Læremidler og valg av lærestoff

IV. Arbeidsplan for klassene. › 1. klasse.

Særlig viktig er det at de flinkere barn straks får en bok til utfyllende lesing når de klarer å lese på egen hand.

III. Norsk. › II. Minstekrav. 1 › Innleiing. › 2. Lesing.

Ein bør difor setja desse krava til eit lesebokverk: 1.

III. Norsk › III. Rettleiing. › 1. Innleiing.

Det vises her til Kirke- og undervisningsdepartementets katalog for barneboksamlinger og til publikasjoner fra barneavdelingen ved de større biblioteker — både med omsyn til ordningen av lesestuer og skolebibliotek, og til bruken av den klassiske barnelitteratur for ymse trin.

En vil også peke på at ett eller flere leseverk som ikke er innført til bruk i skolen, kan høve godt til utfyllende lesing.

Hver elev må ha ei illustrert lesebok i historie og ei høvelig bok til å føre inn arbeidsoppgavene i.

V. Historie. › I. Mål. › n. Minstekrav.

Noen eksempler på stoff som en skal ta med i undervisningen og i leseboka (minstekrav) skjematisk oversyn.

Utfyllende lesing: Små bøker med eventyr, kortere fortellinger eller bøker med lett, sammenhengende innhold.

11. Minstekrav.

l 1 Der en har ei bygdebok, kan den være til god hjelp for læreren.

Skolen bør være godt utstyrt med høvelige læremidler: kart, billedstoff av ymse slag (historiske plansjer, bilder for balloptikon, og om mulig film), ymse slag gjenstander

V. Soge › 111. Rettleiing.

Skulen bør vera godt budd med høvelege læremiddel, kart, bilete av ymse slag (historiske plansjar, bilete for balloptikon, og film om det er råd), ymse slag ting og modellar, litteratur til utfyllande lesing (klassesett), handbøker (einskilde eksemplar) o. a.

111. Norsk. › 111. Rettleiing. › Innleiing.

Av di litteraturutvalet i leseboka er altfor snautt til å stetta lesetrongen hjå barnet, må kvar skule ha eit godt utval av klassisk barnelitteratur.

V. Soge. › 111. Rettleiing.

1 ) Med leseboka eller annan literatur 1 til hjelp å firma svar på ymse spørsmål — munnleg eller skriftleg.

Nokre døme på stoff som ein skal ta med i opplæringa og i leseboka (minstekrav) — skjematisk oversyn.

III. Norsk. › IV. Arbeidsplan for skuleåra.

… arbeidsoppgåver: 1) ha lært ljodane og ljodteikna, 2) kunna dra dei saman til ord. Etter at borna har fått leseboka, skal dei ved hjelp av denne boka kunna: 1) skriva einfelte avskrifter, 2) svara på lette spørsmål. 1 dette skuleåret skal ein freista fremja tale- og lesedugleiken med 1) samtale, 2) høgtlesing og forteljing, 3) lesing, 4) teikning, 5) leik. …

III. Norsk. › II. Minstekrav. 1 › Innleiing.

Ein må difor ta med emne som klårar opp ymse sider av livet såleis som det var og er i sitt rike mangfelde — på heimstaden og elles — alt med eit slikt innhald og ei slik form at borna skjønar det lett og er glade i å lesa det.

Y. Historie. › 11. Minstekrav.

Når det gjelder å ta med annet stoff i undervisningen, er en ikke bundet av normalplanen. Her prøver en åta med lesestoff som best høver for de ymse klassetrin og klasser.

Y. Historie. › 11. Minstekrav. › Rettleiing.

85 Alle elever i klassen eller alle elever i ei gruppe kan ha en og samme arbeidsoppgåve (f. eks. å finne svar på spørsmål ved hjelp av leseboka eller annen litteratur).

V. Soge › 111. Rettleiing.

2. Å gjeva ei stutt munnleg utgreiing (samandrag) om ein lengre bolk i leseboka eller i annan litteratur (6. og 7. skuleåret).

