Økonomi og arbeidsliv

V. Soge › IV. Arbeidsplan for skuleåra. › 4. Noreg ikring 1500—1660.

Ny reiskap i bruk: i fisket torskeliner, i skogsdrift vass-saga.

IV. Heimstadlære. › I. Mål. › mål:

3. Å gjeva borna kjennskap til heimbygda, serleg til naturen og arbeidslivet der, såleis at dei får eit grunnlag for opplæringa i geografi seinare og like eins for opplæringa i naturkunnskap og soge.

Innfødte arbeidere til låg arbeidslønn.

IV. Heimstadlære. › IV. Arbeidsplan for klassene. › 2. klasse.

2. klasse. Heimstaden. Byen og nærmeste omegn. Naturen med dyre- og planteliv. Arbeidslivet med redskaper og produkter.

Arbeidsliv i heimbygda. Skog, fjell og sjø med dyreliv. Førebuande soge- og geografiopplæring.

Butikk. Varer. Handel. Fortau. Kjørebane. Vogn, sporvogn, bil, buss. Ledninger over og under jorda. Trafikk — trafikkregler.

V. Soge. › IV. Arbeidsplan for skuleåra.

Byar — torskefisket i Lofoten, og Bergen. Hanseatane, 89

IV. Heimstadlære. › IV. Arbeidsplan for skuleåra.

Husdyr. Ku, geit, mjølk, smør, ost, sæter. Sau, ull, klede, spinning, veving, bomull, lin. Hest, gris.

6. Det britiske samveldet. Engelske koloniar og dominions 1910. England har svære økonomiske interesser allstad i verda. Engelske pengar i Noregs fyrste jarnveg — i

IV. Heimstadlære. › IV. Arbeidsplan for klassene. › 2. klasse.

2. klasse. Heimstaden. Byen og nærmeste omegn. Naturen med dyre- og planteliv. Arbeidslivet med redskaper og produkter.

IV. Heimstadlære. › I. Mål.

Å gjeva borna kjennskap til heimbygda, serleg til naturen og arbeidslivet der, såleis at dei får eit grunnlag for opp- læringa i geografi seinare og like eins for opplæringa i naturkunnskap og isoge.

V. Historie. › IV. Arbeidsplan tor klassene. › 4. klasse.

… mener høver best. 5. Livsforhold i Norge i Steinalderen: Veidefolket Vistefunnet e. 1. Redskaper de hadde. Hvordan de bodde. Hva de spiste. Husdyr de hadde. Det første jordbruket. Handel med steinredskap. Steinalder-gravfunn. 6. Bronse- stein-alderliv : Høvdingrøyser. Mer samlet bosetting der det var lettest å rydde jorda — de første samfunn. 7. Jernalder: Jernvinna. Redskap og våpen fra forskjellige perioder, …

Pengemenn og banker tjener mange penger.

Samspillet mellom de ymse næringer ble nødvendigere og førte til gjensidig støtte og samarbeid m. v.

V. Historie. › IV. Arbeidsplan tor klassene. › 6. klasse.

Krigen med England 1807 — 14 og med Sverige: Handelen brutt med vår beste kunde. Sambandet med Danmark nesten brutt.

V. Historie. › IV. Arbeidsplan tor klassene. › 6. klasse.

Kongen må selge jordegods som går over til kjøpmenn i byene og embedsmenn og seinere leilendingene. Tallet på selveiende bønder stiger.

V. Historie. › II. Minstekrav.

… ku og geit. Etter hvert mer dyrking av jorda. De handlet med steinredskaper. Steinaldergravfunn. 2. Gard og bygd i sagatida (5. klasse). Redskaper de brukte i jordbruk, til fiske og fangst. Jaktmåten. Husene de bodde i, klær — bøndenes og stormennenes klær —, våpen de brukte, maten de spiste — til hverdags og til fest. Det sterkeste samholdet finner vi …

Byer — torskefisket i Lofoten — og Bergen.

V. Historie. › IV. Arbeidsplan tor klassene. › 7. klasse.

Stang — , overgang fra selvforsyning til pengehusholdning og markedsjordbruk i bygdene.

