Læreplanatlas

Økonomi og arbeidsliv

Læreplan for den videregående skole

Økonomi og arbeidsliv · Samfunnsfag

Del 3 a › 2. MÅL

75 Normkonflikter, rollekonflikter og avvik 5 Arbeid Produksjon Forbruk Hva betyr det for mennesket å arbeide? Arbeid og produksjon som grunnleggende prosess i alle samfunn Sammenhengen mellom produksjonsmåte og type samfunn (hva slags teknologi? grad av spesialisering, rasjonalisering, masseproduksjon, ressursbruk; næringsstruktur og bosettingsmønster) Produksjonsmåtens betydning for menneskets forhold til arbeidet (fremme dgjøring?) Bedriftsøkonomisk og samfunnsøkonomisk lønnsomhet Arbeidslivet i Norge

Økonomi og arbeidsliv · Samfunnsfag
Økonomi og arbeidsliv · Samfunnsfag, Historie

4. ARBEIDSMÅTER › 4.2. Arbeids- og undervisningsformer

… liste inneholder forslag til noen temaer: Mat og klær Hus og boligforhold, byggeskikker Tro og overtro Kunst og håndverk (begrenset i tid) Stavkirkene Utviklingen av båttyper Redskaper og driftsmåter i jordbruket Trelasthandelen, hollendertiden (1600-tallet) Kommunikasjoner De eldste byene, urbanisering Kramkarer og landhandel Haugianismen Thranitterbevegelsen Husmennene (plikter, ytelser, kår) Kvinnens stilling (kvinnebevegelsens begynnelse, formell frigjøring av kvinnene, kvinner i arbeidslivet osv.)

Økonomi og arbeidsliv · Samfunnsfag

2. MÅL › 3. ARBEIDSSTOFF

Næringsliv og sysselsetting K Næringsstruktur Sysselsetting i de forskjellige næringer og utvikling over tid, med spesiell vekt på Norge.

Økonomi og arbeidsliv · Samfunnsfag
Økonomi og arbeidsliv · Historie · i planen: Samfunnsfag

Samfunnsfag › I. Nordens historie › 2. Industriell revolusjon og industrialisme

2. Industriell revolusjon og industrialisme 3. Reaksjon, reformer og revolusjoner. Politiske ideologier

Økonomi og arbeidsliv · Samfunnsfag
Økonomi og arbeidsliv · Samfunnsfag

2. MÅL › 3. ARBEIDSSTOFF

… spesiell vekt på Norge. T Næringenes kjennetegn Primær-, sekundær- og tertiærnæringer. Hva produseres, hvordan foregår produksjonen? Utvikling over tid. Oversikt, med vekt på norske forhold. K Næringenes lokalisering Hvor og hvorfor? Konsekvenser for arealutnyttingen ved ulike næringer. K Regional ulikhet i næringsutvikling Sammenheng mellom næringsutvikling og befolkningsutvikling, med spesiell vekt på konsekvenser for fraflyttingsområder i Norge. Under tertiærnæringene må både …

Økonomi og arbeidsliv · Samfunnsfag

2. MÅL › 3. ARBEIDSSTOFF

… tertiærnæringer. Hva produseres, hvordan foregår produksjonen? Utvikling over tid. Oversikt, med vekt på norske forhold. K Næringenes lokalisering Hvor og hvorfor? Konsekvenser for arealutnyttingen ved ulike næringer. K Regional ulikhet i næringsutvikling Sammenheng mellom næringsutvikling og befolkningsutvikling, med spesiell vekt på konsekvenser for fraflyttingsområder i Norge. Under tertiærnæringene må både offentlig og privat service vektlegges. Miljø- K Luft- og vannforurensing …

Økonomi og arbeidsliv · Samfunnsfag

2. MÅL › 3. ARBEIDSSTOFF

Samfunnsfag - Fagplan for geografi 400 K/T Arbeidsstoff 1 Kommentarer Energi som ressurs Forskjellen mellom fornybare og ikke fornybare energikilder. Sammenhengen mellom økonomisk utvikling og energibruk. Resirkulasjon og gjenbruk. Energiøkonomisering. Utbredelse og anvendelse. Fordeler og ulemper ved de enkelte energikilder bør tas opp. Olje og vannkraft bør studeres med vekt på norske forhold. Tradisjonelle energikilder Energi og energibruk i framtida …

