Oppdagelser og erobringer 1450–1650

V. Soge › 11. Minstekrav.

3. Dei store oppdagingane, ikring 1500 (6. skuleåret).

V. Soge › IV. Arbeidsplan for skuleåra.

Kvifor europearane no kunne våga seg ut på heimshava.

V. Soge › IV. Arbeidsplan for skuleåra.

… 1814. 1. Dei store oppdagingar og oppfinningar (ikring 1500): Europearane lærer å kjenna meir av verda. Den verda romarane kjende på Augustus si tid. Den …

Y. Historie. › 11. Minstekrav.

… i krig. Somme tider kaltes slike høvdinger for småkonger. De store oppdaginger, omkr. 1500 (6. klasse). Kolumbus gjenoppdager Amerika. Leiv Eiriksson hadde vært der i …

2. Hva de store oppdaginger betydde for Europa: Nye varer og større innførsel av mange varer som var kjent før — mest av alt edle

V. Soge. › 11. Minstekrav.

3. Dei store oppdagingar, ikring 1500 (6. skuleåret).

V. Soge. › IV. Arbeidsplan for skuleåra.

1. Dei store oppdagingar og oppfinningar (ikring 1500): Europearane lærer å kjenna meir av verda.

V. Historie. › II. Minstekrav.

3. De store oppdaginger, omkr. 1500 (6. klasse).

V. Soge › IV. Arbeidsplan for skuleåra.

1. Dei store oppdagingar og oppfinningar (ikring 1500): Europearane lærer å kjenna meir av verda.

1. De store oppdaginger (omkr. 1500): Europeeme lærer å kjenne mer av verden. Den verden romerne kjente på Augustus’ tid. Den verden Gregor VII og

V. Historie. › IV. Arbeidsplan for klassene. › 6. klasse.

… metaller som blir billigere. Større varebytte. Byene får større betydning. Middelhavet ikke lenger verdenshav. Landene ved Atlanterhavet vokser i betydning. 3. Nederland blir sterk sjømakt …

Y. Historie. › 11. Minstekrav.

Leiv Eiriksson hadde vært der i år 1000.

2. Hva de store oppdaginger betydde for Europa: Nye varer og større innførsel av mange varer som var kjent før mest av alt edle metaller

Y. Historie. › 11. Minstekrav.

Portugiserne var en ledende handels- og sjøfartsnasjon i nær 100 år.

Det som dreiv europeerne ut på oppdagingsferder: De gamle handelssamband østover blir stengt av et nytt krigerfolk som trenger fram — tyrkerne.

Y. Historie. › 11. Minstekrav.

Årsakene til at europeerne kunne våge seg ut på verdenshavene: bedre seilskuter og sjømannskap, kompass (oppfunnet av kineserne).

Y. Historie. › 11. Minstekrav.

Senere overtok nederlenderne og engelskmennene handelen på India.

V. Historie. › III. Rettleiing. › Arbeidsplan for klassene. › 6. klasse.

2. Hva de store oppdaginger betydde for Europa: Nye varer og større innførsel av mange varer som var kjent før — mest av alt edle …

1. De store oppdaginger (omkr. 1500): Europeerne lærer å kjenne mer av verden.

V. Historie. › IV. Arbeidsplan for klassene. › 6. klasse.

… varebytte. Byene får større betydning. Middelhavet ikke lenger verdenshav. Landene ved Atlanterhavet vokser i betydning. 3. Nederland blir sterk sjømakt (kort): Handel på land utenfor …

V. Soge. › I. Mål.

Vasco da Gama oppdaga vegen til India rundt Afrika.

V. Soge. › I. Mål.

… for småkongar. 3. Dei store oppdagingar, ikring 1500 (6. skuleåret). Kolumbus finn att Amerika. Leiv Eiriksson hadde vori der i år 1000. Kolumbus drog vestetter …

Y. Historie. › 11. Minstekrav.

… Europas viktigste hamneby. Senere overtok nederlenderne og engelskmennene handelen på India. Magellans jordomseiling. Årsakene til at europeerne kunne våge seg ut på verdenshavene: bedre seilskuter …

Y. Historie. › 11. Minstekrav.

Kolumbus drog ut for å finne veien til India mot vest, og trodde han kom dit (Vest-India indianere).

Y. Historie. › 11. Minstekrav.

Vasco da Gama oppdager Veien til India rundt Afrika.

V. Historie. › IV. Arbeidsplan tor klassene. › 6. klasse.

… ut på verdenshavene: Bedre seilskuter og sjømannskap — kompass. Det som dreiv europeerne ut på oppdagingsferder. De gamle handelssamband østover blir stengt av et nytt …

1. De store oppdaginger (omkr. 1500): Europeerne lærer å kjenne mer av verden. Den verden romerne kjente på Augustus’ tid. Den verden Gregor VII og

Y. Historie. › 11. Minstekrav.

… var en ledende handels- og sjøfartsnasjon i nær 100 år. Lissabon Europas viktigste hamneby. Senere overtok nederlenderne og engelskmennene handelen på India. Magellans jordomseiling. Årsakene …

Y. Historie. › 11. Minstekrav.

… slike høvdinger for småkonger. De store oppdaginger, omkr. 1500 (6. klasse). Kolumbus gjenoppdager Amerika. Leiv Eiriksson hadde vært der i år 1000. Kolumbus drog ut …

V. Historie. › IV. Arbeidsplan tor klassene. › 6. klasse.

2. Hva de store oppdaginger betydde for Europa: Nye varer og større innførsel av mange varer som var kjent før — mest av alt edle …

V. Historie. › II. Minstekrav.

Kolumbus dro ut for å finne veien til India mot vest, og trodde han kom dit (Vestindia — indianere).

