Grammatikk

Den ubestemte og den bestemte artikkel.

5. Grammatikk: Ordklasser: De alminneligste pronomen: personlige pronomen, refleksivt pronomen seg, eiendomspronomen, relativt pronomen som, ubestemt pronomen (B: all og noen — N: all og

laga to setningar, ei undersetning og ei hovudsetning.

III. Norsk. › II. Minstekrav. 1 › Innleiing. › 4. Grammatikk.

I grammatikkopplæringa har det serleg mykje å seia at dei ymse grammatiske omgrepa fyrst vert lærde når elevane har føresetnader for å eigna til seg stoffet.

lage setninger med gitte setningsdeler.

III. Norsk › III. Rettleiing. › 1. Innleiing. › 4. Grammatikk

Å ta til for tidlig med dette stoffet, er uheldig på flere måter.

Adjektiv (egenskapsord), adverb(ium), aktiv, apposisjon, artikkel, bisetning, egennavn, eiendomspronomen, felleskjønn, futurum (framtid), gradbøying, grunntall, hankjønn, omsynsledd, hovedsetning, hunkjønn, imperfektum (fortid), imperativ, infinitiv, interjeksjon (utropsord), intetkjønn,

111. Norsk» › IV. Arbeidsplan for klassene. › 3. klasse. › Å kunne føre substantivet tilbake til übestemt og bestemt

Å finne substantivets kjønn ved hjelp av den übestemte artikkel.

III. Norsk › IV. Arbeidsplan for klassene. › 5. klasse.

(Eks.: Skriv alle subjekter i oppgaven, så alle predikater, komplementer og objekter.) (70 —80.) Fra 5.

III. Norsk › IV. Arbeidsplan for klassene. › 6. klasse.

62 skifter grammatisk funksjon: den, da, når, osv. Verbets tider i passiv 1 . Sideordnede setninger. Hovedsetning og bisetning.

111. Norsk. › IV. Arbeidsplan for skuleåra.

… ein vanleg råkar på: personlege pronomen, refleksivt pronomen seg, dei ymse eigedomspronomen, relativt pronomen som, übundne pronomen (N: all og nokon — B: all og noen). — Jamstellande bindeord men, og, for. Talord. Adjektiv. Den bundne artikkelen. U sjølvstendige verb. Preposisjon. Setning sleder: Subjekt. Predikat. Komplement. Objekt. Arbeidsoppgåver: Å samla orda i grupper etter ordklasser. Å skriva ord i ei …

111. Norsk. › IV. Arbeidsplan for skuleåra.

62 tikkelen. Å kunna føra verba attende til infinitiv med hjelp av infinitivmerket å. Sernamn. Samnamn. Arbeidsoppgåver: Å f inna namnord i ei oppgjeven tekst, og setja dei i übunden eller bunden form eintal. Å firma gjerningsord i ei oppgjeven tekst og føra dei attende til infinitivforma med hjelp av infinitivmerket (70 — 80). 6. Stilskriving: Korte stilar etter sjølvvalt …

III. Norsk. › IV. Arbeidsplan for skuleåra.

Å skriva ord i ei oppgåve i fastsette bøyingsformer.

III. Norsk › IV. Arbeidsplan for klassene. › 3. klasse. › Å kunne føre substantivet tilbake til ubestemt og bestemt form

Arbeidsoppgåver; Å finne substantiver i en gitt tekst, og sette dem i ubestemt eller bestemt form entall. Å finne verb i gitt tekst og føre dem til infinitivsformen ved hjelp av infinitivsmerket (70 —80).

III. Norsk. › IV. Arbeidsplan for skuleåra.

(Døme: Skriv alle subjekta i oppgåva, så alle predikata, komplementa og objekta.) (70 —80.) Frå 5. skuleåret brukar ein dei latinske grammatiske O nemningane.

111. Norsk» › IV. Arbeidsplan for klassene. › 4. klasse.

Verbets tre hovedtider: nåtid, fortid, framtid (i aktiv).

111. Norsk. › IV. Arbeidsplan for skuleåra.

… kjønna. Det jamstellande bindeordet og (og — å). Å jamstella naranord, gjerningsord og setningsleder. Dei tre hovudtidene til gjerning sorda: notid, fortid og framtid (i aktiv). Å dela setninga i subjektsdel og predikatsdel. Arbeidsoppgåver: Å firma namnorda i ei oppgåve. Å setja alle namnorda i ei oppgåve i ei viss oppgjeven form. Å samla namnorda i ei oppgåve i grupper …

