Økonomi og arbeidsliv

Byer — torskefisket i Lofoten — og Bergen.

V. Historie. › IV. Arbeidsplan tor klassene. › 7. klasse.

Stang — , overgang fra selvforsyning til pengehusholdning og markedsjordbruk i bygdene.

V. Historie. › III. Rettleiing. › Arbeidsplan for klassene. › 7. klasse.

… samferdselsmidler. George Stephenson. Alt det nye kommer ikke tilfeldig — bygger på forsøk gjennom lange tider og på teoretisk studium — vitenskap. Folkemengden øker voldsomt — tilgangen på arbeidskraft også — arbeidernes kår. Liberalismen — Manchesterskolen. 3. Begynnelsen til arbeiderbevegelsen: Fagforeninger — politiske sammenslutninger. Karl Marx og sosialismen. 4. Februarrevolusjonen 1848: Et eksempel på sosial gjæring, strid for demokratiske rettigheter …

V. Historie. › I. Mål. › n. Minstekrav.

Stigende etterspørsel fra midten av det 18. århundre krever økt produksjon.

V. Historie. › 11. Minstekrav. › (6. klasse).

… veksten i folkemengde og i varebyttet i Vest-Europa og veksten i skipsfarten skapte større etterspørsel enn før både etter matvarer, bygningsmaterialer til hus og skip, og metaller. Norge kunne skaffe fisk, tømmer, jern. Nye redskaper kom i bruk: torske-liner til fisket, vass-saga til skogdrifta. I Viken og ved vestkysten blir det stort innsig av sild i denne tida. På Østlandet …

V. Historie. › IV. Arbeidsplan tor klassene. › 6. klasse.

… Hauge: Ganske kort om pietismen, begynnelsen til skolestell, konfirmasjon, folkeopplysning. Noe utførligere om Hans Nielsen Hauge selv. Religiøs forkynner og økonomisk foregangsmann. e. Norske klager mot Danmark: Kornmonopolet, ingen bank i Norge, ikke noe universitet. Det norske selskap i København. Nordmennene begynner å kjenne seg som eget folk. f. Krigen med England 1807 — 14 og med Sverige: Handelen brutt …

V. Historie. › IV. Arbeidsplan tor klassene. › 5. klasse.

… — og Bergen. Hanseatene. k. Kalmarunionen (1397) — skildres sterkt forenklet: Ve- sentlig at Norge og Danmark får samme konge. Sverige også for en tid — men Sverige greier å skille seg ut. Norge greier det ikke. Landet tynt befolket og fattig etter svartedauen. Hanseatene har fått tak i utførselen over byene. Dansker får stillingene som kongens tjenere — embedsmenn.

Handelen brutt med vår beste kunde.

V. Historie. › 11. Minstekrav.

De levde av jakt og fiske (hjort, elg osv.).

(Frihandel, alm. stemmerett.)

ingen bank i Norge

V. Soge. › IV. Arbeidsplan for skuleåra.

… skulestell, konfirmasjon, folkeopplysning. Noko om- stendelegare om Hans Nielsen Hauge sjølv. Religiøs forkynnar og økonomisk føregangsmann. e. Norske klager mot Danmark: Kornmonopolet, ingen bank i Noreg, ikkje noko universitet. Det norske selskapet i København. Nordmennene tek til å kjenna seg som eit serskilt folk. f. Ufreden med England 1807—lb og med Sverike: Handelen broten med beste kunden vår. Sambandet med

V. Historie. › IV. Arbeidsplan tor klassene. › 7. klasse.

… mektigste og rikeste (industri i Rhin-land). Ganske kort fortelles om Preussen 1848, om Bismarck og 1864, 1866 og den tysk-franske krig* 9. Gladstone (død 1898) og demokratiet i England* (Frihandel, alm. stemmerett.) 10. Det britiske samvelde: Engelske kolonier 1814. Engelske kolonier og Dominions 1910. England har svære økonomiske interesser overalt i verden. Engelske penger i Norges første jernbane — i …

V. Historie. › III. Rettleiing. › Arbeidsplan for klassene. › 6. klasse.

… tok imot den nye lære. Ny kirkeordning (luthersk). Erkebispen borte. Kongen herre over kirken etter kamp. Skildres i tilknytting til striden mellom Kristian III og Olav Engelbrektsson. Kirkegodset går over til krongods. Dansk blir skriftspråk i Norge. d. Kristian IV (død 1648) og i tilknytting til ham forholdet mellom Danmark og Norge: En konge som er i København. Regjeringskontor er …

V. Historie. › 11. Minstekrav.

Redskaper de brukte i jordbruk, til fiske og fangst. Jaktmåten.