V. Soge. › I. Mål.

Det som dreiv europearane ut på oppdagingsferder: Dei gamle handelsvegane austetter vart stengde av eit nytt hermannsfolk: tyrkane.

V. Soge › III. Rettleiing. › 1. Dei store oppdagingar og oppfinningar

… tid. Den verda Gregor VII og Sigurd Jorsalfare kjende. Ferdene til Kolumbus og Vasco da Gama. Kvifor europearane no kunne våga seg ut på heimshava. …

V. Historie. › IV. Arbeidsplan for klassene. › 6. klasse.

… mest av alt edle metaller som blir billigere. Større varebytte. Byene får større betydning. Middelhavet ikke lenger verdenshav. Landene ved Atlanterhavet vokser i betydning. 3. …

V. Soge. › I. Mål.

Årsakene til at europearane kunne våga seg ut på heimshava: betre seglskuter og sjømannsskap, kompas (oppfunni av kinesarane).

Y. Historie. › 11. Minstekrav.

Det som dreiv europeerne ut på oppdagerferder: De gamle handelsveiene østover blir stengt av et nytt krigerfolk som trenger seg fram: tyrkerne.

v. Historie. › IV. Arbeidsplan for klassene. › 6. klasse.

… Augustus' tid. Den verden Gregor VII og Sigurd Jorsalfar kjente. Kolumbus' og Vasco da Gamas reiser. Hvorfor europeerne nå kunne våge seg ut på verdenshavene:

V. Soge › IV. Arbeidsplan for skuleåra.

… seg ut på heimshava. Betre seglskuter og sjømannsskap. Kompas. Det som dreiv europearane ut på oppdagingsferder. Dei gamle handelsvegane austetter blir stengde av eit nytt …

Kolumbus drog vestetter og ville finna vegen til India, og han trudde han kom dit (Vest-India — indianar).

V. Historie. › IV. Arbeidsplan tor klassene. › 6. klasse.

… tid. Den verden Gregor VII og Sigurd Jorsalfar kjente. Kolumbus' og Vasco da Garnas reiser. Hvorfor europeerne nå kunne våge seg ut på verdenshavene: Bedre …

V. Historie. › IV. Arbeidsplan for klassene. › 6. klasse.

Det som dreiv europeerne ut på oppdagingsferder: De gamle handelssamband østover blir stengt av et nytt krigerfolk som trenger fram tyrkerne.

V. Soge. › I. Mål.

… i Europa. Seinare tok nederlendingane og engelskmennene over handelen på India. Magellans jordomsigling. Årsakene til at europearane kunne våga seg ut på heimshava: betre seglskuter …

V. Historie. › III. Rettleiing. › Arbeidsplan for klassene. › 6. klasse.

Det som dreiv europeerne ut på oppdagingsferder: De gamle handelssamband østover blir stengt av et nytt krigerfolk som trenger fram — tyrkerne.

V. Historie. › IV. Arbeidsplan for klassene. › 6. klasse.

… var kjent før mest av alt edle metaller som blir billigere. Større varebytte. Byene får større betydning. Middelhavet ikke lenger verdenshav. Landene ved Atlanterhavet vokser …

V. Historie. › III. Rettleiing. › Arbeidsplan for klassene. › 6. klasse.

a. Nye innslag i næringslivet: De store oppdaginger, økende folkemengde og varebytte i Vest-Europa, økende skipsfart skaper større etterspørsel etter varer Norge kan skaffe: fisk, …

V. Historie. › IV. Arbeidsplan tor klassene. › 6. klasse.

a. Nye innslag i næringslivet: De store oppdaginger, økende folkemengde og varebytte i Vest- Europa, økende skipsfart skaper større etterspørsel etter varer Norge kan skaffe …

V. Soge. › I. Mål.

Dei store oppdagingane, aukinga i folketal og i varebytet i Vest- Europa og den veksande skipsfarten skapte større etterspurnad enn før både etter matvarer, byggjevyrke …

V. Soge. › IV. Arbeidsplan for skuleåra. › 4. Noreg ikring 1500—1660.

a. Nye næringsvegar: Dei store oppdagingar, aukande folketal og varebyte i Vest-Europa, aukande skipsfart skaper større etterspurnad etter varer Noreg kan skaffa: Fisk, tømmer, jarn.

Y. Historie. › IV. Arbeidsplan for klassene. › 6. klasse.

a. Nye innslag i næringslivet: De store oppdaginger, økende folkemengde og varebytte i Vest- Europa, økende skipsfart skaper større etterspørsel etter varer Norge kan skaffe; …

V. Historie. › II. Minstekrav.

De store oppdagingene, veksten i folkemengde og i varebyttet i Vest-Europa og veksten i skipsfarten skapte større etterspørsel enn før både etter matvarer, bygningsraaterialer til …