Økonomi og arbeidsliv

V. Soge. › IV. Arbeidsplan for skuleåra. › 4. Noreg ikring 150 o—l 66 0.

Ny fiskerikdom: Silda i Vika og ved veststranda.

V. Soge. › IV. Arbeidsplan for skuleåra.

Betre vegar, dampskip langsmed kysten, etter kvart jarnvegar som opnar bygdene — Fr. Stang — overgang frå sjølvberging til pengehushald og handelsjordbruk i bygdene.

V. Soge › IV. Arbeidsplan for skuleåra.

Nye næringsvegar og samfunnsklasser: Frå 1840-åra blir Noreg etter kvart dregi inn i det nye næringslivet som den

Bedre veier, dampskip langs kysten, etter hvert jernbaner som åpner bygdene — Fr. Stang —, overgang fra selvforsyning til pengehusholdning og markedsjordbruk i bygdene.

V. Soge. › IV. Arbeidsplan for skuleåra.

Kvinnene vert dregne meir og meir inn i næringsliv og samfunnsliv.

V. Soge. › IV. Arbeidsplan for skuleåra.

Nye næringsvegar og samfunnsklasser: Frå 1840-åra vert Noreg etter kvart dregi inn i det nye næringslivet som den industrielle revolusjonen skaper.

V. Historie. › II. Minstekrav.

Nye redskaper kom i bruk: torske-liner til fisket, vass-saga til skogdrifta. I Viken og ved vestkysten blir det stort innsig av sild i denne tida. På Østlandet blir det funnet jern, kopper og sølv og anlagt jernverk, kopperverk og sølvverk.

V. Soge › IV. Arbeidsplan for skuleåra.

… og vinna sjølvstyre i bygda. Formannskapslovene 1837. Kva dei hadde å seia då og no. Den gongen sjølvstende andsynes embetsmennene og oppskuling for bøndene i politikk. Ueland. Henrik Wergeland (død 1845). Brennevinsdrikkinga og striden mot den. Niels Henrik Abel (død 1829). 4. Nye næringsvegar og samfunnsklasser: Frå 1840-åra blir Noreg etter kvart dregi inn i det nye næringslivet som den

V. Soge › IV. Arbeidsplan for skuleåra. › 1. Våre besteforeldre si tid.

Korleis dei budde før, og korleis vi bur no f. Korleis dei arbeidde før, og korleis vi arbeider no: Reiskapar i den tida og no i handverk, industri og jordbruk.

V. Historie. › 111. Rettleiing. › Arbeidsplan for klassene. › 7. klasse.

… nå. Dengang — uavhengighet av embetsmennene og oppdragelse for bøndene til politikk. Ueland. Henrik Wergeland (død 1845). Brennevinsdrikking og striden mot den. Niels Henrik Abel (død 1829). 7. Nye næringsveier og samfunnsklasser: Fra 1840-årene blir Norge etter hvert trukket inn i det nye næringslivet den industrielle revolusjon skaper. Bedre veier, dampskip langs kysten, etter hvert jernbaner som åpner bygdene — …

V. Soge. › IV. Arbeidsplan for skuleåra.

… den industrielle revolusjonen skaper. Betre vegar, dampskip langsmed kysten, etter kvart jarnvegar som opnar bygdene — Fr. Stang — overgang frå sjølvberging til pengehushald og handelsjordbruk i bygdene. Industri tek til. Skipsfarten aukar veldig. Arbeidarklasse. Marcus Thrane. Påverknad frå februarrevolusjonen — men enno er det få industriaibeidarar i Noreg. Voksteren i industrien kjem fyrst for alvor etter Marcus Thranes tid. …

Innfødde arbeidarar med låg arbeidsløn.

V. Soge › IV. Arbeidsplan for skuleåra. › 4. Noreg ikring 1500—1660.

… endar med at nye grenser blir fastsette endeleg i 1660. Kongen må selja jordgods som går over til kjøpmenn i byane og embetsmenn og seinare til leiglendingane. Talet på sjølveigande bønder stig. I samband med den stutte omtalen av ufredane (ikkje detaljar, ikkje årstal) fortel ein om Sverikes freistnader på landvinningar i tida 1500 —1660: austetter i Øystersjølanda, vestetter i …

V. Soge › IV. Arbeidsplan for skuleåra.

Kvin- nene blir dregne meir og meir inn i næringsliv og samfunnsliv.

