Økonomi og arbeidsliv

Skipsfarten øker voldsomt.

V. Soge. › IV. Arbeidsplan for skuleåra.

… skaper. Betre vegar, dampskip langsmed kysten, etter kvart jarnvegar som opnar bygdene — Fr. Stang — overgang frå sjølvberging til pengehushald og handelsjordbruk i bygdene. Industri tek til. Skipsfarten aukar veldig. Arbeidarklasse. Marcus Thrane. Påverknad frå februarrevolusjonen — men enno er det få industriaibeidarar i Noreg. Voksteren i industrien kjem fyrst for alvor etter Marcus Thranes tid. Dei fyrste faglaga …

Fisking og annet arbeid i samband med den. Fiskeprodukter. Salting. Tørking. Hermetikk.

IV. Heimstadlære › IV. Arbeidsplan før klassene. › 2. klasse.

… Gras og høy. Redskaper: Rive, høygaffel, slåmaskin m. m. Innkjøring. Låve. Insekter: flue, humle, veps, bie. Arbeidsøvinger: Tegne redskaper, høy vogn. Skuronn: Innhøsting. Korn. Poteter. Grønnsaker. Frukt. Tresking. Mølle. Mel, brød, baking. Arbeidsøvinger: Forme og tegne poteter, grønnsaker, frukter brød. Husdyr; Ku, sau, hest, geit, gris, fjærfe utseende, levesett, egenskaper, nytte. Melk, smør, ost, kjerning, ysting. Flesk. Egg, fjær. Ull. …

V. Soge. › IV. Arbeidsplan for skuleåra.

Voksteren i industrien kjem fyrst for alvor etter Marcus Thranes tid.

V. Soge. › IV. Arbeidsplan for skuleåra. › 4. Noreg ikring 1500—1660.

Ny reiskap i bruk: i fisket — torskeliner, i skogs- 1 Dette går ein nøgnare igjennom i kyrkjesoga.

3. Borna skal få kjennskap til det viktigaste av arbeidslivet på heimstaden.

IV. Heimstadlære. › IV. Arbeidsplan for skuleåra.

Frå arbeidslivet: Blinking, hogging, køyring, merking og fløyting. Tømmerkoia.

Handel. Butikker.

Elektrisk kraft og ny økonomisk framgang

IV. Heimstadlære. › II. Minstekrav.

3. Barna skal få kjennskap til de viktigste trekk av arbeidslivet på heimstaden.

IV. Heimstadlære › 11. Minstekrav.

3. Barna skal få kjennskap til de viktig ste trekk av arbeids- livet på heimstaden.

IV. Heimstadlære. › 11. Minstekrav.

«3. Borna skal få kjennskap til det viktigaste av arbeidslivet på heimstaden.

V. Soge › III. Rettleiing. › 1. Våre besteforeldre si tid.

f. Korleis dei arbeidde før, og korleis vi arbeider no: Rei- skap i den tida og no — i handverk, industri og jordbruk.

Pengemenn og bankar tener mange pengar.

IV. Heimstadlære. › IV. Arbeidsplan for skuleåra.

Frå arbeidslivet: Utrusting til fiske, fiskereiskap (garn, line), olje, proviant til turen.

V. Historie. › 111. Rettleiing. › Arbeidsplan for klassene. › 4. klasse.

Hvordan de arbeidde før og nå: Redskap den gangen og nå — i handverk, industri og jordbruk. Drivkraft den gang og nå — i industrien. Ting som den gangen ble laget mest handverksmessig, og nå blir laget i fabrikkene.

Frå arbeidslivet: Utrusting til fiske, fiskereiskap (garn, line), olje, proviant til turen. På havet etter fisken, salting, tørking (kleppfisk).

Byar — torskefisket i Lofoten, og Bergen.

IV. Heimstadlære. › II. Minstekrav.

3. Borna skal få kjennskap til det viktigaste av arbeidslivet på heimstaden.

IV. Heimstadlære. › IV. Arbeidsplan for skuleåra.

Arbeidsliv i heimbygda. Skog, fjell og sjø med dyreliv. Førebuande soge- og geografiopplæring.

