånd med leseopplæring og med tegning.

Når elevene har laget en tegning, bør de så snart de makter det, oppfordres til å skrive hva de har tegnet.

Det kan bli et ord, en setning og etterhånden en liten fortelling.

Den frie skriftlige framstilling bør ikke belastes med krav til form og korrekt rettskrivning.

Når selve skriftformingen etterhvert blir mekanisk, er det et mål for læreren at den frie muntlige form som elevene er blitt fortrolige med, skal smitte

NORSK. › FORSLAG TIL ARBEIDSPLANER, › Lærestoff . › Språklære :

… Videre Sving i skriftlig framstilling. I tillegg til Svinger i fri skriftlig framstilling …

i skriftlig framstilling. I tillegg til övinger i fri skriftlig framstilling bör elevene også få noe öving i praktisk skrivning, f.eks. referat, brev o.l.

Stoff fra naturfag og samfunnsfag vil ofte være velegnet til å öve opp og utvikle evnen til muntlig og skriftlig framstilling.

Da muntlig og skriftlig framstilling er ulike sider av en og samme funksjon, bør en samordne disse arbeidsformene.

Den glede som elevene vanligvis har av å fortelle, bør en prøve å overføre til også å gjelde skriftlige uttrykksmåter.

Informasjoner som elevene tilegner seg ved den daglige undervisning, bør en utnytte i den skriftlige framstilling.

Ofte vil det være hensiktsmessig å la elevene utføre enkle skriftlige arbeider i skisseform, gjerne med sakkunnskap som bakgrunnsstoff.

NORSK. › FORSLAG TIL ARBEIDSPLANER, › Lærestoff. › Språklære :

Muntlig og skriftlig analyse. Språkiekttagelse . Kjennskap til sidemålet. Skriftlige Svinger: ' Skriftlig framstilling til. ulikt bruk. Varierte oppgaver som stiller okte krav til selvstendighet, presisjon, saklighet og innlevelse. Dessuten oppgaver tilpasset det daglige livs behov. Instruksjon i kildebruk og bruk av bibliotek. Litteratur: Ved siden av lesebokene vil det være naturlig å trekke inn en del ungdoms- litteratur og …

NORSK. › FORSLAG TIL ARBEIDSPLANER, › Lærestoff. › Språklære :

Varierte oppgaver som stiller okte krav til selvstendighet, presisjon, saklighet og innlevelse.

NORSK. › FORSLAG TIL ARBEIDSPLANER, › Lærestoff. › Språklære :

… analyse. Språkiekttagelse . Kjennskap til sidemålet. Skriftlige Svinger: ' Skriftlig framstilling til. ulikt bruk. Varierte oppgaver som stiller okte krav til selvstendighet, presisjon, saklighet og innlevelse. Dessuten oppgaver tilpasset det daglige livs behov. Instruksjon i kildebruk og bruk av bibliotek. Litteratur: Ved siden av lesebokene vil det være naturlig å trekke inn en del ungdoms- litteratur og klassiske verker. Elevene …

Det er rimelig at det stilles stadig større krav til god skriftlig uttrykksform, men det formelle må heller ikke på dette trinn ta overhånd, slik

Elevene må få utfolde seg i skildrende stiler, men skal etter hvert få mer krevende oppgaver i sakprosa.

En del av disse oppgavene bør siktes inn mot det praktiske liv (korrespondanse, søknader osv.), andre skal gi øvelse i å gi en klar skriftlig

NORSK › 3. Arbeidsmåten.

Et lydband kan innspilles av elevene som en arbeidsbok, med tekst og lydillustrasjcner, og sem gruppearbeid vil det kunne aktivisere elever med de fcrskjelligste interesser og evner: litterære, kunstneriske, tekniske osv.

NORSK › 1. Generelle retningslinjer.

Likevel bør sansen for kvalitet kreve at elevene skriver om dersom arbeidet kan gjøres enda bedre.

NORSK › 3. Arbeidsmåten.

En må regne med at gjennomgåte Is© av stiler og andre skriftlige arbeider vil ta noe mer tid enn normalt, fordi en ikke kan bruke veggtavle for de sterkt svaksynte og blinde.

NORSK › 1. Generelle merknader. › 2. Krav.

b). Stilskriving, grammatikk, skilletegn, grammatiske navn. En viser til den van lige planen s. 57.

NORSK › 4. Arbeidsplan for klassene. › 3. klasse.

En gir barna små stiloppgåver om ting de har opplevd, f", eks. gjennom brev og gjerne som avslutning på små ekskurs ioner.

NORSK › 4. Arbeidsplan for klassene. › 5. klasse.

Det stilles større krav til stiløvingene når det gjelder innhold og ferm. Stilene oveiføres på vanlig skrivemaskin.

NORSK › 4. Arbeidsplan for klassene. › 6. klasse.

Stiler skrives, dels i punktskrift, dels på vanlig skrivemaskin.

SVAKSYNTE › Generelle merknader:

Skal elevene gi uttrykk for sine tanker, følelser og erfaringer i "skriftlig eller muntlig form, må det hos den enkelte bygges opp en førestillingsverden som er mest mulig omfangsrik og korrekt i detaljene.

SVAKSYNTE › Generelle merknader:

Slevene må komme så langt at de "ser", opplever det de skriver eller forteller muntlig.

NORSK

De ord og begreper som knytte r seg til selvopplevde ting i heimstadlære og forming, tas opp i norsktimene, hvor elevene lærer seg å gi uttrykk for det de har erfart både muntlig og skriftlig med et høvelig ordforråd og i lett forståelig tale.

NORSK › 1. Generelle merknader. › 2. Krav.

