Avsluttende vurderingsordninger

2. MÅL › 4. ARBEIDSMÅTAR

Det er her viktig å vere klar over at ei slik stadig vurdering av standpunkta til elevane og av deira tileigning av kunnskapar også speler inn nar ein skal fastsetje den endelege standpunktkarakteren.

5. VURDERING

I samråd med faglærer kan elevene velge mellom to eksamensformer eller en kombinasjon av disse formene.

Dei oppgåvetypane som er omtalte ovanfor, vil gå inn i eit oppgåvesett til den avsluttande eksamen, både i hovudmål og sidemål. Settet bør vere sett

Del 3 a › 5. VURDERING

En må legge stor vekt på kunnskaper som viser oversikt og innsikt, og på evnen til systematisk og sammenhengende framstilling.

C. Arbeidsteknikk .

… representerer ulike språkfunksjoner eller stilmønstre . Tekstene kan spenne fra ren opplysning til ren påvirkning, eller være bl. a. statistikk, lovtekster, utdrag av leksika eller lærebøker. Dessuten kan tekstene være fra ulike tidsepoker. På grunnlag av et slikt tekstmateriale blir kandidaten bedt om å velge én av flere alternativt formulerte synsvinkler. Han kan f. eks. velge en argumenterende synsvinkel og …

5. VURDERING

Elevene skal ha en standpunktkarakter ved avslutningen av hvert årskurs.

Samfunnskunnskap › 5. VURDERING

Elevene skal ha en standpunktkarakter ved avslutningen av hvert årskurs.

C. Arbeidsteknikk .

… å formulere skriftlig. Til gjengjeld bør man tillegge lengden av oppgavesvaret noe mindre vekt, og heller la et relevant innhold og klare, presise formuleringer telle desto mer. b: Oppgaven tar utgangspunkt ién tekst. Denne teksten danner grunnlag for enten en resonnerende besvarelse, f. eks. vurdering av tekstinnholdet og/eller argumentasjonen eller en resonnerende utgreiing om emnet, eller en personlig preget fremstilling, …

I det stoffet de leser på egen hand, må de avlegge én intern prøve som det tas hensyn til ved fastsetting av standpunktkarakteren.

Emnet bør ikkje vere så omfattande eller vanskeleg at stoffmengda eller stoffmangelen blokkerer eleven når han skal svare på oppgåva.

EVALUERING

Slike diagnostiske prøver må ikke gå inn i karaktersettingen.

EVALUERING › 5.2. Karaktersetting og eksamen

Ved fastsetting av standpunktkarakter bør man legge stor vekt på særoppgaven og arbeidet med fordypningsemnene,

C. ARBEIDSTEKNIKK › 4. ARBEIDSMÅTAR › 4.4. Organisasjonsformer

Oppgåvene til felles vurdering vil ta utgangspunkt i kjernestoffet og kan få litt ulik utforming etter behovet i dei enkelte kursa.

C. Arbeidsteknikk .

Oppgavene til prøven i hovedmål vil være noe vanskeligere enn til prøven i sidemål, både når det gjelder emne, bakgrunnsstoff og omfang.

Samfunnskunnskap › 5. VURDERING

For elever som har lest faget i 2 år, vil fagstoffet til eksamen omfatte de emner som inngår i kursene både 2. og 3. år.

5. VURDERING › 5.2. Eksamen

I oppgåver som går ut på å prøve elevane sin praktiske dugleik i kommunikasjon, kan gruppeeksamen nyttast.

5. VURDERING

Faglæreren må utarbeide så mange oppgavesett at sensor har rimelig anledning til å velge.

5. VURDERING › 5.2. Eksamen

Det kan haldast skriftleg eksamen i faget. Eksamenstid: 5 timar Tillate hjelpemiddel: Sidemålsordliste Eksaminandar som har nynorsk som sidemål, kan bruke sidemålsordliste med fornorskingstillegg (ikkje ordbok) som hjelpemiddel. Eksamensoppgåvene vil vere henta frå kjernestoffet og til vanleg vere fleirdelte. Ei av deloppgavene skal skrivast på sidemålet. I den samla vurderinga skal denne telje ein fjerdedel. Skriftlege eksamensoppgåver kan vere:

EVALUERING

Den skriftlige karakteren bygger på skriftlige oppgaver i hoved- og sidemål, unntatt de diagnostiske prøver.

Del 3 a › 5. VURDERING

… er ikke noe krav at det utleverte materialet skal være ukjent for eksaminanden. Oppgavesettet til partiet skal inneholde oppgåver både fra den obligatoriske delen og fra fordypningsemnene. En kan velge mellom ulike eksamensformer. Når eksamen er knyttet til utlevert materiale, kan en enten gi eksaminanden ca. 5 minutter til forberedelse eller organisere eksaminasjonen slik at eksaminanden får materiale og spørsmål …

5. VURDERING

Elever som leser samfunnsfag I og II i ett årskurs får dette året to standpunktkarakteren Ved vurderingen skal en ta hensyn til elevenes jevne arbeid på egen hand og i ulike former for arbeidsfellesskap.

1. GENERELL INFORMASJON

En eventuell eksamen arrangeres enten som en skriftlig eller muntlig prøve, eller som en kombinasjon av disse prøveformene.

De elever som ønsker karakter, får egen karakter i komponent III-faget.

Del 1 › 8. VURDERING › 8.3. Karaktersetjing

Ein elev som har tileigna seg alt det viktige av lærestoffet og øvd opp evnene slik det er ønskjeleg, og som samtidig har vist han kan å arbeide sjølvstendig og effektivt, bør få beste karakter.

