Norsk historie

Del 3 a › 2. MÅL

… Kulturell påvirkning og kulturkollisjon Forholdet storsamfunn/minoriteter — urbefolkning, minoriteter — assimilering eller kulturelt mangfold? — forholdene i Norge 3 Familie/slekt - samlivsformer Sammenhengen mellom samfunnstype/næringsstruktur og familiestruktur/-funksjoner Familien i historisk perspektiv i Norge Familien i moderne industrisamfunn — struktur: Tradisjonell kjernefamilie og andre samlivsformer — funksjoner: Rekruttering, sosialisering, tilfredsstillelse fysiske og psykiske behov; familien som konsumentenhet. ”Funksjonstapping” — andre enheter …

VARIANT A

… hensiktsmessig å legge kurset i politisk idéhistorie til 3. år, da elevene ellers vil mangle den generelle historiske bakgrunn for den politiske tenkningen. 2 årstrinn I linje- og valgfaget i 2. år bør en velge arbeidsstoff som støtter opp under og utdyper det obligatoriske felleskurset, f.eks.: a) imperialismen, b) internasjonal politikk etter den første verdenskrig, c) norsk historie etter 1905.

C. Norsk utenrikspolitikk

Hovedvekten legges på norsk historie, men de øvrige nordiske land trekkes inn der det er naturlig.

HJELPEMIDLER

Fremstillingen av norsk historie må være konsentrert om rikshistorien, men en bør i rimelig grad få med særdrag i de ulike landsdelers historie.

C. Norsk utenrikspolitikk › 14. Fra analfabetisme til utdanningssamfunn.

Tiden etter 1870 Man leser en sammenhengende fremstilling både for verdens og Norges historie.

VARIANT A › 3. årstrinn › 1. Politisk idéhistorie (30-40 timer)

… dag. 2 Fritt valgte emner a) 2 epoker valgt fra forskjellige tidsrom blant dem som er nevnt i planen for det obligatoriske kurset i samfunnsfag b) I—2 temaer som i omfang svarer til 2 epoker c) spesielle emner i Norges historie d) lokalhistorie e) historiefilosofi og historisk metode f) en kombinasjon av to eller flere av altemativene a til e

Samfunnsfag › TEMAER › 12. Billedkunsten gjennom tidene

Tida etter 1870 Det leses en sammenhengende framstilling for både verdens og Norges historie.

Samfunnsfag › FORDELING AV HISTORIETIMENE

Hovedvekten legges pa norsk historie, men de ovrige nordiske land trekkes inn der det er naturlig.

a) Norsk historie etter 1905

Norsk historie etter 1945 er det også naturlig å gjennomgå sammen med det norske politiske system.

Samfunnsfag › D. Utviklingslandene og de industrialiserte land

… framstilling, men også for dette tidsrommet må den enkelte klasse eller elev ha mulighet for å velge enkelte emner til fordypning og gå lettere over andre. Nordens historie skal være obligatorisk i alle perioder og utgjøre en noenlunde sammenhengende tråd gjennom århundrene. Hovedvekten legges på Norge. De øvrige nordiske land trekkes inn der det er naturlig. A. TIDA FØR 1850

Samfunnsfag › D. Utviklingslandene og de industrialiserte land

I tredje år (Alternativ B) brukes vel 3 uketimer på tida etter ca. 1850 i Norges historie og verdens historie.

VARIANT B › 2. årstrinn: Valg mellom:

a) 5 epoker valgt fra forskjellige tidsrom b) temaer som i omfang svarer til 5 epoker c) spesielle emner i Norges historie d) lokalhistorie e) historiefilosofi og historisk metode f) en kombinasjon av to eller flere av alternativene a til e med en samlet arbeidsmengde som svarer til 5 epoker 3. årstrinn: 1) politisk idéhistorie som under Variant A 2) …

Del 1 › FORORD › 1. MÅL OG MIDDEL › 1.6. Hjelp til elevane i deira personlege utvikling

Med vår nasjonale kulturarv forstår vi ikkje berre vår nasjonale dikting, kunst og historie, men også dei folkelege tradisjonane som er knytte til lokalsamfunnet i bygd og by.

Samfunnsfag › I. Nordens historie › 11. Verdenshistorie

162 En bør ta hensyn til å få en sammenheng mellom epokene og få sammenheng mellom stoffet i verdenshistorien og Norgeshistorien.

Samfunnsfag › I. Nordens historie

Målet er å skape forståelse for hvordan samfunnsmessige betingelser og drivkrefter, lokalt og globalt, spiller sammen i en historisk prosess, og omformer de forskjellige sider av samfunnslivet.

GENERELL INFORMASJON › 2. klasse 3. klasse

Det siste kan f. eks. være naturlig for de ikke-europeiske områder og Norges historie på 18 0 0-tallet.

Samfunnsfag › 2. MÅL

- tilegne seg kunnskap om menneskenes liv i forskjellige historiske perioder og deler av verden og få forståelse av hvordan vår egen tids samfunnsformer og kultur er blitt til

Samfunnsfag › 2. MÅL

- tilegne seg kunnskap om menneskenes liv i forskjellige historiske periode r og deler av verden og få forståelse av hvordan vår egen tids samfunnsformer og kultur er blitt til, nemnder også samisk kultur, historie og samiske samfunnsforhold

Del 1 › FORORD › 1. MÅL OG MIDLER

… rett og galt og godt og ondt. De kristne religiøse ideer og forestillinger er det religionsfagets oppgave å formidle. Med vår nasjonale kulturarv forstår vi ikke bare vår nasjonale diktning, kunst og historie, men også de folkelige tradisjoner som er knyttet til lokalsamfunnet i bygd og by. Blant annet må den del av kulturen som kommer til uttrykk i arbeidslivet …

C. Norsk utenrikspolitikk

Det er derfor nødvendig med noen historiske streiflys, f. eks. over partidannelser og norsk parlamentarisme.

Samfunnsfag › 4. ARBEIDSMÅTER

… eller en tidsperiode. Tema er tenkt som utfyllende og appetittvekkende lesning i undervisningen og skal gjøre stoffet mer levende. Nedenstående liste inneholder forslag til noen temaer: Mat og klær Hus og boligforhold, byggeskikker Tro og overtro Kunst og handverk (begrenset i tid) Stavkirkene Utviklingen av båttyper Redskaper og driftsmåter i jordbruket Trelasthandelen, hollendertida (1600-tallet) Kommunikasj oner De eldste byene, urbanisering