V. Historie. › III. Rettleiing. › Arbeidsplan for klassene. › 7. klasse.

… samferdselsmidler. George Stephenson. Alt det nye kommer ikke tilfeldig — bygger på forsøk gjennom lange tider og på teoretisk studium — vitenskap. Folkemengden øker voldsomt — tilgangen på arbeidskraft også — arbeidernes kår. Liberalismen — Manchesterskolen. 3. Begynnelsen til arbeiderbevegelsen: Fagforeninger — politiske sammenslutninger. Karl Marx og sosialismen. 4. Februarrevolusjonen 1848: Et eksempel på sosial gjæring, strid for demokratiske rettigheter …

V. Historie. › I. Mål. › n. Minstekrav.

Stigende etterspørsel fra midten av det 18. århundre krever økt produksjon.

IV. Heimstadlære. › IV. Arbeidsplan for klassene. › 3. klasse.

Bygd: Bygninger. Veier. Hovedveier. Virksomhet. Produkter. Varebytte mellom bygd og by.

IV. Heimstadlære. › IV. Arbeidsplan for skuleåra.

Sjøen: Vatn, salt og ferskt. Flod, fjøre. Tang og tare. Båt, årar, auskar. Naust, bryggje, kai. Fyrtårn, sjømerke. Fiskar, los..

V. Historie. › 11. Minstekrav. › (6. klasse).

… veksten i folkemengde og i varebyttet i Vest-Europa og veksten i skipsfarten skapte større etterspørsel enn før både etter matvarer, bygningsmaterialer til hus og skip, og metaller. Norge kunne skaffe fisk, tømmer, jern. Nye redskaper kom i bruk: torske-liner til fisket, vass-saga til skogdrifta. I Viken og ved vestkysten blir det stort innsig av sild i denne tida. På Østlandet …

V. Historie. › IV. Arbeidsplan tor klassene. › 6. klasse.

… Hauge: Ganske kort om pietismen, begynnelsen til skolestell, konfirmasjon, folkeopplysning. Noe utførligere om Hans Nielsen Hauge selv. Religiøs forkynner og økonomisk foregangsmann. e. Norske klager mot Danmark: Kornmonopolet, ingen bank i Norge, ikke noe universitet. Det norske selskap i København. Nordmennene begynner å kjenne seg som eget folk. f. Krigen med England 1807 — 14 og med Sverige: Handelen brutt …

V. Historie. › IV. Arbeidsplan tor klassene. › 5. klasse.

… — og Bergen. Hanseatene. k. Kalmarunionen (1397) — skildres sterkt forenklet: Ve- sentlig at Norge og Danmark får samme konge. Sverige også for en tid — men Sverige greier å skille seg ut. Norge greier det ikke. Landet tynt befolket og fattig etter svartedauen. Hanseatene har fått tak i utførselen over byene. Dansker får stillingene som kongens tjenere — embedsmenn.

IV. Heimstadlære. › IV. Arbeidsplan for klassene. › 2. klasse.

Gata, torget Butikk. Varer. Handel. Fortau. Kjørebane. Vogn, sporvogn, bil, buss. Ledninger over og under jorda. Trafikk — trafikkregler.

Handelen brutt med vår beste kunde.

V. Historie. › 11. Minstekrav.

De levde av jakt og fiske (hjort, elg osv.).

(Frihandel, alm. stemmerett.)

ingen bank i Norge

V. Soge. › IV. Arbeidsplan for skuleåra.

… skulestell, konfirmasjon, folkeopplysning. Noko om- stendelegare om Hans Nielsen Hauge sjølv. Religiøs forkynnar og økonomisk føregangsmann. e. Norske klager mot Danmark: Kornmonopolet, ingen bank i Noreg, ikkje noko universitet. Det norske selskapet i København. Nordmennene tek til å kjenna seg som eit serskilt folk. f. Ufreden med England 1807—lb og med Sverike: Handelen broten med beste kunden vår. Sambandet med

V. Historie. › IV. Arbeidsplan tor klassene. › 7. klasse.

… mektigste og rikeste (industri i Rhin-land). Ganske kort fortelles om Preussen 1848, om Bismarck og 1864, 1866 og den tysk-franske krig* 9. Gladstone (død 1898) og demokratiet i England* (Frihandel, alm. stemmerett.) 10. Det britiske samvelde: Engelske kolonier 1814. Engelske kolonier og Dominions 1910. England har svære økonomiske interesser overalt i verden. Engelske penger i Norges første jernbane — i …

V. Historie. › III. Rettleiing. › Arbeidsplan for klassene. › 6. klasse.

… tok imot den nye lære. Ny kirkeordning (luthersk). Erkebispen borte. Kongen herre over kirken etter kamp. Skildres i tilknytting til striden mellom Kristian III og Olav Engelbrektsson. Kirkegodset går over til krongods. Dansk blir skriftspråk i Norge. d. Kristian IV (død 1648) og i tilknytting til ham forholdet mellom Danmark og Norge: En konge som er i København. Regjeringskontor er …

IV. Heimstadlære. › IV. Arbeidsplan for klassene. › 2. klasse.

Gata, torget Butikk. Varer. Handel. Fortau. Kjørebane. Vogn, sporvogn, bil buss. Ledninger over og under jorda. Trafikk — trafikkregler.