Del 1 › 8. VURDERING › 8.3. Karaktersetjing

Som ein rettleiande landsnorm for fag det blir halde landsomfattande eksamenar i, bør ein bruke fordelinga: Landsnorma gjeld berre for eit storre elevtal og kan ikkje brukast beinveges i den enkelte klassen og skolen.

Del 1 › 8. VURDERING › 8.3. Karaktersetjing

52 Karakterane 6 og 5: Eleven har synt at han forstår og har god innsikt i dei viktigaste delane av lærestoffet. Eleven har vist særlege evner til å løyse problem og oppgåver sjølvstendig, og vist at han har gode føresetnader for vidaregåande kurs og for å bruke det som er lært i konkrete livssituasjonar.

5. VURDERING

Normalt bør elevene i en klasse ha samme eksamensform: Enten Eksaminasjonen foregår som en samtale straks eksaminanden har fått oppgaven.

5. VURDERING

(Oppgaven skal dekke de enkelte disipliner i faget.) Eller

GENERELL INFORMASJON › pensum for annen klasse.

Elever som slutter etter 2. klasse, får standpunktkarakter og kan komme opp til en muntlig eksamen.

Del 1 › 8. VURDERING

Karakterene må settes ut fra en vurdering av hvordan og i hvilken grad den enkelte eleven har maktet å nå de mål som er satt for arbeidet med et fag.

Del 1 › 8. VURDERING › 8.3. Karaktersetjing

Ein kan kort seie at karakterane må gjevast ut frå ei vurdering av korleis og i kor stor grad kvar elev har makta å nå dei måla som er sette opp for arbeidet med eit fag.

EVALUERING › 5.2. Karaktersetting og eksamen

Oppgavene bør i størst mulig utstrekning være basert på et utlevert materiale, f. eks. kart, tabeller, skriftlige kilder, bilder) sammen med spørsmål som skal lede eksaminandens arbeid.

EVALUERING › 5.1. Pensum

Oversiktslesningen bør ikke gjøres til gjenstand for eksaminasjon.

Del 1 › 8. VURDERING › 8.4. Vitnemål og eksamen

Reglar om kva for fag det skal gjevast karakterar i, og kor ofte det skal gjevast karakterar, og reglar om offentleg eksamen og vitnemål blir fastsette i "Forskrifter om karakterar, eksamen og vitnemål".

Del 1 › 8. VURDERING › 8.3. Karaktersetjing

Når karakterane 0 og 1 skal setjast, bør det skje i samråd med andre lærarar som har faget på skolen.

Det gis egen karakter for hvert årskurs.

Del 1 › FORORD › 4. ORDNINGEN AV DEN VIDEREGÅENDE SKOLEN

Opplæringen kan også gi formell kompetanse, avhengig av om elevene blir evaluert mot mål som er gitt i godkjente fagplaner.

Del 1 › 8. VURDERING › 8.3. Karaktersetjing

I dei fleste skoleslaga for aldersgruppa 16-19 år har ein dei siste åra gått over til å bruke talkarakterar der karakterskalaen går frå 0 til og med 6, med 6 som beste karakter. Inntil vidare skal ein også bruke denne skalaen i den vidaregåande skolen.

LESEPLAN - VALG AV STOFF

og den skal ikke regnes med til eksamenspensum.

Del 1 › 8. VURDERING › 8.3. Karaktersetjing

Karakteren 0: Eleven har ikkje hatt synleg utbyte av undervisninga.

EVALUERING

Innhold i og gjennomføring av prøven må være i samsvar med arbeidet i faget i skoleåret.

5. VURDERING

Elevene skal ha en standpunktkarakter for hver av de tre fagenhetene samfunnsfag I, II og 111.

Samfunnsfag › I. Nordens historie

Forhistorisk tid er ikke eksamensstoff. Denne perioden leses som en innledning til faget. Tiden fra Vikingtiden fram til ca. 1850 leses i sammenheng, gjerne med lokalhistoriske innfallsvinkler.

Samfunnsfag › 5. VURDERING

Oppgåvene bør i størst mulig grad være basert på utlevert materiale (f.eks kart, tabeller, skriftlige kilder, bilder, leksika, lærebøker) sammen med spørsmål som skal lede arbeidet. > Det er ikke noe absolutt krav at det utleverte materialet er ukjent for eksaminanden.

EVALUERING › 5.2. Karaktersetting og eksamen

Det kan også gis mer oversiktsbetonte oppgaver med eller uten adgang til å benytte litteratur under utarbeidelsen.

Samfunnsfag › I. Nordens historie › 11. Verdenshistorie

… oversikt der alle hovedperioder må være med. Alternativ 2. Epokelesning Det velges én epoke fra hvert av de fire tidsrom a-d. Epokene knyttes sammen med oversiktslesning. Denne skal ikke regnes med til eksamenspensum. Som regel vil det være mest praktisk at klassen velger de samme emnene, men der arbeidsmåten gjør det naturlig, kan en tillate friere arbeidsformer innenfor klassen. En …

EVALUERING › 5.1. Pensum

Eksamenspensum i de enkelte disipliner er de obligatoriske områder og det valgfrie stoff den enkelte klasse har valgt til fordypning innenfor fagplanens rammer.

EVALUERING › 4.4. Koordinering og samarbeid

Det fullstendige kurset i samfunnskunnskap i 2. og 3. klasse kan avsluttes med skriftlig eller muntlig eksamen i tredje klasse.

C. Norsk utenrikspolitikk

Oversikts lesningen skal bare gi en viss sammenheng mellom fordypningsemnene, og den skal ikke regnes med til eksamenspensum.

EVALUERING › 5.1. Pensum

Eksamenspensum i 3. klasse er de punkter som er nevnt i emnelista for 2. og 3, klasse.