Krig, makt og ideer gjennom tidene

VARIANT B › 2. årstrinn: Valg mellom:

… b) temaer som i omfang svarer til 5 epoker c) spesielle emner i Norges historie d) lokalhistorie e) historiefilosofi og historisk metode f) en kombinasjon av to eller flere av alternativene a til e med en samlet arbeidsmengde som svarer til 5 epoker 3. årstrinn: 1) politisk idéhistorie som under Variant A 2) styrking av felleskurset i historie etter 1870

VARIANT A › 3. årstrinn › 1. Politisk idéhistorie (30-40 timer)

Hver elev skal ha arbeidet grundigere med minst to av de tenkere eller retninger som er nevnt i emnelista.

EMNEPLAN

A. Tilvalgskurs (komponent II) 1. Politisk idéhistorie (ca. 30 timer) a) Følgende tenkere og retninger er pensum Platon, Aristoteles Machiavelli Grotius, Locke Montesquieu, Rousseau Konservatisme Økonomisk og politisk liberalisme Sosialisme (sosialdemokrati, marxisme - leninisme maoisme) Anarki sme Fascisme, nazisme Populisme b) Ideologienes funksjoner; helhetsløsninger, tilsløring av maktforhold, legitimering av holdninger og handlinger.

VARIANT B

En må imidlertid sørge for at det får den plass som er forutsatt (30-40 timer).

1. GENERELL INFORMASJON

I grupper hvor det ikke går samfunnsfagelever, er en ikke bundet av noe krav om politisk idéhistorie.

VARIANT A › 3. årstrinn › 1. Politisk idéhistorie (30-40 timer)

I undervisningen bør en ta opp spørsmålet om ideologienes funksjoner og deres forankring i ulike verdier.

VARIANT B

… må settes opp som et separat 2-timers kurs, er det mye som taler for å legge den politiske idéhistorien til 3. år. Variant B får derfor to alternative løsninger. Alternativ 1 - Politisk idéhistorie 2. år 2. årstrinn: Som Variant A i 3. år 3. årstrinn: Styrking av felleskurset i historie etter 1870 Alternativ 2 - Politisk idéhistorie 3. år

VARIANT B

Alternativ 1 - Politisk idéhistorie 2. år 2. årstrinn: Som Variant A i 3. år 3.

1. GENERELL INFORMASJON

Det obligatoriske kurset har i begge tilfeller delvis samme innhold, idet ca. halvparten av tida skal brukes til politisk idéhistorie.

VARIANT A › 3. årstrinn › 1. Politisk idéhistorie (30-40 timer)

1. Politisk idéhistorie (30-40 timer) Følgende tenkere og retninger er pensum: Platon, Aristoteles, Thomas Aquinas, Machiavelli, Grotius, Locke, Montesquieu, Rousseau, konservatismen, økonomisk og politisk liberalisme, marxisme/leninisme/maoisme, sosialdemokrati, anarkisme, fascisme/nazisme, populisme. Hver elev skal ha arbeidet grundigere med minst to av de tenkere eller retninger som er nevnt i emnelista. I undervisningen bør en ta opp spørsmålet om ideologienes funksjoner og …

VARIANT A › 3. årstrinn › 1. Politisk idéhistorie (30-40 timer)

En må se dem på bakgrunn av den tid og det samfunn de ble utformet i, og drøfte tankenes aktualitet.

EMNEPLAN

I undervisningen bør en se idéene på bakgrunn av den tid og det samfunn de ble utformet i og hvilken rolle de spiller i dag.

VARIANT B

Hvis skolene er i stand til å slå sammen felleskurset med linjefaget til et 5-timers kurs, vil det være naturlig å legge kurset i idéhistorie til 2. år og integrere det i den ordinære historieundervisningen.

Del 3 a › 2. MÅL

121 3.3 Kommentarer til emnelista Når det gjelder de obligatoriske emnene, må en i undervisningen arbeide med alle de oppsatte emnene. Det siste punktet på emnelista skal ikke tas opp som eget emne, men behandles i forbindelse med gjennomgåingen av de øvrige emnene. En må få fram hvordan visse sentrale temaer går igjen i den politiske idéhistorien. En bør legge …

VARIANT B

116 Hvis linjefaget må settes opp som et separat 2-timers kurs, er det mye som taler for å legge den politiske idéhistorien til 3. år.

