Norsk historie

v. Historie. › IV. Arbeidsplan for klassene. › 7. klasse.

93 12. Bjørnson (f. 1832), Ibsen (f. 1828), Vinje og Garborg. Werenskiold, Edv. Munch og Vigeland. Ole Bull og Edv. Grieg. Nansen og Amundsen.

V. Soge. › IV. Arbeidsplan for skuleåra. › 4. Noreg ikring 1500—1660.

Etter kvart hadde nordmennene fleire og fleire skip i fredstid og.

9. Unionsstriden med Sverige fram til 1905: Nordmennene ville ha større sjølvstende enn svenskane ville gå med på. Konsulatsaka (nemner at det var fleire andre

v. Historie. › IV. Arbeidsplan for klassene. › 7. klasse.

… Edv. Munch og Vigeland. Ole Bull og Edv. Grieg. Nansen og Amundsen. 13. Unionsstriden med Sverige inntil 1905*: Nordmennene ville ha større selvstendighet enn svenskene ville gå med på. Konsulatsaka. (Nevn at det var flere andre saker.) 14. Christian Michelsen og 7. juni 1905. 15. Elektrisk kraft og ny økonomisk framgang: Rjukan (Birkeland Eyde). Arbeiderbevegelsen vokser. Arbeidsgiverne organiserer seg de …

V. Soge. › IV. Arbeidsplan for skuleåra.

93 Danmark bortimot broti. Regjeringskommisjon 1807. Herman Wedel Jarlsberg. Selskapet for Noregs vel. Universitetet 1811. Hardår og jobbing, g. Kielfreden og riksmøtet på Eidsvoll: Grunnlova (17.mai 1814): Fortel og gå igjennom grunndraga i grunnlova. Syn verknaden av idear frå fridomsstriden i Nord- Amerika og den store franske revolusjonen. Sambandet med Sverike. 7. skuleåret. Det ein må få fram i opplæringa …

V. Historie. › III. Rettleiing. › Arbeidsplan for klassene. › 6. klasse.

c. Strilekrigen. Lofthus: Bondeuro i Norge i det 18. årh. og årsakene til den.

Røysterettskravet vert reist.

Store streikar og lockoutar.

v. Historie. › IV. Arbeidsplan for klassene. › 7. klasse.

… Konsulatsaka. (Nevn at det var flere andre saker.) 14. Christian Michelsen og 7. juni 1905. 15. Elektrisk kraft og ny økonomisk framgang: Rjukan (Birkeland Eyde). Arbeiderbevegelsen vokser. Arbeidsgiverne organiserer seg de og. Store streiker og lockouter. Sosial lovgiving. Avholdsarbeidet. 16. Imperialismen og verdenskrigen: Striden om kolonier: Storstatene tar fra omkr. 1875 alle til å legge under seg kolonier for å …

V. Soge. › IV. Arbeidsplan for skuleåra.

d. Hans Nielsen Hauge. Heilt stutt om pietismen, opptaket til skulestell, konfirmasjon, folkeopplysning. Noko om- stendelegare om Hans Nielsen Hauge sjølv. Religiøs forkynnar og økonomisk føregangsmann.

Y. Historie. › IV. Arbeidsplan for klassene. › 7. klasse.

Målreisinga Ivar Aasen (omkr. 1850), Asbjørnsen og Moe, Kjerulf.

Over hundre års strid før heile Noreg vart samla att av Olav Haraldsson (død 1030): Han prøvde å kristna nordmennene.

5. Karl Johan og nordmennene: Norge hadde lidd mye under krigstida 1807—1814.

V. Historie. › III. Rettleiing. › Arbeidsplan for klassene. › 6. klasse.

b. Holberg og litteratur og vitenskap omkr. midten av det 18. årh. (kort).

V. Historie. › IV. Arbeidsplan tor klassene. › 6. klasse.

a. Nye innslag i næringslivet: De store oppdaginger, økende folkemengde og varebytte i Vest- Europa, økende skipsfart skaper større etterspørsel etter varer Norge kan skaffe : fisk, tømmer, jern.

V. Soge. › I. Mål.

… Den tida kallar ein steinalderen. Han er fleire tusen år lang. Dei levde av jakt og fiske (hjort, elg osb.). Hunden var lenge einaste husdyret. Klede av dyreskinn. Fleire huslydar slo lag. Lærde å dyrka bygg. Mol kornet mellom to steinar. Husdyr fekk dei seinare: ku og geit. Etter kvart meir jorddyrking. Dei handla med reiskap av stein. Steinaldersgravfunn. 2. …

Ole Bull, Edv. Grieg.

V. Historie. › IV. Arbeidsplan tor klassene. › 6. klasse.

d. Christian IV (død 1648) og i tilknytting til ham forholdet mellom Danmark og Norge: En konge som er i København. Regjeringskontorer felles for de to rikene. En flåte for de to riker, men egen norsk hær.

Y. Historie. › 11. Minstekrav.

Der var det lett å skaffe mat (egg, skjell, sniler, fisk, sjøfugl, sel), Senere slo de seg ned langs elver og sjøer.

