Læreplanatlas

Norrøn litteratur og folkediktning emne

I læreplanene

ÅrPlanSitaterFagSide
1885Undervisningsplan for middelskoler og gymnasier (1885)

I Oldnorsk gjennemgaaes et Udvalg af Literaturen svarende til 50 Textsider i stor Oktav eller 75 Sider i Nygaards Udvalg. Af Nygaards «Oldnorsk Læsebog for Begyndere» regnes 3 Sider som 2 i Udvalget.

Norski planen: Modersmaalet og Oldnorsks. 39 NB
Alle 2 sitater
1899Undervisningsplan for gymnasiet (1899)

Norsk. › III. Litteraturhistorie

b) paa den sproglig-historiske linje et udvalg svarende til 55—60 sider i Nygaards udvalg.

Norsk1903 s. 12 NB

Norsk. › I. Det almindelige bogmaal.

Den sproglig-historiske linjes særtimer deles mellem oldnorsk litteratur og fremmed litteratur (i oversættelse).

Norsk1903 s. 8 NB

Norsk.

Paa den sproglig-historiske linje skal være gjennemgaaet et omtrent dobbelt saa stort udvalg af den oldnorske litteratur som reallinjens samt et udvalg af fremmed litteratur i oversættelse.

Norsk1903 s. 7 NB
Alle 21 sitater
1911Gymnasiet (1911)

III. Oldnorsk.

Den bør derfor utfyldes med gode oversættelser paa bokmaal eller paa landsmaal (brudstykker av sagaer og av Kongespeilet; nogen digte av den Ældre Edda).

Norsks. 62 NB

Paa den sproglig-historiske linje skal være gjennemgaat et mindst dobbelt saa stort utvalg av den oldnorske literatur som reallinjens.

Norsks. 52 NB
Alle 12 sitater
1916Landsgymnaset (1916)

Paa den sproglig-historiske linje skal være gjennemgaat et mindst dobbelt saa stort utvalg av den oldnorske litteratur som reallinjens.

Norsks. 3 NB
1939Normalplan for folkeskolen (N39)

II. Minstekrav. › Innleiing.

Skjemt og alvor frå livet til born og vaksne vil gjera hugen rikare — barnerim og dikt vil venja øyra til rytme og velklang, ordtøke og regler vil gjeva elevane kjenskap til noko av den praktiske livsvisdom som lever i folket osb.

Norsk1940 s. 52 NB
Alle 21 sitater
1950Undervisningsplaner for den høgre almenskolen (1950)

Mål for opplæringa i norsk i gymnaset:

Gamalnorsk. Hovudføremålet med å lesa gamalnorsk i gymnaset er å gje elevane nokon kjennskap til det gamle norrøne skriftmålet, og samstundes syna dei den språklege samanhengen med målføra og (det nynorske) skriftmålet i vår tid.

Norsks. 22 NB

I. Litteraturpensum.

Poesien skal vera: 1—2 Edda-dikt i omsetjing, 2—3 folkeviser, dikt av Wergeland, Welhaven, Aasen, Bjørnson, Vinje, Garborg, Olaf Bull, Olav Aukrust og eit par lyrikarar frå vår eiga tid.

Norsks. 24 NB

Mål for opplæringa i norsk i gymnaset:

Det vil òg vera naturleg at ein les omsett litteratur frå den gamalnorske tida på nynorsk.

Norsk1959 s. 26 NB
Alle 38 sitater
1973Læreplan for gymnaset (1973–74)
«tekster ekstra, med noe større krav til oversettelse og opplesning. Av disse 7 sidene kan opptil 3 være på nyislandsk, resten tekster fra norrøn litteratur.»
Norsks. 31 (utledet) NB

EMNEPLAN

Elevane skal no møte tekstar som er henta rett frå den norrøne litteraturen utan større tilrettelegging for skulebruk, bortsett frå ei normalisering av skrivemåten.

