Kunnskap om samfunnsordenen

V. Soge. › IV. Arbeidsplan for skuleåra.

87 Nil-overfløyminga og utjamninga av flaumen krev samarbeid samskipnad. Statsmakt kongar (farao). Dei store byggverka blir reiste med trælar til arbeidskraft. Omfram Egypt fanst det andre storrike i elvedalar rundt det inste av Midhavet og austetter i Asia: Babylonia, Assyria, India, China. Dei blir berre nemnde deira soge går ein ikkje igjennom. 5. skuleåret. Gamletida og mellomalderen til ikring 1500 …

V. Historie. › 11. Minstekrav.

De som hadde ledelsen på tinget, var enkelte stormenn, høvdinger, som eide mye gods, rådde over mange tjenere som de kunne væpne og føre i krig. Somme tider kaltes slike høvdinger for småkonger.

Johan Sverdrup fører striden for parlamentarismen fram til siger i 1884.

6. Herredstyrer og bystyrer: Bøndene prøver å vinne større makt i Stortinget — å få større makt over budsjettet, å sette ned skattene og vinne

V. Historie. › 111. Rettleiing. › Arbeidsplan for klassene. › 5. klasse.

Perikles og Athen på hans tid; i samband med det en ganske enkel framstilling av bystaten.

21. Kommune og stat i Norge i dag. Kommunalt selvstyre. Storting, regjering, domstoler: — Vis hvordan de ymse styrer og utvalg m. v. arbeider —

Y. Historie. › 11. Minstekrav.

Det var ting for hver bygd og ting for større landsdeler.

V. Historie. › III. Rettleiing. › Arbeidsplan for klassene. › 7. klasse.

4. Det skjer en bilulykke: Politiforklaring — tiltale for råkjøring — behandling i byrett — dom — appell — behandling for lagmannsrett — appell — Høgsterett skjerper straffen. — Erstatningssaka.

Y. Historie. › 11. Minstekrav.

På tinget møtte alle frie menn for å jevne ut strid og for å samrå seg om felles opptreden.

V. Soge. › 11. Minstekrav.

… var førarar på tinget, var sume stormenn, hovdingar som åtte mykje gods, rådde over mange tenarar som dei kunne væpna og møta fram med i ufred. Stundom kalla dei slike hovdingar for småkongar. 3. Dei store oppdagingane, ikring 1500 (6. skuleåret). Kolumbus finn att Amerika. Leiv Eiriksson hadde vori der i år 1000. Kolumbus drog vestetter og ville finna vegen …

Kjøpmenn, bergverksfolk, arbeidsfolk, embetsmenn er nye samfunnslag.

V. Historie. › III. Rettleiing.

Hovedvekten skal en legge på det kulturhistoriske stoff — folkets liv og levevilkår og samfunnsforholdene i ymse tidsavsnitt i gode og tunge tider.

V. Soge › IV. Arbeidsplan for skuleåra.

Bønder, handverkarar og byborgarar elles vil at Stortinget skal ha makta, ikkje riksstyret der det mest er embetsmenn.

Y. Historie. › IV. Arbeidsplan for klassene. › 6. klasse.

… siden av jordbruket tok de til å drive med tømmer og med brenning og kjøring av trekull for bergverkene. De solgte av det gardene brakte fram, til dem som bare dreiv bergverk, handel, arbeid ved sagbruk. Kjøpmenn, bergverksfolk, arbeidsfolk, embedsmenn er nye samfunnslag. c. Reformasjonen i Norge (fra 1537): Hvordan folket tok imot den nye lære. Ny kirkeordning (luthersk). Erke-

Et middelaldergods og livet der. En middelalderby. Handverkerlaug.

V. Soge. › IV. Arbeidsplan for skuleåra.

— Vis ved å fylgja konkrete saker korleis dei ymse styre og utval o. m. arbeider, t. d.: 1) Dei skal bygg ja ny veg i ei bygd.

V. Historie. › IV. Arbeidsplan for klassene. › 6. klasse.

… p. 9.) 9. Nord-amerikanemes frihetskamp (omkr. 1780) Washington, Franklin. 10. Den franske revolusjon (begynte 1789) og Napoleon: Borgerne. Nytidens samfunn mot adelen og geistligheten. Napoleon (kort). ll.Norge 1660—1814. a. Eneveldet 1660. Det en skal legge vekt på er: I virkeligheten er det ikke kongen personlig som har makten, men rådgiverne hans godseierne og storborgerne, især i København. Noe om hvordan …

V. Historie. › IV. Arbeidsplan tor klassene. › 6. klasse.

d. Christian IV (død 1648) og i tilknytting til ham forholdet mellom Danmark og Norge: En konge som er i København. Regjeringskontorer felles for de to rikene. En flåte for de to riker, men egen norsk hær.