Ny reiskap i bruk: i fisket — torskeliner, i skogsdrift — vass-saga.

V. Soge. › IV. Arbeidsplan for skuleåra. › 4. Noreg ikring 150 o—l 66 0.

91 drift — vass-saga. Ny fiskerikdom: Silda i Vika og ved veststranda. Jarn-, kopar- og sylvverk. Enno er det utlendingar som kjem og hentar dei norske varene : nederlendingar — seinare engelskmenn. Men når nederlendingane og engelskmennene låg i ufred, skaffa nordmennene seg skip sjølve og førde ut varene sine. Etter kvart hadde nordmennene fleire og fleire skip i fredstid …

V. Historie. › III. Rettleiing. › Arbeidsplan for klassene. › 4. klasse.

f, Hvordan de arbeidde før og nå: Redskap den gangen og nå — i handverk, industri og jordbruk. Drivkraft den gang og nå — i industrien. Ting som den gangen ble laget mest handverksmessig, og nå blir laget i fabrikkene.

V. Soge › IV. Arbeidsplan for skuleåra.

… skaper. Betre vegar, dampskip langsmed kysten, etter kvart jarnvegar som opnar bygdene Fr. Stang overgang frå sjølvberging til pengehushald og handelsjordbruk i bygdene. Industri tek til. Skipsfarten aukar veldig. Arbeidarklasse. Marcus Thrane. Påverknad frå februarrevolusjonen men enno er det få industriarbeidarar i Noreg. Voksteren i industrien kjem fyrst for alvor etter Marcus Thranes tid. Dei fyrste faglaga i fyrstninga av …

V. Soge › III. Rettleiing. › 4. Noreg ikring 150 0 —1 66 0.

Ny fiskerikdom: Silda i Vika og ved veststranda. Jarn-, kopar- og sylvverk.

Nye samfunnslag: Bøndene heldt på med jordbruket sitt som før — og dei var dei fleste. Men jamsides med jordbruket tok dei til å driva

f. Korleis dei arbeidde før, og korleis vi arbeider no: Reiskapar i den tida og no — i handverk, industri og jordbruk.

Skipsfarten øker voldsomt.

V. Soge. › IV. Arbeidsplan for skuleåra.

… skaper. Betre vegar, dampskip langsmed kysten, etter kvart jarnvegar som opnar bygdene — Fr. Stang — overgang frå sjølvberging til pengehushald og handelsjordbruk i bygdene. Industri tek til. Skipsfarten aukar veldig. Arbeidarklasse. Marcus Thrane. Påverknad frå februarrevolusjonen — men enno er det få industriaibeidarar i Noreg. Voksteren i industrien kjem fyrst for alvor etter Marcus Thranes tid. Dei fyrste faglaga …

V. Soge. › IV. Arbeidsplan for skuleåra.

Voksteren i industrien kjem fyrst for alvor etter Marcus Thranes tid.

V. Soge. › IV. Arbeidsplan for skuleåra. › 4. Noreg ikring 1500—1660.

Ny reiskap i bruk: i fisket — torskeliner, i skogs- 1 Dette går ein nøgnare igjennom i kyrkjesoga.

Elektrisk kraft og ny økonomisk framgang

V. Soge › III. Rettleiing. › 1. Våre besteforeldre si tid.

f. Korleis dei arbeidde før, og korleis vi arbeider no: Rei- skap i den tida og no — i handverk, industri og jordbruk.

Pengemenn og bankar tener mange pengar.

V. Historie. › 111. Rettleiing. › Arbeidsplan for klassene. › 4. klasse.

Hvordan de arbeidde før og nå: Redskap den gangen og nå — i handverk, industri og jordbruk. Drivkraft den gang og nå — i industrien. Ting som den gangen ble laget mest handverksmessig, og nå blir laget i fabrikkene.

Byar — torskefisket i Lofoten, og Bergen.

Elektrisk kraft og ny økonomisk framgang:

V. Historie. › IV. Arbeidsplan tor klassene. › 4. klasse.

Mange mennesker har enda ikke råd til å skaffe seg mange ting selv der de er å få: Gode boliger, mange slag mat, sykler, telefon osv.

V. Historie. › IV. Arbeidsplan for klassene. › 6. klasse.

Hva de store oppdaginger betydde for Europa: Nye varer og større innførsel av mange varer som var kjent før mest av alt edle metaller som blir billigere. Større varebytte. Byene får større betydning.