Økonomi og arbeidsliv · Samfunnsfag

2. MÅL › 3. ARBEIDSSTOFF

… over tid, med spesiell vekt på Norge. T Næringenes kjennetegn Primær-, sekundær- og tertiærnæringer. Hva produseres, hvordan foregår produksjonen? Utvikling over tid. Oversikt, med vekt på norske forhold. K Næringenes lokalisering Hvor og hvorfor? Konsekvenser for arealutnyttingen ved ulike næringer. K Regional ulikhet i næringsutvikling Sammenheng mellom næringsutvikling og befolkningsutvikling, med spesiell vekt på konsekvenser for fraflyttingsområder i Norge. Under …

Økonomi og arbeidsliv · Samfunnsfag

KULTURGEOGRAFI

- Folkemengde, befolkningstilvekst, befolkningsstruktur Næringsstruktur Bosettingsmønster, urbanisering Migrasjoner B. Ressurser og næringsveier

også i 2 andre eksemplarer
1985 Sitat markert på kildesiden
1992 Sitat markert på kildesiden
Økonomi og arbeidsliv · Samfunnsfag
Økonomi og arbeidsliv · Samfunnsfag

2. MÅL › 3. ARBEIDSSTOFF › 3.2. Emneliste for VKI › 3.2.4. Produksjon og arbeid (K)

3.2.4. Produksjon og arbeid (K) Mennesket og arbeidet - Arbeid og produksjon som grunnleggjande prosess i alle samfunn

også i 1 annet eksemplar
1992 Sitat markert på kildesiden
Økonomi og arbeidsliv · Historie · i planen: Samfunnsfag
Økonomi og arbeidsliv · Historie og Samfunnsfag · i planen: Samfunnsfag

Samfunnsfag › 4. ARBEIDSMÅTER

… eller en tidsperiode. Tema er tenkt som utfyllende og appetittvekkende lesning i undervisningen og skal gjøre stoffet mer levende. Nedenstående liste inneholder forslag til noen temaer: Mat og klær Hus og boligforhold, byggeskikker Tro og overtro Kunst og handverk (begrenset i tid) Stavkirkene Utviklingen av båttyper Redskaper og driftsmåter i jordbruket Trelasthandelen, hollendertida (1600-tallet) Kommunikasj oner De eldste byene, urbanisering

også i 1 annet eksemplar
1992 Sitat markert på kildesiden
Økonomi og arbeidsliv · Samfunnsfag

2. MÅL › 3. ARBEIDSSTOFF › 3.2. Emneliste med arbeidsstoff og kommentarer

… rettssikkerhet. Lov og rett Se ellers emnet Kriminalitet. Å ha arbeid. Det er naturlig å understreke at arbeid dekker flere behov, og hva arbeid krever av den enkelte. Økonomi og arbeidsliv Arbeidsplassen Hva betyr det for den enkelte og for samfunnet at vi har fått mer og mer fritid? Pek på forhold rundt ulønnet arbeid og arbeidsledighet. Det kan være …

Økonomi og arbeidsliv · Samfunnsfag

1. GENERELL INFORMASJON › 1.1. Beskrivelse av faget

- Forhold mellom naturressurser, befolkning, bosetning og næringsliv

Økonomi og arbeidsliv · Samfunnsfag

2. MÅL › 3. ARBEIDSSTOFF › 3.2. Emneliste for VKI › 3.2.12. Likestilling mellom kjønna (T)

— Forhold i dagens samfunn innanfor arbeids- og samfunnsliv, og i privatsfæren

Økonomi og arbeidsliv · Samfunnsfag
Økonomi og arbeidsliv · Samfunnsfag
også i 1 annet eksemplar
1992 Sitat markert på kildesiden
Økonomi og arbeidsliv · Samfunnsfag

2. MÅL › 3. ARBEIDSSTOFF › 3.2. Emneliste for VKI › 3.2.4. Produksjon og arbeid (K)

- prinsipp bak velferdsstaten: Ikkje berre sosial nødhjelp, men også tryggleik i risikosituasjonar, likt kvalitetsnivå for alle på viktige sosiale ytingar, omfordeling Kommentar: Dette emnet kan ein sjå som ei vidareføring av det førre emnet, som handlar om arbeid og produksjon.

