Elevaktive arbeidsformer

NORSK › 3. Arbeidsmåter. › 1. klasse.

Norskopplæringen tar til led enkle samtaler med barna om ting de har opplevd og som interessererjdem.

NORSK › 4. Arbeidsplan for klassene. › 3. klasse.

En trekker nå eleven mer aktivt inn i samtaler om opplevelser de har hatt, eller ting som er knyttettil undervisningsstoffet.

NORSK › 4. Arbeidsplan for klassene. › 5. klasse.

En fortsetter med samtaler og diskusjoner med innhold fra skolearbeidet, elevenes opplevelser eller fra boker og radioprogrammer som har vakt interesse.

NORSK › 4. Arbeidsplan for klassene. › 6. klasse.

a). Samtaler. En øker nå kravet til sammenhengende muntlig framstilling (greie ut om et kjent emne, f. eks. et klassebesøk, en bok, et radioprogram, en ekskursjon). Det legges vekt på god diskusjonsteknikk. b). Lesing. Elevene trenes ytterligere i "moderat kortskrift". En bør stimulere elevene i fritidslesing og gjøre dem godt kjent med skolens bibliotek. c). Skriving. Stiler skrives, dels i …

HEIMSTADLÆRE. › IV. Arbeidsolan for klassene. › 2. klasse.

Sette opp et garn i klassen og la fisken "sette seg fast" Arbeid: Samtale om fisking og annet arbeid i den forbindelse.

NORSK › 3. Arbeidsmåter. › 1. klasse.

En bør tidlig begynne med små rolleleker og enkel dramatisering.

NORSK › 4. Arbeidsplan for klassene. › 2. klasse.

Lærerens fortelling har fortsatt en bred plass ved siden av samtaler, rolleleik, dramatisering, rim og regler.

HEIMSTADLÆRE. › 111. Rettleiing. › 1. Generelle merknader.

Et ypperlig middel til aktivisering er også sangleker, dramatisering og fortelling, muntlig og skriftlig.

SAMFUNNSFAG.

Dette sammen med bilde band, film og gruppearbeider skaper den avveksling som er nødvendig.

NORSK › 4. Arbeidsplan for klassene. › 6. klasse B.

Det legges nå mer arbeid i stiloppgåvene (også i grupper) særlig med tanke på klar og saklig framstilling.

NORSK › 3. Arbeidsmåten.

Et lydband kan innspilles av elevene som en arbeidsbok, med tekst og lydillustrasjcner, og sem gruppearbeid vil det kunne aktivisere elever med de fcrskjelligste interesser og evner: litterære, kunstneriske, tekniske osv.

SAMFUNNSFAG. › I. MÅL. › 2. Fellesskapfølelsen.

Samfunns f agene må derfor, for ågi en kompensasjon for dette,gi elevene anledning til arbeid i mindre grupper og individuelt og til dels arbeid utenom skolen, slik at elevene får trening i å ta ansvar og blir ledet til å søke kontakt med andre og derved føle felleskap utover skolen og internatet.

4. I Geografi.

Læreren fæster Børnenes Opmerksomhed paa Naturgjenstandene omkring dem og vænner dem under Samtale om Dyr og Planter, Land og Vand, Berg og Dal, Bæk og Fos o. s. v. til at iagttage med Omhu og Nøiagtighed og opfatte de almindelige geografiske Udtryk.

4. I Geografi.

Hele Undervisningen mundtlig, og Læreren søger ved Spørgsmaal og Samtale at sikre sig, at Børnene opfatter og bevarer Indholdet.

KAPITTEL 7 › KOMMENTARAR

Det er og eit overordna siktemål med planen å verna om samtaleforma og dei levande talemålsvariantane.

KAPITTEL 7 › GRUNNLEGGJANDE LESE- OG SKRIVEOPPLÆRING

Samtale og dramatisering tek utgangspunkt i aktuelle situasjonar og samhandlingar.

KAPITTEL 7 › GRUNNLEGGJANDE LESE- OG SKRIVEOPPLÆRING

Difor må elevane etter kvart få hjelp til å velja kva dei vil sjå og lesa, og få høve til å snakka med vaksne om det dei har sett og lese.

