Menneske og miljø emne

MÅL.

… med pinner, tegne. Hus av kartong får de brette, klippe ut, klistre sammen. Planter. Potteplanter. Planter ute. Trær like ved skolen. Ganske enkle iakttagelser av deres utseende og vekst. Hagearbeid. Eks. på arbeidsøvinger: Tegne, fargelegge, forme dyr, blomster, frukter, greiner, trær. Dyr. Enkle iakttagelser av deres utseende, bevegelser o. s. v. Stell. Eks. på arbeidsøvinger: Tegne, fargelegge, forme dyr. Julen. …

Undervisningsemnene henter en fra det som er nær omkring en, fra naturen og arbeidslivet på stedet.

IV. Arbeidsplan før klassene. › 2. klasse.

Slåttonn: Gras og høy. Redskaper: Rive, høygaffel, slåmaskin m. m. Innkjøring. Låve.

IV. Arbeidsplan for skuleåra.

Frå arbeidslivet; Blinking, hogging, køyring, merking og fløyting, Tømmerkoia, Arbeidsøving: Teikna tømmerkøyring, tømmerkoia.

I OG PÅ HAVET

Bakgrunnstoff og motivering for emnet kan være den aktuelle debatt om dumping av giftstoffer på havdyp.

VEILEDENDE ÅRSPLANER › 6. klassetrinn

Menneskets forhold til alt som lever og utnytting av naturressursene.

VEILEDENDE ÅRSPLANER › 2. klassetrinn

… og maskiner før og nå. Seterbruk. Dyra på garden: Ku, sau, geit, gris, hest. Fra ull til klær. Fra melk til smør og ost. Fra egg til kylling. Mat fra garden. Lage smør og ost. Veve småting. Vinter i skogen: Gran, furu, einer, bjørk, selje, osp. Fugler og pattedyr som fins på stedet. Vernefarge. Vinterdvale. Tømmerdrift: Blinking, felling, merking, transport. …

RETTLEIANDE ÅRSPLANAR

Kva er kleda våre laga av? (ull, bomull, nylon osv.).

RETTLEIANDE ÅRSPLANAR

Raskplass. — Grav til avfallet for å unngå insekt og for at det skal sjå pent ut.

OG I OG PÅ HAVET

Alt som blir fanga og fiska, tener våre behov, i første rekkje behovet for mat.

2. MÅL › 3. ARBEIDSSTOFF

… materiale. Havet K/T Utbredelse av produktive områder Konflikter i bruk av områder/soner nær mennesker (es tuarier, kontinenthyller). Variasjoner i ressursgrunnlaget, naturlige og menneskeskapte svingninger. K/T Fiskerier Nyere næring som f.eks. hav bruk, fiskeoppdrett. T Andre ressurser fra havet Utnyttelse av «ukjente» orga niske stoffer. Noduler. Energi fra havet. Vannets kretsløp. Ferskvann T Vannbalansen på jorda Flom og flomkatastrofer. Grunnvann som …

2. MÅL

Her er det plass for større fordjuping enn i dei andre emna, gjerne i form av tverrfaglege miljøprosjekt.

RESSURSER OG NÆRINGSLIV

Emnet skal gi oversikt over naturressurser og vise sammenhengen mellom bruken av ressursene og næringslivet.

NATURE, MENNESKER OG RESSURSER

Arbeidet må skape forståelse for aktiv natur- og miljøvern.

NATURE, MENNESKER OG RESSURSER

Det er viktig at elevene ser sammenhenger mellom prosesser i naturen og naturgrunnlag på den ene side, og teknologiens og livsmåtenes på den annen side.

Kapittel 2: Mål og hovedmomenter

… og leve i et samfunn utvikle forståelse for betydningen av kulturell tilhørighet og identitet, deriblant religionens betydning utvikle toleranse og kunne se verdien i kulturell variasjon forstå viktige sider ved internasjonal samhandling for å trygge vår felles framtid ha økt innsikt i hvordan samfunnsutviklingen påvirker ressursbruk og miljø utvikle evnen til kritisk tenkning kunne vurdere samfunnsspørsmål i et etisk perspektiv

INNLEIING

Samspelet mellom økonomi, økologi og teknologi er viktige utfordringar i vår tid.

Om faget › Tverrfaglige temaer › Bærekraftig utvikling

I historiefaget handler det tverrfaglige temaet bærekraftig utvikling om å gi elevene forståelse av samspillet mellom mennesket og naturen.

Kompetansemål og vurdering › Kompetansemål etter historie og filosofi 1 › Mål for opplæringen er at eleven skal kunne

• utforske forholdet mellom miljø og ressursbruk i et historisk perspektiv og reflektere over ulike oppfatninger om forholdet mellom mennesker, dyr og natur

Kompetansemål › Mål for opplæringen er at eleven skal kunne

• gjøre rede for hvordan indre og ytre krefter har dannet ulike landskap, og utforske og gi eksempler på hvordan menneskene som bor der, kan utnytte ressursene