Til innholdet
Kunnskap om samfunnsordenen
Skole- og lokaldemokrati.
Undervisninga må ikkje verte ei institusjonslære der samfunnsoppbygging og anna vert behandla på eit heilt teoretisk plan.
Demokratisk frihet, rettigheter og plikter: Styringsorganer i skolen og lokalsam- funnet.
1814 og Grunnloven.
Undervisningen bør knyttes til institusjonelle spørsmål og forhold elevene kjenner til og møter ofte, slik at de opplever sammenheng som er levende og virkelighetsnær.
Innføring i samfunnsstyringen, med særlig vekt på det lokale perspektivet, hører også med.
Elevene må få innsikt i ulike samfunnssystemer og i samspillet mellom sektorene, med sikte på at de skal forstå samfunnets helhet.
Undervisningen må ikke bli en institusjonalisering der samfunnets oppbygning m.v. behandles på et rent teoretisk plan.
Styringsverk og samfunnsliv: De lokale demokratier. Lag- og foreningsliv. Organisasjoner. Oversikt over det nasjonale styringsverket og vårt politiske system. Forsvaret. Sikkerhetspolitikk.
De bør få kjennskap til natur, naturgrunnlag, trekk fra historien, næringsliv og levevis, bosetning, kultur, religion og politiske systemer.
I arbeidet med den historiske utviklinga bør ein mellom anna leggje vekt på tilpassing til naturgrunnlaget, utvikling av samisk samfunnsordning og på møtet med storsamfunnet
Samisk kultur og historie: Språk. Duodji (håndverk, husflid). Klestradisjoner. Joik, sagn og fortellinger. Tilpasning til naturgrunnlaget. Bosetting. Styring fra sentrale styresmakter.
Å være barn: Barns rett til omsorg. Lover og institusjoner som tar vare på barn. Deltakelse i avgjørelser.
utvikling av samisk samfunnsordning og på møtet med storsamfunnet (organisert statsmakt).
Ein viktig føresetnad for dette er at elevane får kunnskap om seg sjølv, heimen, levevis og samfunnstilhøve før og no, og om kulturen og korleis