KAPITTEL 7 › MUNNLEG BRUK AV SPRÅKET

Andre munnlege genrar: Elevane arbeider med ulike formelle munnlege aktivitetar som intervju, referat, møteleiing, diskusjon og foredrag.

KAPITTEL 7 › LITTERATUR

Elevane må få snakka om, lesa høgt for kvarandre, dramatisera, syngja og på andre måtar framføra det dei har lese — både innanfor og utanfor klasserommet.

KAPITTEL 7 › MEDIA

Elevane må få høve til å snakka om eigne medieopplevingar med ein vaksen, og få hjelp til å etterprøva dei bileta av røyndommen som har flimra forbi.

KAPITTEL 7 › MEDIA

… på det som ligg bak mediebodskapen. Ein del av arbeidet med media må elles vera å oppmuntra elevane til alternative aktivitetar som lesing av litteratur, dramatisering og samvære og samtale med andre. Dataspråk: Elevane må få syn for kva som er mogleg og ikkje mogleg innanfor informasjonsteknologien. Dei må sjå fagspråket (dataterminologien) og kommandospråket (instruksjonane til maskinen) som nyttige reiskapar, …

KAPITTEL 10 › ARBEIDSMÅTER

Også på de høyere klassetrinnene vil ferdigheter som er lært i arbeidet med morsmålet, være grunnlag for arbeidet med norsk, f.eks. å forfatte en tekst, lage et referat, bygge opp et foredrag, lede en diskusjon.

KAPITTEL 10 › MUNTLIG BRUK AV SPRÅKET › 4.-6. klasse

Samtale om egne erfaringer, opplevelser. Fortelle, beskrive. Samtale om andres fortellinger, bilder, tekster.

KAPITTEL 10 › MUNTLIG BRUK AV SPRÅKET › 7.-9. klasse

Tale: Gi uttrykk for tanker, følelser og meninger. Samtaler om film, medieprogrammer. Framføre dikt, holde foredrag, legge fram meninger, diskutere.

KAPITTEL 12 › ARBEIDSMÅTER

I den tidligste språkundervisningen bør en legge stor vekt på lyttetrening og samtaler med elevene om emner de er engasjert i, og språktreningen bør i stor grad knyttes til elevenes egen erfaringsverden og konkrete aktiviteter elevene tar del i på skolen.

KAPITTEL 12 › ARBEIDSMÅTER

De emnene som trekkes inn fra andre fag, bør bearbeides i samtaler om tekster og bilder, i rollespill, sang og tegning på en slik måte at elevene kan engasjere seg i stoffet.

KAPITTEL 12 › FERDIGHETER

Muntlig bruk av norsk Elevene må få øvelse i å forstå muntlige framstillinger om faglige og andre emner tilrettelagt for deres alderstrinn, og øvelse i å delta i samtaler om emner fra dagliglivet og faglige emner (f.eks.

KAPITTEL 15 › UTFORSKING AV OMGJEVNADENE › 4.-6. klasse

Prosjekt: Få øving og røynsle i å setja opp problemstillingar, planleggja og gjennomføra prosjekt. Samtala om resultata og vurdera arbeidsmåten.

KAPITTEL 15 › SAMSPEL OG SAMARBEID MELLOM MENNESKE

Med utgangspunkt i skulesamfunnet får dei trening i å utveksla meiningar og løysa konfliktar.

KAPITTEL 15 › EUROPA OG ANDRE VERDSDELAR › 1.-3. klasse

172 Vindauge mot verda: Samtale om land og tilhøve elevane kjenner, m.a. gjennom massemedia og reiser. Bruka globus og kart.

KAPITTEL 15 › MATERIALE, REISKAP OG TEKNIKK › 1.-3. klasse

Verktøy og apparat: Bruka enkelt handverktøy og diskutera verkemåten. Bruka elektriske apparat.

KAPITTEL 16 › ARBEIDSMÅTER OG LÆREMIDLER

Diskusjon og samtale er en viktig arbeidsform på alle klassetrinn.