V. Soge › IV. Arbeidsplan for skuleåra. › 4. Noreg ikring 800—1500.

… Sverike greier å koma seg or sambandet. Noreg greier det ikkje. Landet tunt folkesett og fattig etter mannedauden. Hanseatane har fått tak i utførsla over byane. Danskar får stillingar som kongens tenarar embetsmenn. 6. skuleåret. Med 6. skuleåret skulle det vera råd for borna å skjøna tidsavstand når utgreiinga blir gjord så klår som mogleg t. d. ved at ein …

Et middelaldergods og livet der.

Kommune og stat i Noreg i dag: Kommunalt sjølvstyre, storting, riksstyre, domstolar.

V. Historie. › IV. Arbeidsplan for klassene. › 6. klasse.

Grunnloven (17. mai 1814): Fortell og gjennomgå grunntrekkene i grunnloven.

I parlamentet har først de gamle jordherrer største makten (middelaldersamfunnet), seinere etter hvert de rike handelsmennene i byene (ny-tidens samfunnsform).

V. Soge. › IV. Arbeidsplan for skuleåra.

Danskar får stillingar som kongens tenarar — embetsmenn.

V. Soge. › I. Mål.

Opplæringa skal hjelpa elevane til — så langt råd er i denne alderen — å forstå det samfunnet dei lever i — at samfunnet stendig brigdast, og at det er visse årsaker til omskiftet.

V. Historie. › III. Rettleiing. › Arbeidsplan for klassene. › 7. klasse.

21. Kommune og stat i Norge i dag. Kommunalt seiv styre. Storting, regjering, domstoler: — Yis hvordan de ymse styrer og utvalg m.

Y. Historie. › IV. Arbeidsplan for klassene. › 6. klasse.

d. Christian IV (død 1648) og i tilknytting til ham forholdet mellom Danmark og Norge: En konge som er i København. Regjeringskontor er felles for de to rikene. En flåte for de to riker, men egen norsk hær.

Y. Historie. › IV. Arbeidsplan for klassene. › 7. klasse.

… Asbjørnsen og Moe, Kjerulf. Bønder, håndverkere og byborgere ellers vil at Stortinget skal ha makten, ikke regjeringen, der det mest er embedsmenn. Thraniter-bevegelsen, de første arbeiderforeninger. Stemmerettskravet reises. Venstrepartiet blir til. Johan Sverdrup fører striden for parlamentarismen fram til seier 1884. Stemmeretten utvides. Høgrepartiet blir til. Arbeiderne danner sitt politiske parti Arbeiderpartiet i nært samarbeid med fagorganisasjonen. Alminnelig stemmerett for …

V. Historie. › III. Rettleiing. › Arbeidsplan for klassene. › 7. klasse.

2. Det skal bygges en ny vei i bygda: Følg den saka på samme måten.

V. Soge › IV. Arbeidsplan for skuleåra. › 4. Noreg ikring 800—1500.

Kyrkja i Noreg blir samskipa: Erkebiskop i Nidaros.

V. Soge. › IV. Arbeidsplan for skuleåra.

Har difor i dei fyrste tjue åra nok med å verja dei rettane som var vunne gjennom grunnlova mot kongen Karl Johan som vil brigda grunnlova til bate for kongsmakta.

V. Soge. › IV. Arbeidsplan for skuleåra. › 4. Noreg ikring 1500—1660.

Sams regjeringskontor for dei to rika. Sams flote for dei to rika, men eigen norsk her.

V. Soge. › IV. Arbeidsplan for skuleåra.

… Slutt på den sterke voksteren i industrien. Slutt på utvandringa. Den sterke voksteren til dei økonomiske samskipnadene. Den politiske arbeidarrørsla veks og får meir å seia i samfunnstilhøva. Demokratiet i Norderlanda. 17. Kommune og stat i Noreg i dag: Kommunalt sjølvstyre, storting, riksstyre, domstolar. Vis ved å fylgja konkrete saker korleis dei ymse styre og utval o. m. arbeider, t. …

v. Historie. › IV. Arbeidsplan for klassene. › 5. klasse.

Perikles og Athen pa hans tid; i samband med det en ganske enkel framstilling av bystaten.

Y. Historie. › IV. Arbeidsplan for klassene. › 6. klasse.

… trafikken går mellom Europa og Amerikas østkyst og fra Nord-Amerika til Sør-Europa. England før i utkant, så i sentrum, senere igjen til en viss grad i utkant. 1 England ikke enevelde, men parlament. I parlamentet har først de gamle jordherrer istørste mak ten (middelaldersamfunnet), seinere etter hvert de rike handelsmennene i byene (ny-tidens samfunnsform). Parlamentet vil bestemme over pengene (budsjettet),

Det en skal legge vekt på er: I virkeligheten er det ikke kongen personlig som har makten, men rådgiverne hans — godseierne og storborgerne, især

V. Soge. › 11. Minstekrav.

Det var ting for kvar bygd og ting for større landsluter.

