Økonomi og arbeidsliv

V. Soge. › I. Mål.

… Klede av dyreskinn. Fleire huslydar slo lag. Lærde å dyrka bygg. Mol kornet mellom to steinar. Husdyr fekk dei seinare: ku og geit. Etter kvart meir jorddyrking. Dei handla med reiskap av stein. Steinaldersgravfunn. 2. Gard og bygd i sogetida (5. skuleåret). Reiskap dei bruka i jordbruk, til fiske og veiding. Jaktmåten. Husa dei budde i, klede — kleda til …

V. Historie. › II. Minstekrav.

… som dreiv europeerne ut på oppdagerferder: De gamle handelsveiene østover blir stengt av et nytt krigerfolk som trenger seg fram: tyrkerne. Norge fra omkr. 1500 — 1660. Nye innslag i næringslivet (6. klasse). De store oppdagingene, veksten i folkemengde og i varebyttet i Vest-Europa og veksten i skipsfarten skapte større etterspørsel enn før både etter matvarer, bygningsraaterialer til hus og …

V. Soge. › IV. Arbeidsplan for skuleåra. › 4. Noreg ikring 1500—1660.

a. Nye næringsvegar: Dei store oppdagingar, aukande folketal og varebyte i Vest-Europa, aukande skipsfart skaper større etterspurnad etter varer Noreg kan skaffa: Fisk, tømmer, jarn.

V. Historie. › III. Rettleiing. › Arbeidsplan for klassene. › 6. klasse.

Hva de store oppdaginger betydde for Europa: Nye varer og større innførsel av mange varer som var kjent før — mest av alt edle metaller som blir billigere. Større varebytte. Byene får større betydning.

V. Historie. › III. Rettleiing. › Arbeidsplan for klassene. › 6. klasse.

b. Nye samfunnslag: Bøndene holdt på med jordbruket sitt som før — og de var de fleste. Men ved siden av jordbruket tok de til å drive med tømmer og med brenning og kjøring av trekull for bergverkene.

V. Historie. › 111. Rettleiing. › Arbeidsplan for klassene. › 6. klasse.

Hva de store oppdaginger betydde for Europa: Nye varer og større innførsel av mange varer som var kjent før — mest av alt edle metaller som blir billigere. Større varebytte. Byene får større betydning.

V. Historie. › III. Rettleiing. › Arbeidsplan for klassene. › 6. klasse.

Kongen må seige jordegods som går over til kjøpmenn i byene, til embetsmenn og seinere leilendingene. Tallet på selveiende bønder stiger.

V. Historie. › I. Mål. › n. Minstekrav.

Norge kunne skaffe fisk, tømmer, jern. Nye redskaper kom i bruk: torske-liner li! fisket, vass-saga til skogdrifta.

V. Historie. › III. Rettleiing. › Arbeidsplan for klassene. › 4. klasse.

… i industrien. Ting som den gangen ble laget mest handverksmessig, og nå blir laget i fabrikkene. Handskomakeren og skofabrikken. Bakeri fra den gang -— og moderne brødfabrikk. Arbeidstida den gangen og i dag. g. Hvordan folk reiste og reiser nå: Jernbanen den gang —og i dag. Dampskip den gang og nå. Hesteskyss — buss og bil. Roskyss — motorbåt. Veiene …

V. Soge › II. Minstekrav.

Noreg frå ikring 1500 — 1660. Nye næringsvegar (6. skuleåret).

V. Soge. › IV. Arbeidsplan for skuleåra. › 1. Våre besteforeldre si tid.

f. Korleis dei arbeidde før, og korleis vi arbeider no: Reiskap i den tida og no — i handverk, industri og jordbruk.

V. Historie. › 111. Rettleiing. › Arbeidsplan for klassene. › 5. klasse.

De store byggverkene blir reist med treller som arbeidskraft.

V. Soge. › IV. Arbeidsplan for skuleåra. › 5. Europa ikring 1650—1814.

… si tid. Einvelde. Frankrikes maktområde utvida gjennom ei rekkje med ufredar. England vert ein farleg motstandar for Frankrike. b. England frå småstat til storrike: Dronning Elisabeth (død 1603). Industri og handel. Koloniar, serleg i Nord-Amerika. Kolonistrid med Frankrike. England med koloniane sine 1500, 1700, 1783. Vis og kor godt landet ligg til etter at trafikken går mellom Europa og Amerikas …

V. Soge. › I. Mål.

Noreg kunne skaffa fisk, tømmer, jarn. Ny reiskap kom i bruk: torskeliner til fisket, vass-saga til skogsdrifta. I Vika og på veststranda vart det stort innsig av sild i denne tida. På Austlandet fann dei jarn, kopar og sylv, og jarnverk, koparverk og sylvverk vart grunnlagde.