Økonomi og arbeidsliv · Samfunnsfag

C. Privatrett › 3. Samfunnsøkonomi

- Produksjon og forbruk, varer og tjenester

Økonomi og arbeidsliv · Samfunnsfag

2. MÅL › 3. ARBEIDSSTOFF › 3.2. Emneliste med arbeidsstoff og kommentarer

… eller handle når det gjelder slike spørsmål som: vekst, forbruk, ressurser og miljø økologisk balanse/übalanse i samfunnet levestandard, livsstandard livsstil, medier og reklame fordeling av goder, lik- het/ulikhet velferdsstat, offentlig/pri- vat økonomi edb og ny teknologi internasjonal økonomi, rike og fattige land Hvordan møter enkeltmennesker slike spørsmål som verdivalg i hverdagen? Hvilke konsekvenser har våre valg og våre handlinger? Hvordan …

Økonomi og arbeidsliv · Samfunnsfag · i planen: Samfunnskunnskap
Økonomi og arbeidsliv · Samfunnsfag
Økonomi og arbeidsliv · Samfunnsfag
Økonomi og arbeidsliv · Samfunnsfag

2. MÅL

- utvikle forståing for samanhengane mellom politiske, kulturelle, økonomiske og sosiale forhold, for at menneskesamfunnet har naturen som livsgrunnlag, og for dei faktorar som er med på å ta vare på og forandre ei samfunnsform — bli kjende med problemstillingar og arbeidsmetodar som er karakteristiske for dei ulike samfunnsfaga, og få trening i å finne fram til og arbeide analytisk …

Økonomi og arbeidsliv · Samfunnsfag
Økonomi og arbeidsliv · Samfunnsfag

2. MÅL › 3. ARBEIDSSTOFF › 3.2. Emneliste for VKI › 3.2.12. Likestilling mellom kjønna (7)

Forhold i dagens samfunn innanfor arbeids- og samfunnsliv, og i privatsfæren Likestillingsarbeid: organisasjonar og pressgrupper, offentlege tiltak Kommentar: Ein bør freiste å få inn eit historisk perspektiv i somme av problemstillingane, utan at det historiske dermed skal vere dominerande.

Økonomi og arbeidsliv · Samfunnsfag

C. Privatrett › 3. Samfunnsøkonomi

- Priser og inntekter

Økonomi og arbeidsliv · Samfunnsfag
Økonomi og arbeidsliv · Historie · i planen: Samfunnsfag

Samfunnsfag › 4. ARBEIDSMÅTER › 4.2. Arbeids- og undervisningsformer

… appetittvekkende lesning i undervisningen og skal gjøre stoffet mer levende. Nedenstående liste inneholder forslag til noen temaer: Mat og klær Hus og boligforhold, byggeskikker Tro og overtro Kunst og håndverk (begrenset i tid) Stavkirkene Utviklingen av båttyper Redskaper og driftsmåter i jordbruket Trelasthandelen, hollendertiden (1600-tallet) Kommunikasjoner De eldste byene, urbanisering Kramkarer og landhandel Haugianismen Thranitterbevegelsen Husmennene (plikter, ytelser, kår) Kvinnens …

Økonomi og arbeidsliv · Samfunnsfag
Økonomi og arbeidsliv · Samfunnsfag
Økonomi og arbeidsliv · Samfunnsfag · i planen: Samfunnskunnskap
også i 1 annet eksemplar
1992 Sitat markert på kildesiden
Økonomi og arbeidsliv · Samfunnsfag
Økonomi og arbeidsliv · Samfunnsfag

2. MÅL › 3. ARBEIDSSTOFF

… hvorfor? Konsekvenser for arealutnyttingen ved ulike næringer. K Regional ulikhet i næringsutvikling Sammenheng mellom næringsutvikling og befolkningsutvikling, med spesiell vekt på konsekvenser for fraflyttingsområder i Norge. Under tertiærnæringene må både offentlig og privat service vektlegges. Miljø- K Luft- og vannforurensing Geografisk utbredelse (kartlegging) av ulike typer forurensning. Sammenhengen med økonomisk aktivitet. Transport i luft og vann. Konsekvenser for miljøet. problemer

Økonomi og arbeidsliv · Samfunnsfag