III. Norsk. › IV. Arbeidsplan for skuleåra.

… og ljodteikna, 2) kunna dra dei saman til ord. Etter at borna har fått leseboka, skal dei ved hjelp av denne boka kunna: 1) skriva einfelte avskrifter, 2) svara på lette spørsmål. 1 dette skuleåret skal ein freista fremja tale- og lesedugleiken med 1) samtale, 2) høgtlesing og forteljing, 3) lesing, 4) teikning, 5) leik. 6) Her tek ein og …

111. Norsk. › IV. Arbeidsplan for skuleåra.

… og lydteikna, 2. kunna dra dei saman til ord. Etter at borna har fått leseboka, skal dei ved hjelp av denne boka kunna: 1. skriva einfelte avskrifter, 2. svara på lette spørsmål. I dette skuleåret skal ein freista fremja tale- og lesedugleiken med 1. samtale, 2. høgtlesing og forteljing, 3. lesing, 4. teikning, 5. leik. 6. Her tek ein og …

Det meste av tida bør en bruke til fortelling og skildring, til lesing av historisk stoff i leseboka eller til lesing av annen høvelig historisk

111. Norsk. › 111. Rettleiing. › Innleiing.

Borna må ha ei lesebok (leseverk) med stoff som høver på det alderssteget borna er.

111. Norsk. › IV. Arbeidsplan for skuleåra.

Etter at borna har fått leseboka, skal dei ved hjelp av denne boka kunna: 1) skriva einfelte avskrifter, 2) svara på lette spørsmål.

Y. Historie. › 11. Minstekrav. › Rettleiing.

Arbeidsoppgåvene kan være av flere slag: 1) Ved hjelp av leseboka eller annen litteratur 1 å finne svar på ymse spørsmål muntlig eller skriftlig, 2) Å gi en kort muntlig eller skriftlig framstilling 1 (sammen drag) av et lengre avsnitt i leseboka eller i annen litteratur (6.

Før borna får leseboka, skal dei med skriftlege arbeidsoppgåver: 1. ha lært lydane og lydteikna, 2. kunna dra dei saman til ord.

Y. Historie. › 11. Minstekrav. › Rettleiing. › Arbeidsmåten.

_ Det meste av tida bør en bruke til fortelling og skildring, til lesing av historisk stoff i leseboka eller til lesing av annen høvelig historisk litteratur med bruk av hilder og ting av ymse slag som hjelper til å gjøre stoffet anskuelig og forståelig, Elevene må få øving i å finne fram i handbøker og annen litteratur.

III. Norsk › III. Rettleiing. › 1. Innleiing.

2. Gjennom korte lesestykker skal barna få a. et lite utsnitt av den norske litteratur (prosa og dikt), b.

V. Soge › 111. Rettleiing.

1. Med leseboka eller annan litteratur l til hjelp å finna svar på ymse spørsmål munnleg eller skriftleg.

med lesing i leseboka, med utfyllande lesing

Y. Historie. › 11. Minstekrav. › Rettleiing.

Arbeidsoppgåvene kan være av flere slag: 1) Ved hjelp av leseboka eller annen litteratur 1 å finne svar på ymse spørsmål muntlig eller skriftlig, 2) Å gi en kort muntlig eller skriftlig framstilling 1 (sammen drag) av et lengre avsnitt i leseboka eller i annen litteratur (6. og 7. klasse).

Omfram leseboka bør borna få høve til å lesa på eiga hand små, lette biletbøker og små bøker med stutte forteljingar eller eventyr.

V. Soge. › III. Rettleiing.

Det meste av tida bør ein nytta til forteljing og skildring, til å lesa historisk stoff i leseboka eller til å lesa annan høveleg historisk litteratur.

¹ En vil også peke på at ett eller flere leseverk som ikke er innført til bruk i skolen, kan høve godt til utfyllende lesing.

Y. Historie. › 11. Minstekrav.

Minstekravene må nøyere formes ut i de bøker i historie som blir godkjent til bruk i skolen og etter de retningslinjer som denne planen viser 2 .