Elektrisk kraft og ny økonomisk framgang:

Skogplanting. Opprydding. Tømmer. Blinking, hogst, merking, fløting. Redskaper.

V. Historie. › IV. Arbeidsplan tor klassene. › 4. klasse.

Mange mennesker har enda ikke råd til å skaffe seg mange ting selv der de er å få: Gode boliger, mange slag mat, sykler, telefon osv.

V. Historie. › IV. Arbeidsplan for klassene. › 6. klasse.

Hva de store oppdaginger betydde for Europa: Nye varer og større innførsel av mange varer som var kjent før mest av alt edle metaller som blir billigere. Større varebytte. Byene får større betydning.

V. Historie. › IV. Arbeidsplan for klassene. › 6. klasse.

Men ved siden av jordbruket tok de til å drive med tømmer og med brenning og kjøring av trekull for bergverkene. De solgte av det gardene brakte fram, til dem som bare dreiv bergverk, handel, arbeid ved sagbruk.

V. Historie. › 11. Minstekrav.

… Flere familier slo seg sammen. Lærte å dyrke bygg. Malte korn mellom to steiner. Husdyr som de fikk seinere: ku og geit. Etter hvert mer dyrking av jorda. De handlet med steinredskaper. Steinaldergravfunn. 2. Gard og bygd i sagatida (5. klasse). Redskaper de brukte i jordbruk, til fiske og fangst. Jaktmåten. Husene de bodde i, klær — bøndenes og stormennenes …

Bedre veier, dampskip langs kysten, etter hvert jernbaner som åpner bygdene — Fr. Stang —, overgang fra selvforsyning til pengehusholdning og markedsjordbruk i bygdene.

V. Historie. › 11. Minstekrav. › (6. klasse).

I den første delen av dette tidsavsnittet kom utlendinger med sine egne skip og hentet de varene de kjøpte. De som trengte norske varer mest, og derfor kom etter dem, var nederlendere og etter hvert engelskmenn.

V. Soge. › IV. Arbeidsplan for skuleåra.

Stang — overgang frå sjølvberging til pengehushald og handels jordbruk i bygdene.

V. Historie. › 11. Minstekrav.

Norge kunne skaffe fisk, tømmer, jern. Nye redskaper kom i bruk: torske-liner til fisket, vass-saga til skogdrifta.

V. Soge. › IV. Arbeidsplan for skuleåra. › 4. Noreg ikring 1500—1660.

Ny fiskerikdom; Silda i Vika og ved veststranda. Jarn-, kopar- og sylvverk.

V. Historie. › IV. Arbeidsplan tor klassene. › 6. klasse.

Hva de store oppdaginger betydde for Europa: Nye varer og større innførsel av mange varer som var kjent før — mest av alt edle metaller som blir billigere.

Nye redskaper i bruk: i fisket — torskeliner, i skogsdrift — vass-saga. Ny fiskerikdom: silda i Viken og ved vestkysten. Jern-, kopper- og sølvverk.

V. Soge. › IV. Arbeidsplan for skuleåra. › 4. Noreg ikring 1500—1660.

Men jamsides med jordbruket tok dei til å driva med tømmer og med å brenna og køyra trekol for bergverka. Dei selde av det dei produserte på gardane sine, til dei som berre dreiv bergverk, handel, arbeid ved sagbruk.

IV. Heimstadlære. › IV. Arbeidsplan for skuleåra.

74 2. skuleåret Heimstaden. Naturen med dyre- og planteliv. Arbeidslivet. Dei emna som høver og fangar interessa, vert tekne med. Barnet skal no få grundigare kjennskap til ded emna ein vel. Det skal gjennom åtgåing læra å fylgja livet på staden. Arbeidsøving som i 1. skuleåret. Ein vel det materialet som høver best til å laga dei ting av som …

V. Soge. › IV. Arbeidsplan for skuleåra.

Elektrisk kraft og ng økonomisk framgang: Rjukan (Birkeland —Eyde).

V. Historie. › III. Rettleiing. › Arbeidsplan for klassene. › 6. klasse.

Etter hvert beholdt nordmennene flere og flere skip også i fredstid. Norsk skipsfart begynner å spille en rolle.