Bønder, handverkere og byborgere ellers vil at Stortinget skal ha makten, ikke regjeringen, der det mest er embetsmenn.

2) Det vert reist krav om ei ny lov om opplæringa og ar- beidstida for næmingar: Framlegg vert gjort til Stortinget — sendt riksstyret til

V. Soge › IV. Arbeidsplan for skuleåra.

… og dei ymse samfunna ein fortel om, og ein let borna teikna nokre av dei tinga ein skal samanlikna. 1. Romarriket. Cæsar. Augustus (ikring K. f.). Samfunnstilhøve, i keisartida: Borgarar, frie menn, trælar. Kristendomen. 2. Folkevandringane. Frankarriket og Romarkyrkja: Her fortel ein heilt stutt at framande «barbarar» braut inn over grensene til Romarriket, som vart oppdelt i mange nye og …

V. Soge. › IV. Arbeidsplan for skuleåra.

… grafiske framsyningar, omskifta i dei tilhøve som ein skildrar, ved samanlikning mellom dei same slag ting (t. d. dei same slag reiskap) i dei ymse tidbolkane og dei ymse samfunna ein fortel om, og ein let borna teikna nokre av dei tinga ein skal samanlikna. 1. Romarriket. Cæsar. Augustus (ikring K. f.). Samfunnstilhøve i keisartida: Borgarar, frie menn, trælar. Kristendomen.

V. Historie. › IV. Arbeidsplan for klassene. › 7. klasse.

94 3. Det blir reist krav om en ny lov om lærlingenes opplæring og arbeidstid: Forslag blir satt fram for Stortinget sendt til regjeringa til utgreiing departemental nemnd nedsatt gir innstilling som blir sendt ut til uttalelse til fagorganisasjon og arbeidsgiverforening regjeringa setter fram proposisjon sosialkomiteen i Stortinget behandler proposisjonen og avgir innstilling behandling i Odelsting og Lagting sanksjon.

Y. Historie. › IV. Arbeidsplan for klassene. › 7. klasse.

4) Det skjer en bilulykke: Politiforklaring tiltale for råkjøring behandling i byrett dom appell behandling for lagmannsrett appell Høgsterett sk jerper straff en.

1. Dei skal byggja ny veg i ei bygd. Fylg den saka.

V. Soge. › IV. Arbeidsplan for skuleåra.

… gjev tilråding som blir send til fagsamskipnad og arbeidsgjevarlag som skal gjeva fråsegn riksstyret set fram proposisjon sosialnemnda i Stortinget har proposisjonen føre og gjev tilråding førehaving i Odelsting og Lagting sanksjon. 3. Det hender ei bilulykke: Politiutgreiing klage for råkøy- ring heradsrett dom appell lagmannsrett appell. Høgsterett skjerper t. d. straffa. Skadebotsaka. Laga formannskaps- og heradsstyremøte i klassa osb.

3. Det hender ei bilulykke: Politiutgreiing — klage for råkøyring — heradsrett — dom — appell — lagmannsrett — appell. Høgsterett skjerper t. d. straffa.

Vis hvordan de ymse styrer og utvalg m. v. arbeider — ved å følge konkrete saker:

v. Historie. › IV. Arbeidsplan for klassene. › 7. klasse.

Det skjer en bilulykke: Politiforklaring — tiltale for råkjøring — behandling i byrett — dom — appell — behandling for lagmanns- rett — appell — Høgsterett skjerper straffen. — Erstatningssaka.

V. Historie. › IV. Arbeidsplan tor klassene. › 7. klasse.

Johan Sverdrup (død 1892) og parlamentarismen: Motsetningene i det norske samfunn mellom bønder og embedsmenn og mellom arbeiderne og de andre samfunnsklasser

V. Soge. › IV. Arbeidsplan for skuleåra. › 4. Noreg ikring 150 o—l 66 0.

… dreiv bergverk, handel, arbeid ved sagbruk. Kjøpmenn, bergverksfolk, arbeidsfolk, embetsmenn er nye samfunnslag. c. Reformasjonen i Noreg (frå 1537): Korleis folket tok imot den nye læra. Ny kyrkjeskipnad (luthersk). Erkebiskopen borte. Kongen herre over kyrkja etter strid. Ein skildrar det i samband med striden mellom Kristian 111 — Olav Engelbrektsson. Kyrkjegodset går over til krongods. Dansk vert skriftmål i Noreg. …