V. Historie. › IV. Arbeidsplan for klassene. › 6. klasse.

Men ved siden av jordbruket tok de til å drive med tømmer og med brenning og kjøring av trekull for bergverkene. De solgte av det gardene brakte fram, til dem som bare dreiv bergverk, handel, arbeid ved sagbruk.

V. Historie. › 11. Minstekrav.

… Flere familier slo seg sammen. Lærte å dyrke bygg. Malte korn mellom to steiner. Husdyr som de fikk seinere: ku og geit. Etter hvert mer dyrking av jorda. De handlet med steinredskaper. Steinaldergravfunn. 2. Gard og bygd i sagatida (5. klasse). Redskaper de brukte i jordbruk, til fiske og fangst. Jaktmåten. Husene de bodde i, klær — bøndenes og stormennenes …

Bedre veier, dampskip langs kysten, etter hvert jernbaner som åpner bygdene — Fr. Stang —, overgang fra selvforsyning til pengehusholdning og markedsjordbruk i bygdene.

V. Historie. › 11. Minstekrav. › (6. klasse).

I den første delen av dette tidsavsnittet kom utlendinger med sine egne skip og hentet de varene de kjøpte. De som trengte norske varer mest, og derfor kom etter dem, var nederlendere og etter hvert engelskmenn.

V. Soge. › IV. Arbeidsplan for skuleåra.

Stang — overgang frå sjølvberging til pengehushald og handels jordbruk i bygdene.

V. Historie. › 11. Minstekrav.

Norge kunne skaffe fisk, tømmer, jern. Nye redskaper kom i bruk: torske-liner til fisket, vass-saga til skogdrifta.

V. Soge. › IV. Arbeidsplan for skuleåra. › 4. Noreg ikring 1500—1660.

Ny fiskerikdom; Silda i Vika og ved veststranda. Jarn-, kopar- og sylvverk.

V. Historie. › IV. Arbeidsplan tor klassene. › 6. klasse.

Hva de store oppdaginger betydde for Europa: Nye varer og større innførsel av mange varer som var kjent før — mest av alt edle metaller som blir billigere.

Nye redskaper i bruk: i fisket — torskeliner, i skogsdrift — vass-saga. Ny fiskerikdom: silda i Viken og ved vestkysten. Jern-, kopper- og sølvverk.

V. Soge. › IV. Arbeidsplan for skuleåra. › 4. Noreg ikring 1500—1660.

Men jamsides med jordbruket tok dei til å driva med tømmer og med å brenna og køyra trekol for bergverka. Dei selde av det dei produserte på gardane sine, til dei som berre dreiv bergverk, handel, arbeid ved sagbruk.

V. Soge. › IV. Arbeidsplan for skuleåra.

Elektrisk kraft og ng økonomisk framgang: Rjukan (Birkeland —Eyde).

V. Historie. › III. Rettleiing. › Arbeidsplan for klassene. › 6. klasse.

Etter hvert beholdt nordmennene flere og flere skip også i fredstid. Norsk skipsfart begynner å spille en rolle.

V. Historie. › IV. Arbeidsplan tor klassene. › 7. klasse.

19. De demokratiske land og diktaturstatene etter krigen.* 20. Norge i Etterkrigstida: Slutt på den sterke veksten i industrien. Slutt på utvandringa. De økonomiske organisasjoners sterke vekst. Den politiske arbeidervegelsen vokser og får større innflytelse på samfunnsforholdene. Demokratiet i Norden. 21. Kommune og stat i Norge idag. Kommunalt sjølstyre, storting, regjering, domstoler: — Vis hvordan de ymse styrer og utvalg …

V. Historie. › 11. Minstekrav.

78 4 5 Portugiserne var den ledende handels- og sjøfartsnasjon i nær 100 år.

V. Historie. › III. Rettleiing. › Arbeidsplan for klassene. › 6. klasse.

a. Nye innslag i næringslivet: De store oppdaginger, økende folkemengde og varebytte i Vest-Europa, økende skipsfart skaper større etterspørsel etter varer Norge kan skaffe: fisk, tømmer, jern.

V. Historie. › 11. Minstekrav. › (6. klasse).

Nye redskaper kom i bruk: torske-liner til fisket, vass-saga til skogdrifta.

V. Historie. › IV. Arbeidsplan for klassene. › 4. klasse.

Hvordan de arbeidde før og nå: Redskap den gangen og nå i handverk, industri og jordbruk.