Folkemengden øker voldsomt, tilgangen på arbeidskraft også, bl. a. fordi jordbruket blir lagt om — småbøndene drevet fra jorda.
Befolkning og migrasjon
Normalplan for folkeskolen (N39)
Døme: Vandringa til vestgotane.
V. Soge. › IV. Arbeidsplan for skuleåra.
… forenkla: Viktig at Noreg og Danmark får sams konge. Sverike dg for ei tid, men Sverike greier å koma seg or sambandet. Noreg greier det ikkje. Landet tunt folkesett og fattig etter mannedauden. Hanseatane har fått tak i utførsla over byane. Danskar får stillingar som kongens tenarar — embetsmenn. 6. skuleåret. Med 6. skuleåret skulle det vera råd for borna …
V. Soge. › IV. Arbeidsplan for skuleåra.
Frankarriket og Romarkyrkja: Her fortel ein heilt stutt at framande — «barbarar» — braut inn over grensene til Romarriket, som vart delt opp i mange nye og mindre rike.
2. Folkevandringane. Frankarriket og
V. Soge. › IV. Arbeidsplan for skuleåra.
96 15 16 17 Dei demokratiske landa og diktaturstatane etter krigen. Noreg i etterkrigstida: Slutt på den sterke voksteren i industrien. Slutt på utvandringa. Den sterke voksteren til dei økonomiske samskipnadene. Den politiske arbeidarrørsla veks og får meir å seia i samfunnstilhøva Demokratiet i Norderlanda. Kommune og stat i Noreg i dag: Kommunalt sjølvstyre, storting, riksstyre, domstolar. — Vis ved …
Her fortel ein heilt stutt at framande — «barbarar» — braut inn over grensene til Romarriket, som vart delt opp i mange nye og mindre
dreiv òg nordmenn vest over havet på leiting etter nytt land — Vesterhavsøyane. Island.
V. Soge › IV. Arbeidsplan for skuleåra. › 4. Noreg ikring 800—1500.
Dei same årsakene som dreiv nordmenn, svenskar og danskar på vikingferder, dreiv og nordmenn vest over havet på leiting etter nytt land Vesterhavsøyane. Island.
Y. Historie. › IV. Arbeidsplan for klassene. › 7. klasse.
19. De demokratiske land og diktatur stat ene etter krigen.* 20. Norge i Etterkrigstida: Slutt på den sterke veksten i industrien. Slutt på utvandringa. De økonomiske organisasjoners sterke vekst. Den politiske arbeidervegelsen vokser og får større innflytelse på samfunnsforholdene. Demokratiet i Norden. 21. Kommune og stat i Norge idag. Kommunalt sjølstifre, storting, regjering, domstoler: Vis hvordan de ymse styrer og …
V. Soge. › IV. Arbeidsplan for skuleåra.
Folketalet aukar veldig, tilgangen på arbeidskraft òg, m. a. av di jordbruket blir omlagt — småbøndene drivne frå jorda
Folkevandringane. Frankarriket og Romarkyrkja:
Slutt på utvandringa.
V. Soge › IV. Arbeidsplan for skuleåra.
… om, og ein let borna teikna nokre av dei tinga ein skal samanlikna. 1. Romarriket. Cæsar. Augustus (ikring K. f.). Samfunnstilhøve, i keisartida: Borgarar, frie menn, trælar. Kristendomen. 2. Folkevandringane. Frankarriket og Romarkyrkja: Her fortel ein heilt stutt at framande «barbarar» braut inn over grensene til Romarriket, som vart oppdelt i mange nye og mindre rike. Døme: Vandringa til vestgotane. …
Folketalet aukar veldig — tilgangen på arbeidskraft òg — kåra til arbeidarane.
dreiv òg nordmenn vest over havet på leiting etter nytt land
V. Historie. › IV. Arbeidsplan for klassene. › 5. klasse.
De samme grunnene som dreiv nordmenn, svensker og dansker på vikingferder, dreiv også nordmenn vest over havet for å finne ny jord Vesterhavsøyene. Island.
V. Soge. › IV. Arbeidsplan for skuleåra.
Folketalet aukar veldig — tilgangen på arbeidskraft 6g — arbeidarane sine kår.
V. Soge. › IV. Arbeidsplan for skuleåra.
… og Romarkyrkja: Her fortel ein heilt stutt at framande — «barbarar» — braut inn over grensene til Romarriket, som vart delt opp i mange nye og mindre rike. Døme: Vandringa til vestgotane. Frankarriket var eit av dei nye rika. Karl den store (ikring 800). Gregor VII og kyrkjemakta. Eit mellomaldersgods og livet der. Ein mellomaldersby. Handverkarlag. Muhamed (ikring 600) og …
V. Soge › 11. Minstekrav.
Folka slo seg ned på havstranda.
