Lærerens historiefortelling

V. Historie. › 11. Minstekrav. › Rettleiing. › Arbeidsmåten.

Det meste av tida bør en bruke til fortelling og skildring, til lesing av historisk stoff i leseboka eller til lesing av annen høvelig historisk litteratur med bruk av bilder og ting av ymse slag som hjelper til å gjøre stoffet anskuelig og forståelig.

I dette året begynner historieundervisningen i vanlig mening, men stadig med hovedvekten på de konkrete livsforholdene — etter hvert knyttet til fortelling om bestemte historiske

V. Soge › 111. Rettleiing. › Arbeidsmåten.

Sumt av stoffet er såleis at endå om skildringa er mindre god, vil borna likevel interessera seg for det og lika det.

V. Soge. › IV. Arbeidsplan for skuleåra.

2 2 4 Folkevandringane. F r anka r riket og Romarkyrkj a: Her fortel ein heilt stutt at framande — «barbarar» — braut inn over grensene til Romarriket, som vart delt opp i mange nye og mindre rike.

V. Historie. › IV. Arbeidsplan tor klassene. › 7. klasse.

8. Tysklands samling (1871): En tar vesentlig med dette: Av de mange tyske statene var det etter hvert Preussen som blev den mektigste og rikeste (industri i Rhin-land). Ganske kort fortelles om Preussen 1848, om Bismarck og 1864, 1866 og den tysk-franske krig* 9.

V. Historie. › IV. Arbeidsplan tor klassene. › 7. klasse.

I det vesentlige gjennomgår en stoffet ved at læreren skildrer og forteller, ved lesing i leseboka, ved utfyllende lesing og ved høvelige arbeidsoppgaver på skolen og heime.

V. Soge › IV. Arbeidsplan for skuleåra.

I dette året tek sogeopplæringa i vanleg meining til, men stendig med hovudvekta på dei konkrete livstilhøva etter kvart feste til forteljing om namngjetne historiske personar stendig stødde til bilete, til teikningar som borna gjer, og til museumsvitjing dersom det er høve til det.

V. Soge. › III. Rettleiing.

Sumt av stoffet er såleis at endå om skildringa er minder god, vil borna likevel interessera seg for det og lika det.

Det meste av tida bør en bruke til fortelling og skildring,