V. Historie. › 111. Rettleiing. › Arbeidsplan for klassene. › 5. klasse.

… mindre riker. Eks.: Vestgoternes vandringer. Frankerriket var et av de nye rikene. Karl den store (omkr. 800), Gregor VII og kirkens makt. Et middelaldergods og livet der. En middelalderby. Handverkerlaug. 6. Muhammed (omkr. 600) og arabernes landvinninger — korstogene (kort). 7. Norge omkr. 800—1500. a. Gard og bygd i sagatida: Redskap, husvære, klededrakt, våpen, mat. Familie, ætt, bygd, ting. Høvdinger, …

V. Historie. › III. Rettleiing. › Arbeidsplan for klassene. › 6. klasse.

Nye redskaper i bruk: i fisket — torskeliner, i skogsdrift — vass-saga. Ny fiskerikdom: silda i Viken og ved vestkysten. Jern-, kopper- og sølvverk.

V. Historie. › 11. Minstekrav.

Mot disse uholdbare tilstandene reiste arbeiderne sine organisasjoner.

Elektrisk kraft og ny økonomisk framgang: Rjukan (Birkeland—Eyde).

V. Historie. › 11. Minstekrav.

Handelen på koloniene har skapt kapitalrikdom i England.

V. Historie. › II. Minstekrav.

Flere familier slo seg sammen. Lærte å dyrke bygg. Malte korn mellom to steiner. Husdyr som de fikk seinere: ku og geit. Etter hvert mer dyrking av jorda. De handlet med steinredskaper.

V. Historie. › IV. Arbeidsplan tor klassene. › 4. klasse.

Hvordan de arbeidde før og nå: Redskap den gangen og nå — i handverk, industri og jordbruk.

Kvinnene blir trukket mer aktivt inn i næringsliv og samfunnsliv.

V. Historie. › 111. Rettleiing. › Arbeidsplan for klassene. › 6. klasse.

Men ved siden av jordbruket tok de til å drive med tømmer og med brenning og kjøring av trekull for bergverkene. De solgte av det gardene brakte fram, til dem som bare dreiv bergverk, handel, arbeid ved sagbruk.

V. Soge. › I. Mål.

Noreg frå ikring 1500 — 1660. Nye næringsvegar (6.

V. Historie. › IV. Arbeidsplan for klassene. › 7. klasse.

Bedre veier, dampskip langs kysten, etter hvert jernbaner som åpner bygdene Fr. Stang —, overgang fra selvforsyning til pengehusholdning og markedsjordbruk i bygdene. Industri begynner. Skipsfarten øker voldsomt. Arbeiderklasse.

V. Historie. › III. Rettleiing. › Arbeidsplan for klassene. › 7. klasse.

Arbeiderbevegelsen vokser. Arbeidsgiverne organiserer seg de og. Store streiker og lockouter. Sosial lovgiving.

V. Historie. › 11. Minstekrav.

Portugiserne var en ledende handels- og sjøfartsnasjon i nær 100 år. Lissabon Europas viktigste hamneby. Senere overtok nederlenderne og engelskmennene handelen på India.

V. Historie. › IV. Arbeidsplan tor klassene. › 6. klasse.

Nye innslag i næringslivet: De store oppdaginger, økende folkemengde og varebytte i Vest- Europa, økende skipsfart skaper større etterspørsel etter varer Norge kan skaffe : fisk, tømmer, jern.

V. Soge. › IV. Arbeidsplan for skuleåra. › 4. Noreg ikring 1500—1660.

Etter kvart hadde nordmennene fleire og fleire skip i fredstid og. Norsk skipsfart tek til åfå noko å seia.

V. Historie. › 111. Rettleiing. › Arbeidsplan for klassene. › 5. klasse.

Slaver gjør det tunge arbeidet på jorda og i handverket.

V. Historie. › IV. Arbeidsplan for klassene. › 6. klasse.

… mellom katolikker og protestanter, og mellom keiseren av det tysk-romerske rike og enkeltfyrstene, mellom keiseren og kongen av Frankrike. Tyskland sterkere splittet, utarmet. 7. Norge omkr. 1500—1660. a. Nye innslag i næringslivet: De store oppdaginger, økende folkemengde og varebytte i Vest-Europa, økende skipsfart skaper større etterspørsel etter varer Norge kan skaffe: fisk, tømmer, jern. Nye redskaper i bruk: i fisket …

V. Historie. › IV. Arbeidsplan tor klassene. › 6. klasse.

Nye redskaper i bruk: i fisket — torskeliner, i skogsdrift — vass-saga. Ny fiskerikdom : silda i Viken og ved vestkysten. Jern-, kopper- og sølvverk.