V. Soge. › IV. Arbeidsplan for skuleåra.
15 16 17 Dei demokratiske landa og diktaturstatane etter krigen. Noreg i etterkrigstida: Slutt på den sterke voksteren i industrien. Slutt på utvandringa. Den sterke voksteren til dei økonomiske samskipnadene. Den politiske arbeidarrørsla veks og får meir å seia i samfunnstilhøva. Demokratiet i Norderlanda. Kommune og stat i Noreg i dag: Kommunalt sjølvstyre, storting, riksstyre, do mstolar. — Vis ved …
også i 2 andre eksemplarer
1964 · eksemplar 1 Sitat markert på kildesiden
V. Soge. › IV. Arbeidsplan for skuleåra.
F r anka r riket og Romarkyrkj a: Her fortel ein heilt stutt at framande — «barbarar» — braut inn over grensene til Romarriket, som vart delt opp i mange nye og mindre rike.
V. Soge. › 11. Minstekrav.
Her fortelles det ganske kort at fremmede — «barbarer» — brøt inn over grensene til Romerriket som ble delt opp i mange nye og mindre
Folkemengden øker voldsomt, tilgangen på arbeidskraft også, bl. a. fordi jordbruket blir lagt om — småbøndene drevet fra jorda.
også i 2 andre eksemplarer
1957 · 3. opplag Sitat markert på kildesiden
1962 · 3. opplag Sitat markert på kildesiden
dreiv òg nordmenn vest over havet på leiting etter nytt land — Vesterhavsøyane. Island.
V. Soge › IV. Arbeidsplan for skuleåra.
Frankarriket og Romarkyrkja: Her fortel ein heilt stutt at framande «barbarar» braut inn over grensene til Romarriket, som vart oppdelt i mange nye og mindre rike.
også i 1 annet eksemplar
1964 · eksemplar 2 Sitat markert på kildesiden
Y. Historie. › 11. Minstekrav.
… i Norge i steinalderen (4. klasse). Våre forfedre hørte til den germanske folkestamme. Landet var dekt med skog. Mye vilt det var et veidefolk (jakt og fiske). Folkene slo seg ned ved kysten. Der var det lett å skaffe mat (egg, skjell, sniler, fisk, sjøfugl, sel), Senere slo de seg ned langs elver og sjøer. De bodde i huler eller …
Folkemengden øker voldsomt, tilgangen på arbeidskraft også, bl. a. fordi jordbruket blir lagt om — småbøndene drevet fra jorda.
v. Historie. › IV. Arbeidsplan for klassene. › 7. klasse.
19. De demokratiske land og diktaturstatene etter krigen.* 20. Norge i mellomkrigstida: Slutt på den sterke veksten i industrien. Slutt på utvandringa. De økonomiske organisasjoners sterke vekst. Den politiske arbeiderbevegelsen vokser og får større innflytelse på samfunnsforholdene. Demokratiet i Norden. 21. Kommune og stat i Norge i dag. Kommunalt selvstyre. Storting, regjering, domstoler: — Vis hvordan de ymse styrer og …
De samme grunnene som dreiv nordmenn, svensker og dansker på vikingferder, dreiv også nordmenn vest over havet for å finne ny jord — Vesterhavsøyene. Island.
V. Historie. › 111. Rettleiing. › Arbeidsplan for klassene. › 5. klasse.
Utvandring fra Norge til De forente stater.
også i 1 annet eksemplar
1965 · 3. opplag Sitat markert på kildesiden
V. Historie. › 111. Rettleiing. › Arbeidsplan for klassene. › 5. klasse.
De samme grunnene som dreiv nordmenn, svensker og dansker på vikingferder, dreiv også nordmenn vest over havet for å finne ny jord — Vesterhavsøyene. Island.
V. Historie. › IV. Arbeidsplan tor klassene. › 5. klasse.
Frankerriket og Romerkirken : Her fortelles det ganske kort at fremmede — «barbarer» — brøt inn over grensene til Romerriket som ble delt opp i mange nye og mindre riker.
V. Soge. › IV. Arbeidsplan for skuleåra.
Folketalet aukar veldig tilgangen på arbeidskraft og kåra til arbeidarane.