111. Norsk. › IV. Arbeidsplan for skuleåra.

… reint unnataksvis gjev læraren same oppgåve for heile klassa. Borna illustrerer stilane sine. 5. Grammatikk: Å bøya namnordet i eintal og fleirtal. Den übundne og den bundne artikkelen. Dei tre kjønna. Det jamstellande bindeordet og (og — å). Å jamstella naranord, gjerningsord og setningsleder. Dei tre hovudtidene til gjerning sorda: notid, fortid og framtid (i aktiv). Å dela setninga i …

IV. Arbeidsplan for klassene. › 3. klasse.

6. Grammatikk: Gjenkjenning av substantivet og verbet, seiv om disse står i avvik ende bøyingsformer.

111. Norsk» › IV. Arbeidsplan for klassene. › 3. klasse. › Å kunne føre substantivet tilbake til übestemt og bestemt

… av den übestemte og bestemte artikkel. Å finne substantivets kjønn ved hjelp av den übestemte artikkel. Å kunne føre verbene tilbake til infinitiv ved hjelp av infinitivsmerket å. Egennavn. Felles- navn. Arbeidsoppgåver: Å finne substantiver i en gitt tekst, og sette dem i übestemt eller bestemt form entall. Å finne verb i gitt tekst og føre dem til infinitivsformen ved …

111. Norsk. › IV. Arbeidsplan for skuleåra.

… setning med to subjekt og eitt predikat. Skriv ei setning med eitt subjekt og to predikat. Skriv ei setning med subjekt, predikat og to komplement osb. Å samla same slag setningsleder i grupper. (Døme: Skriv alle subjekta i oppgåva, så alle predikata, komplementa og objekta.) (70 — 80.) Frå 5. skuleåret brukar ein dei latinske grammatiske nemningane. 6. Skiljeteikn: Punktum, …

Egennavn.

111. Norsk. › IV. Arbeidsplan for skuleåra.

… refleksivt pronomen seg, dei ymse eigedomspronomen, relativt pronomen som, übundne pronomen (N: all og nokon — B: all og noen). — Jamstellande bindeord men, og, for. Talord. Adjektiv. Den bundne artikkelen. U sjølvstendige verb. Preposisjon. Setning sleder: Subjekt. Predikat. Komplement. Objekt. Arbeidsoppgåver: Å samla orda i grupper etter ordklasser. Å skriva ord i ei oppgåve i fastsette bøyingsformer. Å skriva …

111. Norsk» › IV. Arbeidsplan for klassene. › 3. klasse. › Å kunne føre substantivet tilbake til übestemt og bestemt

Å kunne føre verbene tilbake til infinitiv ved hjelp av infinitivsmerket å.

111. Norsk» › IV. Arbeidsplan for klassene. › 4. klasse.

… en oppgave i en bestemt oppgitt form. Å samle substantivene i en oppgave i grupper etter kjønn. Å skrive alle substantiver i et lite stykke i alle bøyingsformer. Å finne alle verb. Å sette verbene i infinitiv, nåtid, fortid eller framtid. Å skrive alle subjektsdeler og predikatsdeler i en oppgave på hver side av en loddrett strek. 7. Skilletegn: Punktum …

111. Norsk» › IV. Arbeidsplan for klassene. › 4. klasse.

Å skrive alle subjektsdeler og predikatsdeler i en oppgave på hver side av en loddrett strek.

III. Norsk › IV. Arbeidsplan for klassene. › 5. klasse.

5. Grammatikk: Ordklasser: De alminneligste pronomen: personlige pronomen, refleksivt pronomen seg, eiendomspronomen, relativt pronomen som, ubestemt pronomen ( B: all og noen —N: all og nokon). Sideordnende konjunksjoner men og for. Tallord. Adjektiv. Den bestemte artikkel. Uselvstendige verb. Preposisjon. Setningsdeler: Subjekt. Predikat. Komplement. Objekt.

111. Norsk. › IV. Arbeidsplan for skuleåra.

Kvar einskild bøyingsform av orda bør ein, når ein lærer borna dei, handsama som eit sjølvstendig ord: N: gut—guten —gutar— gutane, lesa —les, stygg —stygt B: gutt—gutten —gutter —guttene, lese —leser, stygg—stygt.

6. Førebuande grammatikkopplæring.

En bruker både muntlig og skriftlig analyse.

111. Norsk. › IV. Arbeidsplan for skuleåra.

Å kunna føra namnordet attende til übunden og bunden form eintal med hjelp av den übundne og bundne artikkelen.

Undersetninga skal dela hovudsetninga i to (70—80).

I 3. og 4. skoleår kan en bruke norske og latinske grammatiske navn etter som en vil.

