Muntlig lesing

Det må legges stor vekt på god artikulasjon, og under høytlesning må læreren stadig ha oppmerksomheten vendt mot riktig stemmebruk.

Slik veiledning og øving må det være en selvfølge at en fortsetter med på alle klassetrinn.

Til å begynne med vil det være naturlig for elevene å uttale de ordene de leser.

I blant vil det passe å la en elev lese for hele klassen eller for en gruppe, men stillelesning må komme inn alt på første

Han må lære elevene å bruke bøker effektivt (register, bilder, tabeller, oppslagsord o.l.), og han må veilede dem i opplesning.

Det er naturlig at høytlesning blir det vanligste på begynnertrinnet fordi elevene da får samsvar mellom skriftbildet og ordet slik de hører det.

En skal ikke stille det krav at alle elever kan lese høyt for en stor gruppe på dette første trinn.

I mange tilfeller kan det gi störst opplevelse av teksten at læreren leser höyt for elevene.

NORSK. › ARBEIDSMÅTER. › 5. Ordforråd og ordkunnskap»

Stillelesning og hgytlesnin klevene må få Sving både i stillelesning og hoytlesning og bli hjulpet til å bli kler over 'at hver av de to leseformene har sin egen spesielle tela ll*.

Høytlesning stiller store krav til elevenes leseferdighet.

Norsklæreren bør derfor sørge for at særlig svakere elever alltid får anledning til å forberede høytlesningen ved først å lese stille gjennom stoffet.

Høytlesning bør foruten i samlet klasse også foregå i grupper.

Elevene må få oppleve gleden ved at de leser for hverandre og lytter uten at de selv skal følge med i samme bok.

Det innledende arbeid med et skjønnlitterært stoff kan være fortelling, eventuelt forklaring og orientering, fra lærerens side, det kan være opplesning, filmframvisning, samtale, diskusjon i

Høytlesning bør alltid være forberedt.

enten ved høytlesning,

Høyt- og stillelesning. Klar uttale.

NORSK. › VURDERING. › Lærestoff . › Lesning

… Klar uttale. Naturlig' betoning. C-od stemmebruk. Forståelse for skilletegn. Hollelesning. …

NORSK. › VURDERING. › Lærestoff . › Lesning

… Klar uttale. Naturlig' betoning. C-od stemmebruk. Forståelse for skilletegn. Hollelesning. …

NORSK. › FORSLAG TIL ARBEIDSPLANER,

>T år de leser for å dele innhold oe opplevelse med andre-, er det ikke naturlig, å la seg merke med f eillesninger .

NORSK. › FORSLAG TIL ARBEIDSPLANER,

Ved klasseundervisning vil det være naturlig både med stillelesning og høytlesning.- Lesning bor også foregå i andre samarbeidssituasjoner.

NORSK. › FORSLAG TIL ARBEIDSPLANER,

Det t første mote med lesestoff som er tilpasset leseferdigheten på alderstrinnet bør vanligvis ikke skje ved lærerens høytlesning.

NORSK. › FORSLAG TIL ARBEIDSPLANER,

Bruk av båndopptaker kt n få elevene til bevisst å arbeide ned artikulasjon, pausering og stemmebruk.

NORSK. › FORSLAG TIL ARBEIDSPLANER,

Målet bør være at hver enkelt når frrrn til sin egen n&turlige uttrykksform fri for M lesetnne" og for etterligning av lærerens lesning.

NORSK. › FORSLAG TIL ARBEIDSPLANER, › Lærestoff . › Lesning.

Elevene må få øving både i stille- og høytlesning Leseopplæringen kan foregå i sanlet klrsse, i grupper og enkeltvis.

NORSK. › FORSLAG TIL ARBEIDSPLANER, › Lærestoff . › Lesning.

På dette trinnet vil det være nfturlig at høytlesning som oftest blir forberedt.

NORSK › 1. Generelle merknader. › 2. Krav.

Konklusjon: En må ta sikte på å nå en høvelig lesefart med punktskrift ("moderat kortskrift") ved høytlesing og stillelesing. Farten må avpasses individuelt sik at lesingen blir tydelig og lett å forstå.

NORSK › 4. Arbeidsplan for klassene. › 3. klasse.

… er knyttettil undervisningsstoffet. Gjengiving av små fortellinger, eventyr og dikt. En legger vekt på tydelig og riktig uttale. b). Lesing. Det blir fortsatt trening i god leseteknikk. Tydelig høytlesing med stans ved punktum. En tar til med øving i stillelesing, med høvelig kontroll av innholdsoppfatning (svare muntlig på spørsmål, vise gjennom lek). c) Skriving. En stiller større krav til nøyaktighet …

Ved Læseøvelserne maa der lægges Vægt paa langsom, tydelig og rigtig betonet Udtale.

2. I Modersmaal.

Udtryksfuld og vakker Læsning under fuld Opmærksomhed paa Indholdet, baade i Folkemaalet og Skriftsproget.

2. I Modersmaal.

… baade i Folkemaalet og Skriftsproget. Lidt Øvelse i at læse svensk. b. Nogenlunde sikker og rigtig skriftlig Benyttelse af Modersmaalet. Derunder det grammatiske Kjendskab, som dertil udfordres. Ved Læseøvelserne læser Læreren stundom fore. Ligeledes kan Hjemmelekser gives. Grammatikundervisningen foregaar gjennem Analyse, forft af Sætninger paa Vægtavlen, senere i Bog. Sætningsdele, Ordklasser, Hovedog Bisætninger medtages i den Udstrækning, som kræves, for …

KAPITTEL 7 › GRUNNLEGGJANDE LESE- OG SKRIVEOPPLÆRING

Høgtlesing er ei særleg verdfull fellesoppleving heilt frå første skuledagen.

KAPITTEL 7 › LITTERATUR

Elevane må få snakka om, lesa høgt for kvarandre, dramatisera, syngja og på andre måtar framføra det dei har lese — både innanfor og utanfor klasserommet.

KAPITTEL 10 › MUNTLIG BRUK AV SPRÅKET

… på uttale og intonasjon fra begynnelsen av. Tale- og samtaleøvinger fra forskjellige livsområder i ulike konkrete situasjoner, i begynnelsen mest bundne. Spørsmål, svar, dialog, rollespill, sanger. Lese: Arbeidet med tekster og litteratur er avhengig av elevenes leseferdighet på førstespråket. Både høytlesing og stillelesing øves. Vekt på innholdsforståelse. Knytte tekst til bilder. Dialoger med snakkebobler, tegneserier, korte enkle tekster, rim, regler.

KAPITTEL 10 › SPRÅKLÆRE › 4.-6. klasse

Lese, lytte, framføre: Høytlesing og stillelesing, framføre, dramatisere, forstå budskapet.