V. Soge. › IV. Arbeidsplan for skuleåra.

… Heilt stutt om pietismen, opptaket til skulestell, konfirmasjon, folkeopplysning. Noko om- stendelegare om Hans Nielsen Hauge sjølv. Religiøs forkynnar og økonomisk føregangsmann. e. Norske klager mot Danmark: Kornmonopolet, ingen bank i Noreg, ikkje noko universitet. Det norske selskapet i København. Nordmennene tek til å kjenna seg som eit serskilt folk. f. Ufreden med England 1807—lb og med Sverike: Handelen broten …

V. Soge. › IV. Arbeidsplan for skuleåra.

15 16 17 Dei demokratiske landa og diktaturstatane etter krigen. Noreg i etterkrigstida: Slutt på den sterke voksteren i industrien. Slutt på utvandringa. Den sterke voksteren til dei økonomiske samskipnadene. Den politiske arbeidarrørsla veks og får meir å seia i samfunnstilhøva. Demokratiet i Norderlanda. Kommune og stat i Noreg i dag: Kommunalt sjølvstyre, storting, riksstyre, do mstolar. — Vis ved …

V. Soge › 11. Minstekrav.

Noreg kunne skaffa fisk, tømmer, jarn. Ny reiskap kom i bruk: torskeliner til fisket, vass-saga til skogsdrifta.

V. Soge. › IV. Arbeidsplan for skuleåra.

88 5. Livstilhøve i Noreg i steinalderen: Veidefolket — Vistefunnet e. 1. Reiskap dei hadde. Korleis dei budde. Kva dei åt. Husdyr dei hadde. Det fyrste jordbruket. Handel med steinreiskap. Steinaldersgravfunn. 6. Bronse-steinaldersliv: Hovdingrøysar. Meir samla busetjing der det var lettast å rydja jorda — dei fyrste samfunna. 7. Jarnalder. Jarnvinne. Reiskap og våpen frå ymse periodar, eit par av …

V. Historie. › IV. Arbeidsplan tor klassene. › 6. klasse.

… 1807 — 14 og med Sverige: Handelen brutt med vår beste kunde. Sambandet med Danmark nesten brutt. Regjeringsråd 1807. Herman Wedel Jarlsberg. Selskapet for Norges Vel. Universitetet 1811. Nødsår og jobbing. g. Kiel-freden og Riksforsamlingen på Eidsvold. Grunnloven (17. mai 1814): Fortell og gjennomgå grunntrekkene i grunnloven. Vis innslaget av ideene fra Nord-Amerikas frihetskamp og den store franske revolusjon. Unionen …

V. Historie. › IV. Arbeidsplan for klassene. › 5. klasse.

… g. Kong Sverre: Strid med stormennene og med kirken. h. Håkon Håkonsson. Magnus Lagabøter. i. Svartedauen 1350. j. Samfunnsbilde fra Norge like etter svartedauen: Godseierne kirken klostrene. Byer torskefisket i Lofoten og Bergen. Hanseatene. k. Kalmarunionen (1397) skildres sterkt forenklet: Vesentlig at Norge og Danmark får samme konge. Sverige også for en tid men Sverige greier å skille seg ut. …

V. Soge. › I. Mål.

visa elevane at dei tilhøva vi kjenner i dag på dei ymse omkverve i samfunnet, i arbeidsliv, i politikk og i allslags åndsliv, ikkje til alle tider har vori dei same, men at samfunnslivet har skift gjennom tidene.