Elevene skal lære å uttrykke seg skriftlig både ved hjelp av punkt skri f tmaskin og vanlig skrivemaskin, gjøre notater med pren cg skrivetavle, skrive blokkskrift ved hjelp av skriverammen og sitt eget navnetrekk.

NORSK › 4. Arbeidsplan for klassene.

Så snart som mulig, skriver barna et lite brev til foreldrene.

NORSK › 4. Arbeidsplan for klassene. › 2. klasse.

… tilføyes ett ord, ord på lapper som settes sammen til setninger, og ved korte stykker med innhold som er lette å oppfatte for barna). d) . Skriving. En stiller nå større krav til skriving på punktskrif tmaskin og vanlig skrivemaskin når det gjelder fingersetning, jevn skrift, rolig og jevn takt (også for ordskiller). Barna skriver fortsatt brev (også til kamerater).

NORSK › 4. Arbeidsplan for klassene. › 3. klasse.

En stiller større krav til nøyaktighet i maskinskriving cg til oppstilling og orden (avsnitt, marg, overskrift).

NORSK › 4. Arbeidsplan for klassene. › 3. klasse.

En gir barna små stiloppgåver om ting de har opplevd, f", eks. gjennom brev og gjerne som avslutning på små ekskurs ioner.

NORSK › 4. Arbeidsplan for klassene. › 6. klasse.

Stiler skrives, dels i punktskrift, dels på vanlig skrivemaskin.

NORSK › 4. Arbeidsplan for klassene. › 6. klasse B.

Det legges nå mer arbeid i stiloppgåvene (også i grupper) særlig med tanke på klar og saklig framstilling.

NORSK › 1. Generelle retningslinjer.

146 c) Oppøving i en god og riktig skriftlig framstillingsmåte.

NORSK › 1. Generelle retningslinjer.

Det er derfor av stor betydning, rent praktisk, at elevene lærer å gi sine setninger den mest mulig riktige form før de settes på papiret.

NORSK › 3. Arbeidsmåten.

Ikke minst viktig er maskinen for de elever som skal ha mer praktisk norsk (brevskriving, søknader, fullmakter, kvitteringer o.l.).

HEIMSTADLÆRE. › 1. Mål.

… Å øve barna i å bruke sansene til å gjøre seg kjent med den verden som er omkring dem. 2. Å øve barna i muntlig fortelling, ymse småarbeid og skriftlig framstilling. 3. Å gi barna kjennskap til "heimstaden" (skolen og dens omgivelser natur og arbeidsliv - slik at det blir lagt et grunnlag for den senere opplæring i "samfunnsfag" og …

HEIMSTADLÆRE. › 111. Rettleiing. › 1. Generelle merknader.

Et ypperlig middel til aktivisering er også sangleker, dramatisering og fortelling, muntlig og skriftlig.

HEIMSTADLÆRE. › IV. Arbeidsolan for klassene. › 3. klasse.

Ting de kan ta med seg tilbake til skolen, bør undersøkes og fortelles (skrives) om senere.

2. I Modersmaal.

Denne Undervisning ledsages af skriftlige Øvelser (Afskrift, Diktat, Gjenfortælling), dels i Timen, dels hjemme.

KAPITTEL 7 › ARBEIDSMÅTAR

Skapande språkbruk kan knytast til tonar, fargar, form og rørsler. Eit bilete kan bli til dikt, eit dikt til bilete osv.

KAPITTEL 7 › GRUNNLEGGJANDE LESE- OG SKRIVEOPPLÆRING

Dei må få arbeida med biletstoff og teikna mykje — gjerne i samband med skriving.

KAPITTEL 7 › MUNNLEG BRUK AV SPRÅKET

Elevane får oppleva og skaffa seg røynsler med ulike dramatiske uttrykksmåtar som mime, rollespel, dokketeater og improvisasjon, og bruka dei saman med lyd, musikk og rørsler.

KAPITTEL 10 › SKRIFTLIG BRUK AV SPRÅKET

Enkle øvinger som å fullføre en setning, fylle inn ord, lage tekst til bilder, snakkebobler.

KAPITTEL 15 › KOMMUNIKASJON, UTTRYKKSFORMER OG MEDIA › 4.-6. klasse

… drama. Dokketeater, mime, dramatisering. Biletanalyse, biletkommunikasjon: Kva fortel bileta? Open og løynd bodskap. Verkemiddel, form og farge. Biletet i høve til det som er verkeleg. Massemedia: Innhald og form i ulike media. Dagspresse og vekepresse. Påverknad, reklame. Laga nyhendesendingar, eigne aviser og filmar. Informasjons- og datateknologi: Innsamling og behandling av data og informasjon. Litt om bruk av datateknologi i samfunnet.

KAPITTEL 7 › SKRIFTLEG BRUK AV SPRÅKET

Difor bør den som rettar og rettleier, prøva å gje råd om kva som er føremålstenleg for at bodskapen i teksten skal nå fram.

KAPITTEL 7 › SPRÅKLÆRE

I staden for å påvisa alle feil eller alle slags feil, bør læraren hjelpa eleven til å sjå det skriveproblemet som han eller ho strevar mest med til kvar tid.

KAPITTEL 7 › SIDEMÅLET

… utgangspunkt for den skriftlege sidemålsopplæringa. Tekstane må vera interessante, lett forståelege og visa eit levande skriftspråk. Elevane skriv korte svar på spørsmål til tekst, tekstar teikneseriar 0.1. Læraren rettar lite i byrjinga. Ordbruk, formverk m.m.: Elevane får etter kvart meir systematisk kjennskap til kva som skil dei to skriftmåla utan at det blir grammatisk drill og utfylling av ord i …