Tilpasset opplæring

Del 1 › INDUSTRIFAG › 5. DIFFERENSIERING › 5.3. Ulike former for differensiering

Ein kan også differensiere opplæringa i dei enkelte emna ved at ein del elevar går djupare inn i emnet og arbeider med vanskelegare oppgåver.

Del 1 › 8. VURDERING › 8.3. Karaktersetjing

Det gjer at kvar lærar og elev vel pensumet sitt innanfor denne ramma utan endeleg å måtte fylle den.

Del 1 › INDUSTRIFAG › 5. DIFFERENSIERING › 5.3. Ulike former for differensiering

Det er i første rekkje gjennom denne forma for differensiering at ein kan kome interessene til elevane i møte, og på den måten finne fram …

Del 1 › INDUSTRIFAG › 5. DIFFERENSIERING › 5.3. Ulike former for differensiering

I alle fag er det såleis høve til innanfor nærmare grenser å velje blant dei emna som er nemnde i fagplanen.

Del 1 › INDUSTRIFAG › 6. LÆRESTOFF OG ARBEIDSMÅTAR › 6.2. Lærestoffet

Lærestoffet må i større grad enn tidlegare i vanskegrad og form vere avpassa slik at kvar elev får arbeide med stoff som han forstår og …

Del 1 › INDUSTRIFAG › 6. LÆRESTOFF OG ARBEIDSMÅTAR › 6.7. Samarbeidet lærar—elev

Når det gjeld resten av pensumet, kan elevane få høve til å stå friare til å velje lærestoff og arbeidsmåte.

Del 1 › FORORD

Arbeidet i klassen eller i gruppa bør vere lagt opp slik at kvar elev står fritt til å velje emne og arbeidsmåtar for seg sjølv …

Del 1 › INDUSTRIFAG › 5. DIFFERENSIERING › 5.3. Ulike former for differensiering

For elevar som står fagleg sterkt, kan det bli aktuelt å gje materiale til større fordjuping i faget, stoff av større vanskegrad og rettleiing til …

Del 1 › INDUSTRIFAG › 5. DIFFERENSIERING › 5.3. Ulike former for differensiering

Med stoffleg differensiering forstår ein at elevane innanfor same fag og kurseining arbeider med ulikt stoff eller ulike arbeidsoppgåver.

Del 1 › INDUSTRIFAG › 5. DIFFERENSIERING › 5.3. Ulike former for differensiering

Som ein hovudregel må den stofflege differensieringa ikkje gå lenger enn at ein kan halde ved lag målet og kompetansen for faget.

Del 1 › INDUSTRIFAG

Det individuelle arbeidet må imidlertid også trekkes inn i den organiserte undervisningstida, f.eks. ved at enkelte elever gis fri en del av tida for å …

Del 1 › INDUSTRIFAG › 5.4. Organisatorisk differensiering og differensiering i klassen

I studieretning for allmenne fag og enkelte andre studieretningar vil ein kunne gjennomføre dei ulike differensieringsformene som er nemnde ovanfor, så vel innanfor kvar klasse …

Del 1 › INDUSTRIFAG

En kan danne seminargrupper (mindre enn en vanlig klasse) hvor elevene en del av tida arbeider selvstendig med felles eller individuelle emner - eller en …

Del 1 › INDUSTRIFAG › 6. LÆRESTOFF OG ARBEIDSMÅTER

Det lærestoffet som tilbys elever i videregående skole, vil være variert og avvekslende, både fordi det enkelte kurs er sammensatt av mange fag, fordi lærestoffet …

Del 1 › INDUSTRIFAG › 5. DIFFERENSIERING › 5.3. Ulike former for differensiering

Ein kan bl.a. skilje mellom stoffleg differensiering, nivådifferensiering og tempodifferensiering.

Del 1 › INDUSTRIFAG › 6. LÆRESTOFF OG ARBEIDSMÅTAR › 6.3. Arbeidsmåtar

I arbeidet med å løyse differensieringsproblemet innanfor ramma til klassen kan ein i somme emne både i praktiske og i teoretiske fag bruke undervisningsopplegg som …

Del 1 › INDUSTRIFAG › 5. DIFFERENSIERING

Med stofflig differensiering forstår en at elevene innenfor samme fag og kursenhet arbeider med ulikt stoff eller ulike arbeidsoppgaver.

