Lærebokbruk

Samfunnsfag › 5. VURDERING › 6. HJELPEMIDLER

For de områder som elevene skal fordype seg i. bor framstillingen gi plass til menneskeskildring og livgivende detaljer ved siden av generelle hovedlinjer og historisk resonnement.

Samfunnsfag › 5. VURDERING › 6. HJELPEMIDLER

Tida etter 1918 kan med fordel framstilles i egne hefter av praktiske grunner: De skal brukes separat 2. år, og de bør revideres oftere enn resten av historieverket.

Samfunnsfag › I. Nordens historie

Framtidige lærebøker bør utformes slik at de kan brukes som arbeidsbøker også for Alternativ 3.

HJELPEMIDLER

Tiden etter 1918 bør fremstilles i egne hefter av praktiske grunner De skal brukes separat i 2.

HJELPEMIDLER

118 Ordningen av stoffet, bredden i framstillingen, og fordypelsen i emnet bør være bestemt av det forhold at bøkene mer skal være studiebøker enn "lærebøker".

HJELPEMIDLER

Den store valgfriheten gjør det mest praktisk å stykke den fyldige fremstillingen opp i mindre epoke- eller temahefter.

HJELPEMIDLER

Tiden etter 1918 bør fremstilles i egne hefter av praktiske grunner De skal brukes separat i 2. klasse, og de bør revideres oftere enn resten av historieverket.

HJELPEMIDLER

Den bør videre være forsynt med utdrag av kilder, kart og et fyldig billedmateriale som både bringer elevene i direkte kontakt med den historiske virkelighet og kan brukes som grunnlag for arbeidsoppgaver.

HJELPEMIDLER

På den annen side blir så omfattende læreverk relativt dyre, og flertallet av elever vil bare ha bruk for deler av det.

HJELPEMIDLER

De bør imidlertid være planlagt som et hele og ligge godt til rette for koordinering i undervisningen.

Samfunnsfag › I. Nordens historie

Et studium med vektlegging av spesielle historiske endringsfaser bundet sammen med mer sammenfattende oversiktslesning betinger en vidtgående frihet i stoffutvalget i forhold til eksisterende lærebøker.

Samfunnsfag › 5. VURDERING › 6. HJELPEMIDLER

Lærebøkene i historie byr på spesielle problemer på grunn av stoffmengden.

HJELPEMIDLER

De bør derfor inneholde et rikt utvalg av arbeidsoppgaver av forskjellig vanskelighetsgrad (eventuelt i egne hefter).

Samfunnsfag › I. Nordens historie

Framtidige lærebøker bør utformes slik at de kan brukes som arbeidsbøker også til Alternativ 3.

Samfunnsfag › 5. VURDERING › 6. HJELPEMIDLER

Lærebokforfatterne må stå fritt om de vil behandle verdens og Nordens historie i samme bok eller i separate framstillinger.

HJELPEMIDLER

Lærebøkene i historie byr på spesielle problemer på grunn av stoffmengden og den relativt store valgfrihet.

HJELPEMIDLER

Lærebøkene bør også inneholde sammendrag, oversikter, kronologiske tabeller, register 0.1. som letter arbeidet og tilegnelsen av stoffet.

HJELPEMIDLER

Lærebokforfatterne må stå fritt om de vil behandle verdens og Nordens historie i samme bok eller i separate fremstillinger.

HJELPEMIDLER

Siden Nordens historie er obligatorisk for alle perioder, kan det også være aktuelt å kombinere denne med en verdenshistorisk grunnbok, i hvert fall for tiden før 1870 (1905 for Nordens vedkommende).

ARBEIDSMÅTER

ved a) lærerforedrag b) sammendrag ved en eller flere elever c) skumlesning d) en gjennomgåelse av det forenklede sammendrag lærebøkene bør ha av slikt stoff e) klassesamtale om noen få bilder, kart, diagrammer eller kartogrammer innen dette stoffet.

Del 3 a › 2. MÅL

En kan likevel bruke vanlige lærebøker når en tar opp emner som en ikke har arbeidet med i det obligatoriske samfunnsfaget eller i de obligatoriske emnene.

HJELPEMIDLER

Dette forutsetter også at bøkene har et typografisk utstyr og et sak- og emneregister som gjør det lett å finne fram til stoff en har bruk for.

HJELPEMIDLER

Elever som arbeider lett og som er særlig interessert i historie, vil med fordel kunne bruke slike brede fremstillinger for å dekke alle perioder; det vil være en naturlig måte å differensiere på.

HJELPEMIDLER

For de områder som elevene skal fordype seg i, bør fremstillingen være så bred at det blir plass til menneskeskildring og livgivende detaljer ved siden av generelle hovedlinjer og historisk resonnement.

Samfunnsfag › 5. VURDERING › 6. HJELPEMIDLER

Lærebokene i historie byr på spesielle problemer på grunn av stoffmengden.

HJELPEMIDLER

Den nødvendige sammenheng mellom disse fordypningsheftene kan knyttes enten ved en liten grunnbok eller ved kort innledninger og epiloger i selve fordypningsheftene som plasserer dem i en sammenheng.

Del 3 a › 4. ARBEIDSMÅTER

I oversikten over politisk idehistorie vil arbeidet i hovedsak være knyttet til en lærebok, men en bør sørge for at elevene får lese noen originaltekster.

Del 3 a › 5. VURDERING

HJELPEMIDLER Ved siden av vanlige lærebøker bør en bruke: — kilder og kildesamlinger — sammenligning av historiske framstillinger med divergerende syn — større historiske verker — kart, bilder, statistikk osv.

C. Norsk utenrikspolitikk

De må lære å finne fram til opplysninger utenom læreboka og å skille mellom saklige opplysninger og propaganda .

5. VURDERING › 6. HJELPEMIDLER

Ved siden av vanlige lærebøker bør en i valgfaget bruke: kilder fra spesielle kildesamlinger sammenligning av historiske framstillinger med divergerende syn større historiske verker kart, bilder, statistikk osv.

C. Norsk utenrikspolitikk › 14. Fra analfabetisme til utdanningssamfunn.

I den grad det er mulig, bør elevene gjøres kjent med synsmåter fra den faglige debatt, for at de skal forstå at skolens lærebøker gir et sterkt forenklet bilde av fortiden.

Ved siden av vanlige lærebøker bør en i tilvalgsfaget bruke

Samfunnsfag › 5. VURDERING › 6. HJELPEMIDLER

Ved siden av de kart som kan få plass i lærebøkene, må et historisk atlas hore med til de obligatoriske hjelpemidlene.

I samfunnskunnskap og geografi bør en ved siden av læreboka bruke dagsaktuelt materiale fra aviser,

Del 3 a › 5. VURDERING

Eksaminasjonen bør knyttes til utlevert materiale, f .eks. kart, tabeller, skriftlige kilder, bilder, lærebøker, avis- eller tidsskriftsartikler med spørsmål som skal lede arbeidet.