Ord, tekst og stil emne

1800 1850 1900 1950 2000

Folkeskole og grunnskole

1834Almueskolerne på landet–1861 1877Kristiania stift–1889 1889Landsfolkeskolen–1922 N22Landsfolkeskolen1922–1939 N39Folkeskolen1939–1974 M74Grunnskolen1974–1986 M85Grunnskolen, revidert og midlertidig utgave1986–1987 M87Grunnskolen1987–1997 L9710-årige grunnskolen1997–2006 LK06Kunnskapsløftet2006–2020 LK20Kunnskapsløftet 20202020–

N25Byfolkeskolen1925–1939 1947Framhaldsskolen–1975

L60Forsøk med 9-årig skole1960–1971 M71Grunnskolen, forsøksutgave1971–1974

Middelskole og realskole

1858Lærde og realskoler–1885 1885Middelskoler og gymnasier–1897 1897Middelskolen–1911 1911Middelskolen–1921 1921Treårig middelskole–1925 1925Middelskolen–1950 1950Høgre almenskolen–1964 1964Realskolen og gymnaset–1973

Gymnas og videregående

1805Kathedralskolerne–1858 1858Lærde og realskoler–1885 1885Middelskoler og gymnasier–1897 1899Gymnasiet–1911 1911Gymnasiet–1950 1950Høgre almenskolen–1964 1964Realskolen og gymnaset–1973 1973Gymnaset–1976 R76Videregående skole1976–1994 R94Videregående opplæring1994–2006 LK06Kunnskapsløftet2006–2020 LK20Kunnskapsløftet 20202020–