111. Norsk. › IV. Arbeidsplan for skuleåra.

… arbeidsoppgåver: 1. ha lært lydane og lydteikna, 2. kunna dra dei saman til ord. Etter at borna har fått leseboka, skal dei ved hjelp av denne boka kunna: 1. skriva einfelte avskrifter, 2. svara på lette spørsmål. I dette skuleåret skal ein freista fremja tale- og lesedugleiken med 1. samtale, 2. høgtlesing og forteljing, 3. lesing, 4. teikning, 5. leik. …

III. Norsk. › IV. Arbeidsplan for skuleåra.

1. Taleøvingar: Vanskelegare ord i lesebokteksta skriv ein opp på tavla (eller på plansjar) og les.

V. Historie. › 111. Rettleiing.

2. Å gi en kort muntlig eller skriftlig framstilling l (sammendrag) av et lengre avsnitt i leseboka eller i annen litteratur (6. og 7. klasse).

V. Historie. › III. Rettleiing.

Arbeidsoppgåvene kan være av flere slag: 1. Ved hjelp av leseboka eller annen litteratur 1 å finne svar på ymse spørsmål — muntlig eller skriftlig.

V. Historie. › 111. Rettleiing.

Arbeidsoppgåvene kan være av flere slag: 1. Ved hjelp av leseboka eller annen litteratur 1 å finne svar på ymse spørsmål muntlig eller skriftlig.

V. Historie. › 11. Minstekrav. › Rettleiing. › Læremidler.

Hver elev må ha ei illustrert lesebok i historie og ei høvelig bok til å føre inn arbeidsoppgavene i.

¹ En vil også peke på at ett eller flere leseverk som ikke er innført til bruk i skolen, kan høve godt til utfyllende lesing.

V. Soge. › 11. Minstekrav.

d.: 1. Ved hjelp av leseboka eller ei høveleg handbok å finna svar på spørsmål som læraren gjev.

V. Soge. › IV. Arbeidsplan for skuleåra.

… heilskap økonomisk. Ein av føresetnadene for heile denne framvoksteren er stendig auka kjennskap til naturlovene (vitskap). I hovudsaka går ein igjennom stoffet ved at læraren fortel og skildrar, med lesing i leseboka, med utfyllande lesing og med høvelege arbeidsoppgåver på skulen og heime. Ein driv ikkje med lekselæring og leksehøyring etter læreboka. Tida etter 1814. 1. Maskinar og fabrikkar: Industriell …

111. Norsk. › IV. Arbeidsplan for skuleåra.

Etter at borna har fått leseboka, skal dei ved hjelp av denne boka kunna: 1. skriva einfelte avskrifter, 2. svara på lette spørsmål.

Y. Historie. › IV. Arbeidsplan for klassene. › 7. klasse.

I det vesentlige gjennomgår en stoffet ved at læreren skildrer og forteller, ved lesing i leseboka, ved utfyllende lesing og ved høvelige arbeidsoppgåver på skolen og heime.

Historiske detaljar som lærestoff må ein difor avgrensa til det aller naudsynlegaste.

V. Soge › III. Rettleiing.

Ein kan såleis her t. d. velja høveleg stoff som klårar opp emne og tidbolkar som ikkje er tekne med i minstekrava, eller ein kan ta med lesestoff som hjelper til å djupa ut dei bolkar og emne som er tørde opp til minstekrav.

V. Soge. › IV. Arbeidsplan for skuleåra.

Ein kan såleis her t. d. velja høveleg stoff som klarar opp emne og tidbolkar som ikkje er tekne med i minstekrava, eller ein kan ta med lesestoff som hjelper til å djupa ut dei bolkar og emne som er førde opp til minstekrav. 1 1 Har ein lita tid, må ein akta seg for å ta for mykje stoff …

III. Norsk. › II. Minstekrav. › Innleiing.

Når ein vel litteratur, må ein koma i hug at smaken og lesetrongen til borna gjennomgår steg som er nokolunde dei same for flest alle born, og ein må passa på å lata borna få såvori lesestoff som dei likar og som høver for utviklingssteget.

V. Soge. › IV. Arbeidsplan for skuleåra.

Anna stoff som er nemnt i planen, høyrer ikkje til minstekrava.