KAPITTEL 16 › ARBEIDSMÅTER OG LÆREMIDLER

Spørsmål som elevene er opptatt av, og emner som de arbeider med, bør drøftes i klassen.

KAPITTEL 16 › ARBEIDSMÅTER OG LÆREMIDLER

Samtalen må ledes slik at den stimulerer til ettertanke, og øver opp evnen til å lytte til og vurdere det andre har å si.

KAPITTEL 16 › Å VÆRE UNG

En må drøfte med elevene de utfordringer og muligheter framtiden gir, og hvordan de kan være med og påvirke sin egen og medmenneskers framtid.

KAPITTEL 7 › ARBEIDSMÅTAR

Dramatisering kan trekkjast inn i dei fleste samanhengane.

KAPITTEL 7 › GRUNNLEGGJANDE LESE- OG SKRIVEOPPLÆRING

Samtale og dramatisering tek utgangspunkt i aktuelle situasjonar og samhandlingar.

KAPITTEL 7 › GRUNNLEGGJANDE LESE- OG SKRIVEOPPLÆRING

Dei må tidleg venja seg til å framføra det dei sjølve og andre har laga, t.d. ved song, opplesing og dramatisering.

KAPITTEL 7 › MUNNLEG BRUK AV SPRÅKET

Dramatisera: Drama byggjer på spel (agering) gjennom aktiv identifisering med tenkte figurar (roller) og situasjonar og gjev estetisk form til idear, førestellingar, kjensler og opplevingar.

KAPITTEL 7 › MUNNLEG BRUK AV SPRÅKET

Elevane får oppleva og skaffa seg røynsler med ulike dramatiske uttrykksmåtar som mime, rollespel, dokketeater og improvisasjon, og bruka dei saman med lyd, musikk og rørsler.

KAPITTEL 7 › MUNNLEG BRUK AV SPRÅKET

Gjennom dramatisering får elevane på mellomsteget og ungdomssteget etter kvart kjennskap til dramatisk formspråk og dramatiske uttrykksformer.

KAPITTEL 7 › MUNNLEG BRUK AV SPRÅKET

… improvisasjon, og bruka dei saman med lyd, musikk og rørsler. Gjennom dramatisering får elevane på mellomsteget og ungdomssteget etter kvart kjennskap til dramatisk formspråk og dramatiske uttrykksformer. Elevane bør få spela teater. Andre munnlege genrar: Elevane arbeider med ulike formelle munnlege aktivitetar som intervju, referat, møteleiing, diskusjon og foredrag. Slike aktivitetar går naturleg inn i klasse- og elevrådsarbeidet, og gjer …

KAPITTEL 7 › SKRIFTLEG BRUK AV SPRÅKET

Elevane skriv tekstar i ulike litterære genrar, skriv bok- og filmmeldingar og dramatiserer litteratur dei arbeider med.

KAPITTEL 7 › SPRÅKLÆRE

Rollespel kan vera tenleg for å få fram ulike sendar- og mottakarsituasjonar.

KAPITTEL 7 › LITTERATUR

Elevane må få snakka om, lesa høgt for kvarandre, dramatisera, syngja og på andre måtar framføra det dei har lese — både innanfor og utanfor klasserommet.

KAPITTEL 7 › LITTERATUR

Det vidarefører barn si naturlege læringsform, rolleleiken, og tek i bruk stemma, kroppen og andre uttrykksmiddel.

KAPITTEL 7 › LITTERATUR

Drama kan brukast i ulike fag og tverrfaglege arbeid.

KAPITTEL 7 › LITTERATUR

I norskundervisninga kan det t.d. brukast i samband med mytar, legender, eventyr, folkeviser og tekstar av ulike slag.

KAPITTEL 7 › MEDIA

Ein del av arbeidet med media må elles vera å oppmuntra elevane til alternative aktivitetar som lesing av litteratur, dramatisering og samvære og samtale med andre.

KAPITTEL 10 › ARBEIDSMÅTER

Gjennom sang, lek og rollespill arbeider elevene med språket i ulike sammenhenger.