111. Norsk. › IV. Arbeidsplan for skuleåra.

… på å få borna til å bli støe i vanlege ord som skifter grammatisk funksjon: den, då, når, osb. Passivtidene av verbet. 1 Jamstelte setningar. Hovudsetning og undersetning. Arbeidsoppgåver: Som 5. skuleåret. Nye arbeidsoppgåver: Å laga to jamstelte setningar med eit fastsett innhald av setningsleder. Å laga to setningar, ei undersetning og ei hovudsetning. Undersetninga står fyrst og tek til …

Fra 5. skoleår skal en bruke de latinske grammatiske navn (se avsnitt II).

III. Norsk. › IV. Arbeidsplan for skuleåra.

Å setja alle gjerningsorda i ei oppgåve i infinitiv, notid, fortid eller framtid, Å skriva alle subjektsleder og predikatsleder i ei oppgåve på kvar side av eit loddbeint strek.

5. Grammatikk: Å ta opp att heile grammatikken. Nytt: omsynsled, tid-led, stadled, apposisjon, mål-led. Arbeidsoppgåver: sjå 6. skuleåret.

111. Norsk» › IV. Arbeidsplan for klassene. › 3. klasse. › Å kunne føre substantivet tilbake til übestemt og bestemt

Arbeidsoppgåver: Å finne substantiver i en gitt tekst, og sette dem i übestemt eller bestemt form entall.

111. Rettleiing. › 1. Innleiing. › 4. Grammatikk

Å ta til for tidlig med dette stoffet, er uheldig på flere mater.

111. Norsk. › I. Mål.

… oppgåver som er henta frå skulearbeidet. Ein åtvarar mot å bruka for mykje av «resonnerande oppgåver». 2 4. Grammatikk. Når borna sluttar 7. skuleåret, skal dei kjenna (70—75): a. ordklassene med bøyingsformene. Tider av verbet: aktiv: presens, perfektum, imperfektum, pluskvamperfektum, futurum. passiv: presens, perfektum, imperfektum, pluskvamperfektum, b. setningsledene subjekt, predikat, objekt, komplement, om- synsled. c. setningar sideordna setningar, hovudsetningar og …

111. Norsk» › IV. Arbeidsplan for klassene. › 5. klasse.

… personlige pronomen, refleksivt pronomen seg, eiendomspronomen, relativt pronomen som, übestemt pronomen (B: all og noen —N: all og nokon). Sideordnende konjunksjoner men og for. Tallord. Adjektiv. Den bestemte artikkel. Uselvstendige verb. Preposisjon. Setningsdeler: Subjekt. Predikat. Komplement . Objekt. Arbeidsoppgåver: Å samle ordene i en oppgave i grupper etter ordklasser. Å skrive ord ien oppgave i bestemte bøyingsformer. Å skrive setninger …

III. Norsk. › IV. Arbeidsplan for skuleåra.

(Døme: Skriv alle subjekta i oppgåva, så alle predikata, komplementa og objekta.) (70 —80.) Frå 5.

6. Grammatiske navn. I 3. og 4. skoleår kan en bruke norske og latinske grammatiske navn etter som en vil.

Nye arbeidsoppgåver: Å laga to jamstelte setningar med eit fastsett innhald av setningsleder.

111. Norsk» › IV. Arbeidsplan for klassene. › 5. klasse.

… som, übestemt pronomen (B: all og noen —N: all og nokon). Sideordnende konjunksjoner men og for. Tallord. Adjektiv. Den bestemte artikkel. Uselvstendige verb. Preposisjon. Setningsdeler: Subjekt. Predikat. Komplement . Objekt. Arbeidsoppgåver: Å samle ordene i en oppgave i grupper etter ordklasser. Å skrive ord ien oppgave i bestemte bøyingsformer. Å skrive setninger med oppgitte setningsdeler. (Eks.: Skriv en setning med …

I. Mål. › 4. skoleår 150—200 ord pr. minutt.

49 6. Grammatiske navn. 13.0 g 4. skoleår kan en bruke norske og latinske grammatiske navn etter som en vil.

111. Norsk. › IV. Arbeidsplan for skuleåra.

6. Førebuande grammatikkopp læring. Øving i å sjå eitt og same ordet i ulike former. Ein må ikkje bruka dei grammatiske namna på dette steget.✓

III. Norsk › II. Minstekrav. 2

Punktum, spørretegn, kolon og noenlunde riktig bruk av komma.

I. Mål.

4. Grammatikk. Ved slutten av 7. klasse skal elevene kjenne (75 —80): a. ordklassene med bøyingsformene. Av verbets tider: aktiv: presens, perfektum, imperfektum, pluskvamperfektum, futurum. passiv: presens, perfektum, imperfektum, pluskvamperfektum b. setningsdelene subjekt, predikat, objekt, komplement, omsynsledd. Sideordnede setninger, hovedsetninger og bisetninger.