1916Landsgymnaset–1950 Øk. gymnas 19641964–1973

med sitateruten sitaterikke i atlasetanslått brukstid

9 av 31 planer

I læreplanene

År	Plan	Sitater	Fag	Side
1939	Normalplan for folkeskolen (N39)	111. Rettleiing. › Innleiing. Læraren må ikkje la seg narra av at eit einskilt eller fleire born sit inne med eit ordforråd som er etter måten stort i høve til alderen.	Norsk	1964 s. 51 NB
		111. Rettleiing. › Innleiing. Granskar han nøgnare etter, finn han jamnast at det sit ein flokk born i klassa, som ikkje heilt skjønar ord som kan vera heller vanlege.	Norsk	1964 s. 51 NB
		III. Rettleiing. › 1. Innleiing. › 3. Rettskriving Synonyme r. Barnet finner ord som kan byttes om med andre ord som betyr omtrent det samme.	Norsk	1957 s. 54 NB
		Alle 26 sitater
1947	Framhaldsskolens plan (1947)	I. Kristendomskunnskap (med morallere). Skriftlig målbruk blir øvd inn i stiler og arbeidsoppgaver med emner fra slikt som elevene kjenner av egen erfaring, fra heimen, fra arbeidslivet, fra sport og friluftsliv, fra film, samferdsel, teknikk osv. Å venne elevene til moderne norske ordvalg og ordlegging er ei viktig side i opplæringa i skriftlig målbruk.	Norsk	s. 25 NB
1960	Læreplan for forsøk med 9-årig skoleL60	VI. Hjelpemidler for norskundervisningen i ungdomsskolen. Spørsmålene må være utarbeidd slik at de retter elevenes oppmerksomhet mot hoveddrag i stykket, mot spesielle karakterdrag ved personene, mot stemningsskapende elementer, mot kunstneriske virkemidler, mot verdifulle opplysninger og interessante detaljer.	NorskKursplaner 8.–9. klasse · 9- SKOLEÅR	1966 s. 86 NB
1973	Læreplan for gymnaset (1973–74)	EMNE PLAN › 3. L Målets konsekvenser for utvalg av fagstoff › 3.2. Emneliste Forhold som nevnt nedenfor kan undersøkes nærme re: Ordklasse-frekvens, ordlengde, fordelingen mellom abstrakte og konkrete, fremmede og hjemlige ord og vendinger - setnings- og periode lengde (Lix-systemet) ulike typer av setninger og perioder» sideordning/underordning, syntetisk/analytisk leddstruktur forholdet aktiv-passiv uttrykksmåte skrivers holdning» rolle, hensikt En slik analysemetode vil elevene også ha nytte av når de seiv skriver.	Norsk	1974 s. 237 NB
1974	Mønsterplan for grunnskolen (1974)M74	RETTLEIANDE ÅRSPLANAR › Språklære: Øvingane bør først og fremst ta sikte på å auke ordforrådet til elevane og hjelpe dei til variert ordval.	Norski planen: Norsk m/skriftforming	1980 s. 101 NB
		Alle 2 sitater
1976	Læreplan for den videregående skoleR76	EMNEPLAN › 3.1. Målets konsekvenser for utvalg av fagstoff - Ordklasse-frekvens, ordlengde, fordelingen mellom abstrakte og konkrete, fremmede og hjemlige ord og vendinger	Norsk	1975 s. 237 NB
		«Ord: Orddannelse, ordfamilier, ordklasser, etymologi, synonymer, fremmedord og lånord, faste ord og vendinger»	Norsk	1975 s. 236 1978 s. 177
		I. Munnleg bruk av språket › 2. Formalkunnskap Øving i ortografi og teiknsetjing Gjennomgåing og øving av ordklassar og setningslære Arbeid med orddanning, framandord og lånord Skjerping av sansen for ordvalørar	Norsk	1992 s. 19 NB
		Alle 15 sitater
1996	Læreplanverket for den 10-årige grunnskolenL97	INNLEIING Eit rikt ordforråd og skjerpa sans for mangfaldet i språket stimulerer både lytting og lesing og evna til å uttrykkje seg.	Norsk	s. 112 NB
2006	Læreplanverket for KunnskapsløftetLK06	UTDANNINGSPROGRAM Digitale verktøy kan brukes i bearbeiding og videreutvikling av språket i egne og andres tekster.	Andre fag	s. 194 NB
		Kompetansemål etter 10. årstrinn › Mål for opplæringen er at eleven skal kunne • utforske og vurdere hvordan digitale medier påvirker og endrer språk og kommunikasjon	Andre fag	2006 s. 115 bokmål · Norsk Kompetansemål
		Grunnleggende ferdigheter › Å kunne uttrykke seg skriftlig Skriftligheten i samfunnet er økende, ikke minst gjennom utviklingen av digitale kommunikasjonsformer, og kravet til å mestre skriftlig framstilling i ulike sjangere har blitt større.	Norsk	2006 s. 110 2008 Kompetansemål 2009 Kompetansemål 2010 Kompetansemål
		Alle 17 sitater
2019	Læreplanverket for Kunnskapsløftet 2020LK20	Kompetansemål og vurdering › Kompetansemål etter vg3 påbygging til generell studiekompetanse › Mål for opplæringen er at eleven skal kunne • analysere uttrykksformer i sammensatte tekster i ulike medier og vurdere samspillet mellom dem	Norsk	2019 s. 16 2024 s. 14 2026 s. 14
		Om faget › Grunnleggende ferdigheter › Å kunne lese Dette innebærer også å lese sammensatte tekster som kan inneholde skrift, bilder, tegninger, tall og andre uttrykksformer.	Norsk	s. 4 Udir
		Om faget › Kjerneelementer › Tekst i kontekst Dette innebærer at elevene skal lese og oppleve tekster som kombinerer ulike uttrykksformer.	Norsk	s. 2 Udir
		Alle 11 sitater

Særskilte planer

L60 – tilrettelagt opplæring 3 sitater
R94 – samiske planer 3 sitater
R94 – tegnspråk og hørselshemmede 3 sitater
Det samiske læreplanverket (L97S) 1 sitat
LK06 – samiske planer 56 sitater
LK20 – samiske planer 1 sitat
R76 – samiske planer 10 sitater

Beslektet

Hendelser og emner