Norsk1974 s. 209 NB

B. Litterære hovedpunkter.

eks.: dokumentarlitteratur, kriminallitteratur, biografier, populær vi tenskapeiige skrifter, science fiction, reisebeskrivelser* Enten a 1 Mi dd, alder og folkediktning: Ett prosaverk (f. eks. en ættesaga eller stoff fra Snorre.) Noen strofer fra et Edda-kvad 1-2 folkeviser Eventyr og sagn CIC-15 s.) Da- no felles- litteratur En Holberg-kcmedie 1-2 dikt

Norsks. 26 (utledet) NB
Alle 17 sitater
1976Læreplan for den videregående skoleR76

C. Arbeidsteknikk

Eller a 2 Middelalder og folkediktning: En ættesaga (eller tilsvarende prosa- stoff) Eventyr og sagn (5-10 s.) eller en folkevise Da-no felles- litteratur: En Holbergkomedie 19.

Norsk1974 s. 30 NB

B. LITTERÆRE HOVUDPUNKT

10 s.) Eventyr og segner eller ei folkevise (5 s.) Dansk-norsk felleslitteratur: 1-2 dikt (eller prosastoff i tilsvarande omfang) Det 19.

Norsk

B. LITTERÆRE HOVUDPUNKT

… b kan ein også hente frå litteraturen i andre land, og frå ulike genrar som t.d. dokumentarlitteratur, kriminallitteratur, biografiar, populærvitskaplege skrifter, science fiction og reiseskildringar. Anten a 1 Mellomalder og folkedikting: Eit prosaverk (t.d. (utdrag av) ei ættesoge eller utdrag frå Snorres Kongesoger el- ler frå Gylfaginning) (ca. 10 s.) Eit eddakvad eller utdrag frå eit eddakvad Ei folkevise Eventyr …

Norsk1992 s. 23 NB
Alle 21 sitater
1985Mønsterplan for grunnskolen, revidert og midlertidig utgaveM85

LITTERATUR › 4.-6. klasse

Mytisk og folkloristisk litteratur (eventyr, segner, soger og folkeviser).

Norsk4.-6. klasse1986 s. 119 NB

LITTERATUR › 4.-6. klasse

… som i 1.-3. klasse. Litteratur skal gjennomsyre heile faget. Tekstar: Mykje av det same som i 1.-3. klasse. Mytisk og folkloristisk litteratur (eventyr, segner, soger og folkeviser). Gudedikt, heltedikt. Snorre. Det beste frå den klassiske leseboklitteraturen. Avpassa utsnitt frå vaksenlitteraturen (også frå lokallitteraturen). Meir moderne teksttypar - ungdomslitteratur, poptekstar, rocketekstar, seriemagasin/vekeblad, reklame. Sakprosasjangrar (sjå skriftleg bruk av språket). Elevtekstar. Litterære …

Norsk4.-6. klasse1986 s. 119 NB
Alle 4 sitater
1993Læreplanverket for videregående opplæring (Reform 94)R94

Kapittel 2: Mål og hovudmoment › mål

I nokon grad kan ein også trekkje inn tekstar frå verdslitteraturen Hovudmoment Elevane skal lese og ha kunnskap om norrøn litteratur Eit prosaverk (t.d.

Norsks. 17 NB
Alle 5 sitater
1996Læreplanverket for den 10-årige grunnskolenL97

MÅL OG HOVUDMOMENT › Hovudmoment for 8.-10. klasse › 8. klasse › Lese og skrive

Arbeide med eventyr innsamla av Asbjørnsen og Moe, nokre segner, eventuelt eventyr og segner med lokal tilknyting, mellom anna samiske segner av til dømes Just Quigstad -lese noveller av forfattarar som til dømes Johan Borgen, Torborg Nedreaas, Tarjei Vesaas og eit utval tekstar med vekt på spenning og fantasi, der svenske, danske og omsette tekstar, mellom anna samiske, skal vere …

Norsks. 125 NB

MÅL OG HOVUDMOMENT › Hovudmoment for 1.-4. klasse › 4. klasse › Kunnskap om språk og kultur

- finne nokre ordtak i sitt eige nærmiljø, granske lokale stadnamn og snakke om kva dei tyder

Norsks. 120 NB
Alle 13 sitater
2019Læreplanverket for Kunnskapsløftet 2020LK20

Kompetansemål og vurdering › Kompetansemål etter vg2 studieforberedende utdanningsprogram › Mål for opplæringen er at eleven skal kunne

• lese norrøne tekster i oversettelse og sammenligne dem med tekster fra nyere tid

NorskKompetansemål etter vg2 studieforberedende utdanningsprogram2026 s. 13 Udir
Alle 5 sitater
Særskilte planer

Beslektet

Hendelser og emner