2. MÅL › 3. ARBEIDSSTOFF › 3.1. Emnelister

Når det gjeld fagleg progresjon, er det viktig at undervisningsopplegget i norskfaget tek utgangspunkt i føresetnadene hos kvar elev, og nivået i klassen.

C. Litteratur › 4. ARBEIDSMÅTAR

Undervisninga må ta utgangspunkt i nivået hos kvar elev og nivået i klassen.

Når det gjeld fagleg nivå og progresjon, er det viktig at undervisningsopplegget i norskfaget tek utgangspunkt i føresetnadene hos kvar elev, og i nivået til

2. MÅL › 3. EMNEPLAN › 3.2. Emneliste › 3.2.0. Generelt om dei tre årsstega

Når det gjeld fagleg nivå og progresjon, er det viktig at undervisningsopplegget i norskfaget tek utgangspunkt i føresetnadene hos kvar elev, og i nivået til …

C. ARBEIDSTEKNIKK › 4. ARBEIDSMÅTAR › 4.4. Organisasjonsformer

Ved nivådifferensiering tek ein omsyn til den ulike arbeidsevna og arbeidstempoet hos elevane.

4. ARBEIDSMÅTER

-: 4.3 Undervisningsformer Av hensyn til differensieringen og for å skape variasjon bør det veksles mellom ulike undervisningsformer.

C. ARBEIDSTEKNIKK › 4. ARBEIDSMÅTAR › 4.4. Organisasjonsformer

… Ein reknar med at skolane har høve til - etter nærmare retningslinjer - å samle elevane i formålstenlege arbeidsgrupper for å kunne gje eit undervisningstilbod …

ARBEIDSMÅTER

Det forutsettes at skolene har adgang til etter nærmere retnings- linjer, å samle elever i hensiktsmessige arbeidsgrupper for å kunne gi et undervisningstilbud som passer …

ARBEIDSMÅTER

Ved nivådifferensiering tar en sikte på å legge undervisning og arbeid opp til den enkelte elevs forutsetninger.

ARBEIDSMÅTER

Ved tempodifferensiering tar en hensyn til elevenes ulike arbeids evne og arbeidstempo.

Del 1 › INDUSTRIFAG › 6. LÆRESTOFF OG ARBEIDSMÅTAR › 6.2. Lærestoffet

For elevar som har større lærevanskar, må det arbeidast ut årsplanar i enkeltfag eller eigne undervisningsopplegg for spesielle klassar.

C. ARBEIDSTEKNIKK › 4. ARBEIDSMÅTAR › 4.4. Organisasjonsformer

… Ein reknar med at skolane har hove til etter nærmare retningslinjer å samle elevane i formålstenlege arbeidsgrupper for å kunne gje eit undervisningstilbod som passar …

2. MÅL › 4. ARBEIDSMÅTAR › 4.2. Arbeidsformer

Elevane i 1-årige grunnkurs vil stå på ulike faglege nivå, og eitt av hovudpunkta blir å gje kvar elev så gode vilkår som mogeleg til …

e. Samfunnskunnskap › 5. VURDERING › 6. HJELPEMIDLER

For å kunne realisere differensiert undervisning er det avgjørende at læreren har gode hjelpemidler og anledning til å bruke grupperom og individuelle studieplasser.

Del 1 › INDUSTRIFAG › 5. DIFFERENSIERING

Så langt det er mogeleg, må kvar elev få slik opplæring og slike arbeidsvilkår at han kan utvikle evnene og anlegga sine og tileigne seg …

Del 1 › INDUSTRIFAG › 5. DIFFERENSIERING › 5.2. Differensiering i dei enkelte faga og kurseiningane

Det bør dessutan vere ei oppgåve å tilpasse opplæringa etter dei lokale forholda. Derved kan ein nytte ut opplæringstilboda i nærmiljøet utanfor skolen, og elevane …

Del 1 › INDUSTRIFAG › 6. LÆRESTOFF OG ARBEIDSMÅTER

… Opplæringen må prøve å imøtekomme elevenes interesser og faglige forutsetninger. I mange fag vil elevene måtte arbeide med ulikt stoff - både med hensyn til …