Muntlig språkbruk

111. Rettleiing. › 1. Innleiing.

2 Vokalene og diftongene a-e-i-o-u-y-æ-ø-å-øy-ei-ai-au setter en etter konsonanter i denne rekkefolge: b-f-v-m, d-t-1-n-r-s, k-g-j.

III. Norsk › IV. Arbeidsplan for klassene. › 7. klasse.

1. Taleøving; Øving av vanskeligere ord. 2. Lesing: Stillelesing med en del arbeidsoppgåver, og høgtlesing. I sjuende skoleår legger en særlig vekt på en forstandig og vakker høgtlesing for kameratene. Dramatisering av fortellinger. Utfyllende lesing: Bøker. Faglitteratur. 3. Rettskriving: Nødvendig repetisjon av rettskrivingslæren. 4. Stilskriving: Fristil. Gruppestil. Telegramstil. Lysinger. Søknader. Organisasjon — møtereferater. Ordningen av klassetilstellinger (program, plakater) m. v. …

111. Norsk. › I. Mål.

Målet er å læra borna: 1. å tala morsmålet sitt naturleg, greitt og tydeleg utan grovare mistak i lydføring og grammatikk.

Målet er å lære barna 1. å tale morsmålet sitt naturlig, greitt og tydelig uten gro vere feil av artikulasjonsmessig og grammatisk art, 2. å

Borna fortel om ting og hendingar dei har sett eller opplevd eller høyrt om. Dei andre borna rettar eller fyller ut.

1. Taleøving: Å lesa ordrekkjer som er progressivt ordna.

111. Norsk» › IV. Arbeidsplan for klassene. › 3. klasse.

En tydelig uttale av lang og kort konsonant, I 3. klasse gjennomgår en samme øvingsrekke som i første skoleår.

III. Norsk › IV. Arbeidsplan for klassene. › 2. klasse.

Særlig vekt legger en på en ren uttale av s — r — sj — kj.

I de to nederste klasser bør læreren i vesentlig grad legge arbeid på å få en tydelig artikulert uttale, og først i annen rekke å

Sjølvlydane og tvilydane a-e-i-o-u-y-æ-ø-å-øy-ei-ai-au set ein etter medlydar i denne rekkjefylgja:¹ b-f-v-m, d-t-l-n-r-s, k-g-j. Dessutan øver ein kj og sj

111. Norsk» › IV. Arbeidsplan for klassene. › 2. klasse.

2. Muntlig fortelling: Barna forteller om ting eller hendinger de har søtt, opplevd eller hørt om.

1. å tale morsmålet sitt naturlig, greitt og tydelig — uten grovere feil av artikulasjonsmessig og grammatisk art,

4. Muntlig fortelling: Barna forteller om noe de har sett eller hørt.

111. Norsk. › IV. Arbeidsplan for skuleåra.

Like eins må dei få øving i å uttala s og r tydeleg og reint.

111. Norsk. › IV. Arbeidsplan for skuleåra.

Å uttala lang og stutt med- Ijod tydeleg.

4. Muntlig fortelling: Barna forteller om noe de har sett eller hørt.

111. Norsk. › IV. Arbeidsplan for skuleåra.

Utfyllande lesing: Kvart barn les bøker på eiga hand øving i å lesa høgt ein bolk av ei bok som interesserer, og i å fortelja resten av innhaldet.

111. Norsk. › I. Mål.

å tala morsmålet sitt naturleg, greitt og tydeleg utan grovare mistak i lydføring og grammatikk.

Like eins må dei få øving i å uttala s og r tydeleg og reint.

111. Rettleiing. › 1. Innleiing.

… av, må en råde til å innarbeide disse i enklest mulige lydforbindelser. 2 Vokalene og diftongene a-e-i-o-u-y-æ-ø-å-øy-ei-ai-au setter en etter konsonanter i denne rekkefolge: b-f-v-m, d-t-1-n-r-s, k-g-j. Dessuten øver en kj og skj. (Eks.: ba be bi bo bu by bæ bø bå bøy bei bai bau.) Vokalene og diftongene setter en også foran konsonantene. (Eks.: am em im om …

… svinZ i: 1. 2 snakke greitt og tydelig, så de uten vanskelighet kan bli hørt og forstått 2v dem de snakker til, 2.

I. Mål.

å forklare enkle problemer eller situasjoner, 4. å gjengi l fortellinger og opplevelser og å bruke sine erfaringer og kunnskaper i muntlig eller skriftlig framstilling, 5.

III. Norsk. › IV. Arbeidsplan for skuleåra.

… om. 6. Førebuande grammatikkopplæring. Øving i å sjå eitt og same ordet i ulike former. Ein må ikkje bruka dei grammatiske namna på dette steget. 1. Taleø vingar: Å lesa ordrekkjer. Å øva opp pusten ved å lesa lange rekkjer på ein pust. Å uttala lang og stutt med- Ijod tydeleg. 2. Lesing: Borna les lette, stutte stykke stilt. Lengre …

en skal opparbeide en god artikulasjon og uttale av de stavelser som ordet er bygd opp av, må en råde til å innarbeide disse i

III. Norsk › IV. Arbeidsplan for klassene. › 4. klasse.

1. Taleøvinger: Vanskelige ord i lesebokteksten skriver en opp på tavla (eller på plansjer) og leser.

111. Norsk. › I. Mål.

å lesa einfelt prosa eller poesi vitug og greitt, 6. å få samanheng i samtale, forteljing, lesing eller skriftleg ut greiing, 7.