VARIANT A

For disse skolene vil det være mest hensiktsmessig å legge kurset i politisk idéhistorie til 3. år, da elevene ellers vil mangle den generelle historiske bakgrunn for den politiske tenkningen.

EMNEPLAN

154 c) Ideologienes forankring i ulike verdier. d) Hvilken rolle spiller ideologiene i dag? Hver elev skal ha arbeidet grundigere med minst to av de tenkere eller retninger som er nevnt i emnelisten. I undervisningen bør en se idéene på bakgrunn av den tid og det samfunn de ble utformet i og hvilken rolle de spiller i dag. Hovedvekten legges …

2. MÅL › 3. EMNEPLAN › 3.1. Målets konsekvenser for utvalget av fagstoff

30—40 timer 2. eller 3. år skal brukes til politisk idéhistorie.

I tillegg til det idehistoriske perspektivet bør en få fram i hvilken grad ideene har nedfelt seg i ulike politiske systemer og er virksomme i

EMNEPLAN

Dette gjelder idéhistorien som skal ha omtrent halvparten av tiden (ca. 30 timer).

Del 3 a › 2. MÅL

Det bør legges vekt på å oppøve elevene i å gjenkjenne politiske grunnsyn i den aktuelle politiske debatt og i historisk materiale.

EMNEPLAN

Hver elev skal ha arbeidet grundigere med minst to av de tenkere eller retninger som er nevnt i emnelisten.

VARIANT A › 3. årstrinn › 1. Politisk idéhistorie (30-40 timer)

Hovedvekten legges på problemstillinger og ideologier som spiller en rolle i dag.

Del 3 a › 2. MÅL

Det siste punktet på emnelista skal ikke tas opp som eget emne, men behandles i forbindelse med gjennomgåingen av de øvrige emnene.

Del 3 a › 2. MÅL

2.1 Gjennom arbeidet med faget skal elevene — utvide sine kunnskaper om de politiske idéers historie, slik at de får en bedre bakgrunn for å forstå ulike politiske systemer — lære å respektere ulike samfunnssyn og utvikle en tolerant og demokratisk grunnholdning — utvikle evnen til å arbeide kritisk og analytisk med idéhistorie — utvikle sin forståelse av historiske problemstillinger …

Del 3 a › 2. MÅL

ARBEIDSSTOFF 3.1 Utvalg av arbeidsstoff Omtrent to tredjedeler av tiden skal brukes til å gjennomgå sentrale emner fra de politiske ideers historie.

Del 3 a › 2. MÅL

En må få fram hvordan visse sentrale temaer går igjen i den politiske idéhistorien.

Del 3 a › 2. MÅL

De politiske idéene må ses i en historisk sammenheng, og idéenes samfunnsmessige funksjon må komme klart fram.

EMNEPLAN

Hovedvekten legges på de ideologier som har aktualitet i vår tid.

EMNEPLAN

30 timer) a) Følgende tenkere og retninger er pensum Platon, Aristoteles Machiavelli Grotius, Locke Montesquieu, Rousseau Konservatisme Økonomisk og politisk liberalisme Sosialisme (sosialdemokrati, marxisme - leninisme maoisme) Anarki sme Fascisme, nazisme Populisme b) Ideologienes funksjoner; helhetsløsninger, tilsløring av maktforhold, legitimering av holdninger og handlinger.

Del 3 a › 2. MÅL

… de får en bedre bakgrunn for å forstå ulike politiske systemer — lære å respektere ulike samfunnssyn og utvikle en tolerant og demokratisk grunnholdning — utvikle evnen til å arbeide kritisk og analytisk med idéhistorie — utvikle sin forståelse av historiske problemstillinger og arbeidsmåter, blant annet gjennom arbeid med kildemateriale 2.2 Kommentarar til målet De ulike deler av målsettingen skal …

Del 3 a › 2. MÅL

De politiske partier i vårt samfunn er ikke tatt opp som et eget emne, men forutsettes behandlet i forbindelse med de enkelte politiske idéer.

Del 3 a › 2. MÅL

… ad-hoc-organisasjon fra 1970-årene og idégrunnlaget bak den — Analyse av et tidsskrift eller en avis med tanke på å få fram det sentrale idégrunnlaget — En vurdering av argumenter som ble/blir brukt i politiske debatter, for eksempel: kravet om en ny økonomisk verdensordning eller innføring av forbud mot nattarbeid for kvinner — En innføring i historieteori — historisk metodelære med …

Del 3 a › 2. MÅL

En kan velge enten å utdype obligatoriske emner fra den politiske idéhistorien eller velge andre emner som belyses fra en idéhistorisk synsvinkel.

