Muntlig lesing emne

III. Det mundtlige foredrag.

Der lægges vegt paa rigtig og uttryksfuld læsning, og der omsættes til det almindelige bokmaal hvor det er nødvendig for en sikker forstaaelse av ord og ordforbindelser, og for at illustrere hvorledes den samme tanke kræver en forskjellig uttryksmaate i de to sprogformer.

Med længere øvelse vil de efterhaanden vinde større herredømme over sit organ og sit foredrag, og saaledes komme til at staa friere likeoverfor læsestoffet, kunne gjengi dette i langsommere eller hurtigere tempo efter dets indhold og form (digte bør jo som regel læses langsommere end prosa) og i det hele mere læse efter umiddelbar opfatning end efter regler og tegn.

Uttalen under læsningen skal stemme med det dannede talesprogs, den som i hver landsdel er den sedvanlige i dannede folks omhyggelige, men naturlige tale.

Selv om de i sin tidligere skolegang har hat en god undervisning, vil det allikevel være nødvendig at de gjennem alle middelskolens klasser øves i at læse rent, tydelig, sikkert, uttryksfuldt og naturlig.

rettledning.

Under korlesningen må læreren passe nøie på at alle barna blir med, og at uttale og tonefall er riktig.

rettledning.

Læreren må ikke gå fra et lesestykke før klassen kan lese det noenlunde tilfredsstillende.

rettledning.

4. Barna leser derefter hele stykket, som regel et kort avsnitt hver, somme ganger i kor.

Den første fordring som loven opstiller, og som også må være grunnleggende for enhver fruktbar undervisning, er at elevene skal kunne lese tydelig og uttrykksfullt.

På det første trin må man særlig legge vekt på ren lesning.

ill. Rettleiing. › 1. Innleiing,

Denne kan en øve opp 1) gjennom pusteøvinger, 2) ved å lese ordrekker på en pust, 3) ved å sette pustestrek i teksten.

II. Minstekrav. 2

… høgtlesing og stillelesing er det stor individuell skilnad. Som en rettleiing når det gjelder barn som er alminnelig utrustet, kan følgende tall som viser lesefarten, tjene; Høgtlesing;! 1. skoleår 60—100 ord pr. minutt. 2. » 100—120 —»— 3. » 120—130 —»— 4. » 130—140 —»— 5. » 140—150 —»— 6. » 150—160 — »— 7. » 165—190 —»— Stillelesing; 2 …

IV. Arbeidsplan for skuleåra.

Stykke som treng- utgreiing, bør ein bruka til høgtlesing.

IV. Gamalnorsk. › Pensum:

Dessutan skal han kunna lesa opp og setja om eit ukjent, lettare prosastykke.

IV. Gamalnorsk.

Mykje av lesestoffet kan elevane arbeida gjennom heime, sumt høver best til høgtlesing i klassen, og sumt til »still lesing«.

VI. Plan 3. › 8. SKOLEÅR

Det skjønnlitterære stoffet i leseboka kan en nytte til høytlesningsøvinger og dramatisering, og en kan sammenlikne faglig stoff og skjønnlitterært stoff for å finne ulikhet i oppbygning og ordvalg.

IV. Plan 1. › 2. Arbeidsplan › 7. skoleår › Lesning.

En bør legge vekt på riktig uttale av de enkelte lyder og naturlig frasering.

111. Generelle retningslinjer for undervisningen i norsk. › 3. Leseøving og leseteknikk

Leseteknikken må utvikles både når det gjelder høytlesning og stillelesning.

VEILEDENDE ÅRSPLANER › 2. klassetrinn › Lesning:

Særlig bør det arbeides med uttalen av s, r, sj-lyden og kj-lyden.

LÆRESTOFF › 1.-3. Klassetrinn › Lesning:

Høyt- og stillelesning. Klar uttale. Naturlig betoning. God stemmebruk.

ARBEIDSMÅTER › 3. Lesning

… gjennom hele skoletiden få møte litteratur som gir dem glede og oppleving, og som stimulerer leselysten. En bør arbeide med følgende hovedområder i leseopplæringen : a. Studielesning b. Opplevingslesning c. Skjønnlesning Den første leseundervisning: Forut for og parallelt med den første leseundervisningen må gå et forberedende arbeid som skal ta sikte på å skape forutsetninger for tilegnelse av leseferdighet. En …

ARBEIDSMÅTAR › i 3. klasse.

Munnleg eksamen vil gå ut på å lese opp, omsetje og kommentere eit stykke som er henta frå det intensive pensum.

ARBEIDSMÅTAR › 3. Lesing

Elevane må få øving i både stillelesing og høgtlesing og få hjelp til å bli klar over at kvar av dei to leseformene har sin eigen teknikk.

ARBEIDSMÅTAR › 3. Lesing

Om eit diktverk bør lesast stille eller høgt - og av kven - må rette seg etter korleis verket er.

2. MÅL › 3. EMNE PLAN

… skåne alt etter behov. Noen elever er utadvendte og aktive, andre innadvendte og tilbakeholdne, og det bør læreren ta hensyn til. Emneliste for 1. årskurs: Eksempler på muntlige aktiviteter Høytlesning Samtale (i gruppe eller klasse) Orientering, demonstrasjon, presentasjon Framlegging av f. eks. rapport, referat, utgreiing Diskusjon (gjerne med forberedte innlegg) Enkle foredrag Dramatisering Sang Kritisk studium av massemedia (aviser, bøker, …

C. ARBEIDSTEKNIKK › 4. ARBEIDSMÅTAR › 4.3. Undervisningsformer

… er tilfelle når ein studerer ulike teksttypar og skrivesituasjonar, og når ein arbeider i tilknyting til eventuell storklasseundervisning. Undervisning i storklasse vil vere ei naturleg form ved foredrag, orientering, opplesing, filmframsyning og demonstrasjon. Elevane må få høve til å notere. Det vil også vere aktuelt med forarbeid i klassen og etterarbeid og gjennomgåing i mindre grupper. Individuelt arbeid vil vere …

LITTERATUR

Små opplesingsstunder kan skape stemning og skjerpe konsentrasjonen.

Kompetansemål etter 10. årstrinn › Mål for opplæringen er at eleven skal kunne

• gjennomføre enkle foredrag, presentasjoner, tolkende opplesing, rollespill og dramatise- ring, tilpasset ulike mottakere Skriftlige tekster