V. Soge. › IV. Arbeidsplan for skuleåra.
… fortel om, og ein let borna teikna nokre av dei tinga ein skal samanlikna. 1. Romarriket. Cæsar. Augustus (ikring K. f.). Samfunnstilhøve, i keisartida: Borgarar, frie menn, trælar. Kristendomen. 2. Folkevandringane. Frankarriket og Romarkyrkja: Her fortel ein heilt stutt at framande «barbarar» braut inn over grensene til Romarriket, som vart oppdelt i mange nye og mindre rike. Døme: Vandringa til …
V. Historie. › III. Rettleiing. › Arbeidsplan for klassene. › 7. klasse.
Folkemengden øker voldsomt — tilgangen på arbeidskraft også — arbeidernes kår.
V. Historie. › IV. Arbeidsplan tor klassene. › 5. klasse.
… 4. Romerriket: Kampen mellom Rom og Kartago. Cæsar. Augustus (omkr. K. f.). Bilder fra Pompei — skildring av livet der. Samfunnsforhold i keiserlida: Borgere — frie menn, treller. Kristendommen. 5. Folkevandringene. Frankerriket og Romerkirken : Her fortelles det ganske kort at fremmede — «barbarer» — brøt inn over grensene til Romerriket som ble delt opp i mange nye og mindre …
V. Historie. › IV. Arbeidsplan tor klassene. › 5. klasse.
… — og Bergen. Hanseatene. k. Kalmarunionen (1397) — skildres sterkt forenklet: Ve- sentlig at Norge og Danmark får samme konge. Sverige også for en tid — men Sverige greier å skille seg ut. Norge greier det ikke. Landet tynt befolket og fattig etter svartedauen. Hanseatene har fått tak i utførselen over byene. Dansker får stillingene som kongens tjenere — embedsmenn.
IV. Heimstadlære. › I. Mål.
V. Historie. › IV. Arbeidsplan tor klassene. › 7. klasse.
19. De demokratiske land og diktaturstatene etter krigen.* 20. Norge i Etterkrigstida: Slutt på den sterke veksten i industrien. Slutt på utvandringa. De økonomiske organisasjoners sterke vekst. Den politiske arbeidervegelsen vokser og får større innflytelse på samfunnsforholdene. Demokratiet i Norden. 21. Kommune og stat i Norge idag. Kommunalt sjølstyre, storting, regjering, domstoler: — Vis hvordan de ymse styrer og utvalg …
også i 1 annet eksemplar
1962 · 3. opplag Sitat markert på kildesiden
V. Soge. › IV. Arbeidsplan for skuleåra.
… — men enno er det få industriaibeidarar i Noreg. Voksteren i industrien kjem fyrst for alvor etter Marcus Thranes tid. Dei fyrste faglaga i fyrstninga av 1870-åra. Utvandring frå Noreg til Sambandsstatane. 5. Tysklands samling (1871): Ein tek helst med dette: Av dei mange tyske statane var det etter kvart Preussen som vart den mektigaste og rikaste (industri i Rhinland). …
også i 4 andre eksemplarer
1964 · eksemplar 1 Sitat markert på kildesiden
V. Soge. › IV. Arbeidsplan for skuleåra.
16. Noreg i etterkrigstida: Slutt på den sterke voksteren i industrien. Slutt på utvandringa. Den sterke voksteren til dei økonomiske samskipnadene. Den politiske arbeidarrørsla veks og får meir å seia i samfunnstilhøva. Demokratiet i Norderlanda. 17. Kommune og stat i Noreg i dag: Kommunalt sjølvstyre, storting, riksstyre, domstolar. Vis ved å fylgja konkrete saker korleis dei ymse styre og utval …
V. Soge. › 11. Minstekrav.
… 1. Livshøve i Noreg i steinalderen (4. skuleåret). Forfedrane våre høyrde til den germanske folkeætta. Landet var skogvaksi. Mykje villdyr folket var eit veidefolk (jakt og fiske). Folka slo seg ned på havstranda. Der var det lett å få mat til rettes (egg, skjel, sniglar, fisk, sjøfugl, sel). Seinare slo dei seg ned langsmed elvar og sjøar. Dei budde i …
V. Historie. › I. Mål. › n. Minstekrav.
V. Soge › IV. Arbeidsplan for skuleåra.
… 2. Folkevandringane. Frankarriket og Romarkyrkja: Her fortel ein heilt stutt at framande «barbarar» braut inn over grensene til Romarriket, som vart oppdelt i mange nye og mindre rike. Døme: Vandringa til vestgotane. Frankarriket var eit av dei nye rika. Karl den store (ikring 800). Gregor VII og kyrkjemakta. Eit mellomaldersgods og livet der. Ein mellomaldersby. Handverkarlag. 2. Muhamed (ikring 600) …
også i 1 annet eksemplar
1964 · eksemplar 2 Sitat markert på kildesiden
Utvandring fra Norge til De forente stater.