2. Muntlig fortelling: Barna forteller om ting eller hendinger de har sett, opplevd eller hørt om. De andre barna korrigerer og supplerer.

III. Norsk. › I. Mål.

… i; 1) å tala greitt og tydeleg, så dei som dei talar til, utan vansk' kan høyra og skjøna dei, 2) å svara greitt og klårt på spørsmål, 3) å greia ut einfelte problem eller situasjonar, 4) å fortelja att 1 forteljingar og hendingar dei har opplevt, å bruka røynslene og kunnskapane sine i munnleg eller skriftleg utgreiing, 5) å …

2. Munnleg forteljing: Borna fortel om ting og hendingar dei har sett eller opplevd eller høyrt om.

1. Taleøvinger: Lesing av ordrekker.

1. Taleøving: Øving av vanskelegare ord.

III. Norsk. › IV. Arbeidsplan for skuleåra.

… Frå 5. skuleåret brukar ein dei latinske grammatiske O nemningane. 6. Skiljeteikn: Punktum, spørjeteikn, utropsteikn, komma i opprekning og der det er tydeleg stans. 6. skuleåret. 1. Taleø vingar: Øving av vanskelegare ord. 2. Lesing: Still lesing med arbeidsoppgåver og høgtlesing. Nye arbeidsoppgåver: Utgreiing av hovudinnhaldet med stutte setningar. Noko dramatisering. …

III. Norsk. › II. Minstekrav. › Innleiing.

1 Ein gjev 6g turvande rettleiing om korleis ein skal bruka røysta rett.

2. å svara greitt og klårt på spørsmål,

III. Norsk › III. Rettleiing. › 1. Innleiing.

(Eks.: ba be bi bo bu by bæ bø bå bøy bei bai bau.) Vokalene og diftongene setter en også foran konsonantene.

I. Mål.

Målet er å lære barna 1. å tale morsmålet sitt naturlig, greitt og tydelig — uten gro vere feil av artikulasjonsmessig og grammatisk art, 2.

111. Norsk. › I. Mål.

For å nå dette målet må skulen med høvelege arbeidsmåtar få borna til å interessera seg for emne som er verde å fortelja att, og som samsvarar med framgangssteget til borna, og gjeva dei øving i: 1. å tala greitt og tydeleg, så dei som dei talar til, utan vanske kan høyra og skjøna dei, 2.

IV. Arbeidsplan for klassene. › 5. klasse.

1. Tale øving : Øving av mer ukjente ord.

1. Innleiing.

… av, rna en rade til 2 innarbeide disse i enklest mulige Ivdkolbindeiser.2 Vokalene og diktongene a-e-i-o-u-v-N-s-a-sv-ei-ai-au setter en etter konsonanter i denne rekkekslge : b-l-v-m, d-t-1-n-r-s, k-g-j. Dessuten «ver en kj og skj. (Lks.: ba be bi bo bu by bN bs ba bsv bei bai bau.) Vokalene og diftongene setter en også koran …

IV. Arbeidsplan for klassene. › 3. klasse.

4. Muntlig f ortelling : Barna forteller om noe de har sett eller hørt.

111. Norsk. › IV. Arbeidsplan for skuleåra.

Eit stutt munnleg eller skriftleg samandrag av innhaldet.

III. Norsk › III. Rettleiing. › 1. Innleiing.

Når en skal opparbeide en god artikulasjon og uttale av de stavelser som ordet er bygd opp av, må en råde til å innarbeide disse i enklest mulige lydforbindelser.

111. Norsk. › I. Mål.

å svara greitt og klårt på spørsmål, 3. å greia ut einfelte problem eller situasjonar, 4.

Det frie bruket av morsmålet i tale og skrift fremjar sjølvverksemda — i fullt samsvar med arbeidsskuletanken.

Det frie bruket av morsmålet i tale og skrift fremjar sjølvverksemda — i fullt samsvar med arbeidsskuletanken.

6. å få klar sammenheng i samtale, fortelling, lesing eller skriftlig framstilling,

III. Norsk. › IV. Arbeidsplan for skuleåra.

1 dette skuleåret skal ein freista fremja tale- og lesedugleiken med 1) samtale, 2) høgtlesing og forteljing, 3) lesing, 4) teikning, 5) leik.

111. Norsk. › 111. Rettleiing. › Innleiing.

Og så må dei uttala sikkert dei ljoddelar som ordet er bygt opp av, uttala godt det einskilde ordet, ha jamn lesing og god lesesfart.

Målet er å læra borna 1. å tala morsmålet sitt naturleg, greitt og tydeleg — utan grovare ljodførings- og grammatiske mistak, 2. å lesa både

IV. Arbeidsplan for klassene. › 4. klasse.

Å lese opp et avsnitt av ei bok og gi en kort framstilling av resten av inn- holdet.