IV. Heimstadlære. › IV. Arbeidsplan for klassene. › 2. klasse.

… frukter. Om dette nevnes bare det som er aller nødvendigst av omsyn til forståelsen av forplantningen. Nøyere opplysninger gir en først på seinere trin. Åker og eng: Korn. Poteter. Gras. Pløying. Harving. Såing. Våronn: Poteter, frø i jorda. Spiring. Ymse slag jordsmonn: Mold, sand, leire. Meitemark. Biller. Arbeidsøvinger: Tegne ymse slag redskaper. Legge merke til korn og erter i de …

V. Historie. › IV. Arbeidsplan tor klassene. › 7. klasse.

19. De demokratiske land og diktaturstatene etter krigen.* 20. Norge i Etterkrigstida: Slutt på den sterke veksten i industrien. Slutt på utvandringa. De økonomiske organisasjoners sterke vekst. Den politiske arbeidervegelsen vokser og får større innflytelse på samfunnsforholdene. Demokratiet i Norden. 21. Kommune og stat i Norge idag. Kommunalt sjølstyre, storting, regjering, domstoler: — Vis hvordan de ymse styrer og utvalg …

V. Historie. › 11. Minstekrav.

78 4 5 Portugiserne var den ledende handels- og sjøfartsnasjon i nær 100 år.

V. Historie. › III. Rettleiing. › Arbeidsplan for klassene. › 6. klasse.

a. Nye innslag i næringslivet: De store oppdaginger, økende folkemengde og varebytte i Vest-Europa, økende skipsfart skaper større etterspørsel etter varer Norge kan skaffe: fisk, tømmer, jern.

V. Historie. › 11. Minstekrav. › (6. klasse).

Nye redskaper kom i bruk: torske-liner til fisket, vass-saga til skogdrifta.

V. Historie. › IV. Arbeidsplan for klassene. › 4. klasse.

Hvordan de arbeidde før og nå: Redskap den gangen og nå i handverk, industri og jordbruk.

V. Soge. › I. Mål.

… Klede av dyreskinn. Fleire huslydar slo lag. Lærde å dyrka bygg. Mol kornet mellom to steinar. Husdyr fekk dei seinare: ku og geit. Etter kvart meir jorddyrking. Dei handla med reiskap av stein. Steinaldersgravfunn. 2. Gard og bygd i sogetida (5. skuleåret). Reiskap dei bruka i jordbruk, til fiske og veiding. Jaktmåten. Husa dei budde i, klede — kleda til …

V. Historie. › II. Minstekrav.

… som dreiv europeerne ut på oppdagerferder: De gamle handelsveiene østover blir stengt av et nytt krigerfolk som trenger seg fram: tyrkerne. Norge fra omkr. 1500 — 1660. Nye innslag i næringslivet (6. klasse). De store oppdagingene, veksten i folkemengde og i varebyttet i Vest-Europa og veksten i skipsfarten skapte større etterspørsel enn før både etter matvarer, bygningsraaterialer til hus og …

IV. Heimstadlære › IV. Arbeidsplan før klassene. › 2. klasse.

Arbeidsøvinger: Tegne trær, blad, frukter Åker og eng: Korn. Poteter. Gras. Pløying. Harving. Såing.

V. Soge. › IV. Arbeidsplan for skuleåra. › 4. Noreg ikring 1500—1660.

a. Nye næringsvegar: Dei store oppdagingar, aukande folketal og varebyte i Vest-Europa, aukande skipsfart skaper større etterspurnad etter varer Noreg kan skaffa: Fisk, tømmer, jarn.

V. Historie. › III. Rettleiing. › Arbeidsplan for klassene. › 6. klasse.

Hva de store oppdaginger betydde for Europa: Nye varer og større innførsel av mange varer som var kjent før — mest av alt edle metaller som blir billigere. Større varebytte. Byene får større betydning.

V. Historie. › III. Rettleiing. › Arbeidsplan for klassene. › 6. klasse.

b. Nye samfunnslag: Bøndene holdt på med jordbruket sitt som før — og de var de fleste. Men ved siden av jordbruket tok de til å drive med tømmer og med brenning og kjøring av trekull for bergverkene.