V. Historie. › IV. Arbeidsplan for klassene. › 7. klasse.

… og nå. Dengang uavhengighet av embetsmennene og oppdragelse for bøndene til politikk. Ueland. Henrik Wergeland (død 1845). Brennevinsdrikking og striden mot den. Niels Henrik Abel (død 1829). 7. Nye næringsveier og samfunnsklasser: Fra 1840-årene blir Norge etter hvert trukket inn i det nye næringslivet den industrielle revolusjon skaper. Bedre veier, dampskip langs kysten, etter hvert jernbaner som åpner bygdene Fr. …

V. Soge › II. Minstekrav.

Ny reiskap kom i bruk: torskeliner til fisket, vass-saga til skogsdrifta.

V. Soge › IV. Arbeidsplan for skuleåra. › 4. Noreg ikring 1500—1660.

Kongen må selja jordgods som går over til kjøpmenn i byane og embetsmenn og seinare til leiglendingane.

V. Soge › IV. Arbeidsplan for skuleåra. › 4. Noreg ikring 1500—1660.

Nyfiskerikdom: Silda i Vika og ved veststranda. Jarn-, kopar- og sylvverk.

V. Soge › I. Mål.

Sogeopplæringa skal m. a. visa elevane at dei tilhøva vi kjenner i dag på dei ymse omkverve i samfunnet, i arbeidsliv, i politikk og i allslags åndsliv, ikkje til alle tider har vori dei same, men at samfunnslivet har skift gjennom tidene.

V. Soge. › IV. Arbeidsplan for skuleåra.

Engelske pengar i Noregs fyrste jarnveg — i norsk industri — såleis er det 6g i mange andre land.

V. Historie. › 111. Rettleiing.

Der en mener det er nødvendig å ta med fortellinger eller skildringer fra krigshistoria, bør en holde fram at krigen etter hvert er blitt en stadig større folkeulykke og hindring for kulturen (seiv om den vel ikke kommer så ofte som før), og at det er arbeid og samarbeid i fredstid som bringer varig framgang i åndelig og materiell kultur.

V. Soge › IV. Arbeidsplan for skuleåra. › 4. Noreg ikring 800—1500.

… Sverre: Strid med stormennene og med kyrkja. Håkon Håkonsson. Magnus Lagabøte. Den store mannedauden 1350 (svartedauden). !. ]• Samfunnsbilete frå Noreg straks etter mannedauden: Godseigarane kyrkja klostra. Byar torskefisket i Lofoten, og Bergen. Hanseatane. k. Kalmar unionen (1397) skildra sterkt forenkla: Viktig at Noreg og Danmark får sams konge. Sverike og for ei tid, men Sverike greier å koma seg …

V. Soge › IV. Arbeidsplan for skuleåra. › 4. Noreg ikring 1500—1660.

Ny reiskap i bruk: i fisket torskeliner, i skogsdrift vass-saga.

Innfødte arbeidere til låg arbeidslønn.

V. Soge. › IV. Arbeidsplan for skuleåra.

Byar — torskefisket i Lofoten, og Bergen. Hanseatane, 89

6. Det britiske samveldet. Engelske koloniar og dominions 1910. England har svære økonomiske interesser allstad i verda. Engelske pengar i Noregs fyrste jarnveg — i

V. Historie. › IV. Arbeidsplan tor klassene. › 4. klasse.

… mener høver best. 5. Livsforhold i Norge i Steinalderen: Veidefolket Vistefunnet e. 1. Redskaper de hadde. Hvordan de bodde. Hva de spiste. Husdyr de hadde. Det første jordbruket. Handel med steinredskap. Steinalder-gravfunn. 6. Bronse- stein-alderliv : Høvdingrøyser. Mer samlet bosetting der det var lettest å rydde jorda — de første samfunn. 7. Jernalder: Jernvinna. Redskap og våpen fra forskjellige perioder, …

Pengemenn og banker tjener mange penger.

Samspillet mellom de ymse næringer ble nødvendigere og førte til gjensidig støtte og samarbeid m. v.

V. Historie. › IV. Arbeidsplan tor klassene. › 6. klasse.

Krigen med England 1807 — 14 og med Sverige: Handelen brutt med vår beste kunde. Sambandet med Danmark nesten brutt.

V. Historie. › IV. Arbeidsplan tor klassene. › 6. klasse.

Kongen må selge jordegods som går over til kjøpmenn i byene og embedsmenn og seinere leilendingene. Tallet på selveiende bønder stiger.

V. Historie. › II. Minstekrav.

… ku og geit. Etter hvert mer dyrking av jorda. De handlet med steinredskaper. Steinaldergravfunn. 2. Gard og bygd i sagatida (5. klasse). Redskaper de brukte i jordbruk, til fiske og fangst. Jaktmåten. Husene de bodde i, klær — bøndenes og stormennenes klær —, våpen de brukte, maten de spiste — til hverdags og til fest. Det sterkeste samholdet finner vi …