Samfunnsfag › I. Nordens historie

3. Reaksjon, reformer og revolusjoner. Politiske ideologier

Del 3 a › 2. MÅL

En bør legge vekt på ideenes funksjoner og deres forankring i ulike verdier.

Del 3 a › 2. MÅL

… eller tenkere — Idégrunnlaget bak velferdsstaten — Synet på barn gjennom tidene — En ad-hoc-organisasjon fra 1970-årene og idégrunnlaget bak den — Analyse av et tidsskrift eller en avis med tanke på å få fram det sentrale idégrunnlaget — En vurdering av argumenter som ble/blir brukt i politiske debatter, for eksempel: kravet om en ny økonomisk verdensordning eller innføring av …

Del 3 a › 2. MÅL

Eksempler på fordypning kan være: — Et grundigere studium av en ideologi eller en politisk tenker — En sammenligning av ulike ideologier eller tenkere — Idégrunnlaget bak velferdsstaten — Synet på barn gjennom tidene — En ad-hoc-organisasjon fra 1970-årene og idégrunnlaget bak den — Analyse av et tidsskrift eller en avis med tanke på å få fram det sentrale idégrunnlaget …

Del 3 a › 2. MÅL

… fordypning kan være: — Et grundigere studium av en ideologi eller en politisk tenker — En sammenligning av ulike ideologier eller tenkere — Idégrunnlaget bak velferdsstaten — Synet på barn gjennom tidene — En ad-hoc-organisasjon fra 1970-årene og idégrunnlaget bak den — Analyse av et tidsskrift eller en avis med tanke på å få fram det sentrale idégrunnlaget — En …

Samfunnsfag › I. Nordens historie › 3.3. Kommentar til arbeidsstoffet i historie

Når en skildrer europeernes møte med ikke-europeiske folk, f.eks. under de store oppdagelser, imperialismen og nasjonale reisninger mot kolonimakten, må elevene få en følelse av hvordan begivenhetene fortonte seg fra de ikke-europeiske folks synspunkt.

I. Nordens historie › 4. Enevelde i Europa

4. Enevelde i Europa Merkantilisme og kolonipolitikk

I. Nordens historie

Når en skildrer europeernes møte med ikkeeuropeiske folk, f.eks. under de store oppdagelser, imperialismen og nasjonale reisninger mot kolonimakten, må elevene få en følelse av hvordan begivenhetene fortonte seg fra de ikke-europeiske folks synspunkt.

C. Norsk utenrikspolitikk

3. Enevelde og parlamentsstyre (m.a. Frankrike, England, Russland) - merkantilisme og kolonipolitikk.

C. Norsk utenrikspolitikk › 14. Fra analfabetisme til utdanningssamfunn.

Når man skildrer europeernes møte med ikke-europeiske folk f. eks. under de store oppdagelser, imperialismen og nasjonale reisninger mot kolonimaktene, må elevene få en følelse av hvordan begivenhetene fortonte seg fra de ikke-europeiske folks synspunkt.

Samfunnsfag › EPOKER

3. Enevelde og parlamentstyre (m.a. Frankrike, England, Russland) - merkantilisme og kolonipolitikk 4.

Samfunnsfag › I. Nordens historie › 1. De store oppdagelser

Økt samkvem mellom verdensdelene, handelsimperialisme

TEMAER › 12. Billedkunsten gjennom tidene › 3.3.3. Kommentar til arbeidsstoffet i historie

Når en skildrer europeernes møte med ikke-europeiske folk f.eks. under de store oppdagelser, imperialismen og nasjonale reisninger mot kolonimaktene, må elevene få en følelse av hvordan begivenhetene fortonte seg fra de ikke-europeiske folks synspunkt Nordens historie leses mest mulig parallelt med verdenshistorien.

C. Norsk utenrikspolitikk › 2. Politisk tenkning fra Platon til Lenin

2. Politisk tenkning fra Platon til Lenin

C. Norsk utenrikspolitikk › 7. Slaveri og slavehandel.

7. Slaveri og slavehandel. 8. Kina fra de eldste tider til i dag