V. Historie. › 11. Minstekrav.

Redskaper de brukte i jordbruk, til fiske og fangst. Jaktmåten.

V. Soge. › IV. Arbeidsplan for skuleåra.

… Heilt stutt om pietismen, opptaket til skulestell, konfirmasjon, folkeopplysning. Noko om- stendelegare om Hans Nielsen Hauge sjølv. Religiøs forkynnar og økonomisk føregangsmann. e. Norske klager mot Danmark: Kornmonopolet, ingen bank i Noreg, ikkje noko universitet. Det norske selskapet i København. Nordmennene tek til å kjenna seg som eit serskilt folk. f. Ufreden med England 1807—lb og med Sverike: Handelen broten …

V. Soge. › IV. Arbeidsplan for skuleåra.

15 16 17 Dei demokratiske landa og diktaturstatane etter krigen. Noreg i etterkrigstida: Slutt på den sterke voksteren i industrien. Slutt på utvandringa. Den sterke voksteren til dei økonomiske samskipnadene. Den politiske arbeidarrørsla veks og får meir å seia i samfunnstilhøva. Demokratiet i Norderlanda. Kommune og stat i Noreg i dag: Kommunalt sjølvstyre, storting, riksstyre, do mstolar. — Vis ved …

V. Soge › 11. Minstekrav.

Noreg kunne skaffa fisk, tømmer, jarn. Ny reiskap kom i bruk: torskeliner til fisket, vass-saga til skogsdrifta.

V. Soge. › IV. Arbeidsplan for skuleåra.

88 5. Livstilhøve i Noreg i steinalderen: Veidefolket — Vistefunnet e. 1. Reiskap dei hadde. Korleis dei budde. Kva dei åt. Husdyr dei hadde. Det fyrste jordbruket. Handel med steinreiskap. Steinaldersgravfunn. 6. Bronse-steinaldersliv: Hovdingrøysar. Meir samla busetjing der det var lettast å rydja jorda — dei fyrste samfunna. 7. Jarnalder. Jarnvinne. Reiskap og våpen frå ymse periodar, eit par av …

V. Historie. › IV. Arbeidsplan tor klassene. › 6. klasse.

… 1807 — 14 og med Sverige: Handelen brutt med vår beste kunde. Sambandet med Danmark nesten brutt. Regjeringsråd 1807. Herman Wedel Jarlsberg. Selskapet for Norges Vel. Universitetet 1811. Nødsår og jobbing. g. Kiel-freden og Riksforsamlingen på Eidsvold. Grunnloven (17. mai 1814): Fortell og gjennomgå grunntrekkene i grunnloven. Vis innslaget av ideene fra Nord-Amerikas frihetskamp og den store franske revolusjon. Unionen …

V. Historie. › IV. Arbeidsplan for klassene. › 5. klasse.

… g. Kong Sverre: Strid med stormennene og med kirken. h. Håkon Håkonsson. Magnus Lagabøter. i. Svartedauen 1350. j. Samfunnsbilde fra Norge like etter svartedauen: Godseierne kirken klostrene. Byer torskefisket i Lofoten og Bergen. Hanseatene. k. Kalmarunionen (1397) skildres sterkt forenklet: Vesentlig at Norge og Danmark får samme konge. Sverige også for en tid men Sverige greier å skille seg ut. …

IV. Heimstadlære. › IV. Arbeidsplan for skuleåra.

Andre sermerkte hus og verksemder på staden kan ein ta med.

V. Soge. › I. Mål.

visa elevane at dei tilhøva vi kjenner i dag på dei ymse omkverve i samfunnet, i arbeidsliv, i politikk og i allslags åndsliv, ikkje til alle tider har vori dei same, men at samfunnslivet har skift gjennom tidene.