7. Nye næringsveier og samfunnsklasser: Fra 1840-årene blir Norge etter hvert trukket inn i det nye næringslivet den industrielle revolusjon skaper. Bedre veier, dampskib langs

V. Historie. › IV. Arbeidsplan for klassene. › 7. klasse.

… dominions 1910. England har svære økonomiske interesser overalt i verden. Engelske penger i Norges første jernbane i norsk industri slik er det. også i mange andre land. W.Johan Sverdrup (død 1892) og parlamentarismen: Motsetningene i det norske samfunn mellom bønder og embetsmenn og mellom arbeiderne og de andre samfunnsklasser merkes også i politikken og åndslivet. Målreisinga Ivar Aasen (omkr. 1850), …

V. Soge. › IV. Arbeidsplan for skuleåra.

4. Det har levt folk i Noreg lenge før bestefar og bestemor si tid. Lenge før dei hadde lamper eller stearin- eller talgljos. Folk som ikkje hadde tranlamper eingong — berre bål.

V. Historie. › III. Rettleiing. › Arbeidsplan for klassene. › 6. klasse.

g. Kiel-freden og Riksforsamlingen på Eidsvoll. Grunnloven {17. mai 1814): Fortell og gjennomgå grunntrekkene i grunnloven. Vis innslaget av ideene fra Nord-Amerikas frihetskamp og den store franske revolusjon. Unionen med Sverige.

V. Historie. › IV. Arbeidsplan tor klassene. › 6. klasse.

… jordbruket tok de til å drive med tømmer og med brenning og kjøring av trekull for bergverkene. De solgte av det gardene brakte fram, til dem som bare dreiv berg- verk, handel, -arbeid ved sagbruk. Kjøpmenn, bergverksfolk, arbeidsfolk, embedsmenn er nye samfunnslag. c. Reformasjonen i Norge (fra 1537) : Hvordan folket tok imot den nye lære. Ny kirkeordning (luthersk). Erke-

Y. Historie. › IV. Arbeidsplan for klassene. › 7. klasse.

Engelske penger i Norges første jernbane - i norsk industri slik er det også i mange andre land.

V. Historie. › III. Rettleiing. › Arbeidsplan for klassene. › 6. klasse.

89 c. Reformasjonen i Norge (fra 1537): Hvordan folket tok imot den nye lære. Ny kirkeordning (luthersk). Erkebispen borte. Kongen herre over kirken etter kamp. Skildres i tilknytting til striden mellom Kristian III og Olav Engelbrektsson. Kirkegodset går over til krongods. Dansk blir skriftspråk i Norge. d. Kristian IV (død 1648) og i tilknytting til ham forholdet mellom Danmark og …

Y. Historie. › IV. Arbeidsplan for klassene. › 7. klasse.

… til. Johan Sverdrup fører striden for parlamentarismen fram til seier 1884. Stemmeretten utvides. Høgrepartiet blir til. Arbeiderne danner sitt politiske parti Arbeiderpartiet i nært samarbeid med fagorganisasjonen. Alminnelig stemmerett for menn 1898. Camilla Collett. Kvinnene blir trakket mer aktivt inn i næringsliv og samfunnsliv. Krever stemmerett de og. Alminnelig stemmerett for kvinner 1913. 12. Bjørnson (f. 1832), Ibsen (f. 1828), …

Olav Kyrre var kanskje den fyrste.)

v. Historie. › IV. Arbeidsplan for klassene. › 5. klasse.

k. Kalmarunionen (1397) — skildres sterkt forenklet: Vesentlig at Norge og Danmark får samme konge.

Y. Historie. › IV. Arbeidsplan for klassene. › 7. klasse.

15. Elektrisk kraft og ny økonomisk framgang: Rjukan (Birkeland —Eyde).

Y. Historie. › 11. Minstekrav.

… notater. Noen eksempler på stoff som en skal ta med i undervisningen og i leseboka (minstekrav) skjematisk oversyn. 1. Livsforhold i Norge i steinalderen (4. klasse). Våre forfedre hørte til den germanske folkestamme. Landet var dekt med skog. Mye vilt det var et veidefolk (jakt og fiske). Folkene slo seg ned ved kysten. Der var det lett å skaffe mat …

V. Soge. › IV. Arbeidsplan for skuleåra.

… mange pengar. Kapplaupet om koloniar og om makt over handelen fører til strid og stendig skarpare motsetnader. Omfram England vert Frankrike, Tyskland, Italia, Russland, Japan, Sambandsstatane kolonimakter, gjer samband med kvarandre. Ikring 1910. Ententen. Alliansen. Arbeidet mot krigen — fredsrørsla og arbeid ar-r ør sla. 13. Heimskrigen 1914 — 1918. Versaillesfreden. Folkesambandet, Fridtjof Nansens arbeid der. Den russiske revolusjon 1917.

V. Historie. › IV. Arbeidsplan tor klassene. › 6. klasse.

Men ved siden av jordbruket tok de til å drive med tømmer og med brenning og kjøring av trekull for bergverkene.

Industri begynner.

V. Soge. › 11. Minstekrav.

4. Noreg frå ikring 1500—1660. Nye næringsvegar (6. skuleåret).

V. Soge. › IV. Arbeidsplan for skuleåra. › 4. Noreg ikring 1500—1660.

d Kristian IV (død 1648) og i samband med han tilhøvet mellom Danmark og Noreg: Ein konge som er i København.

V. Soge. › IV. Arbeidsplan for skuleåra. › 4. Noreg ikring 1500—1660.

Dei prøvde å ta Finnmark, men så freista Danmark-Noreg å stengja vegen for Sverike til havet i vest — Gotaelv-osen.

V. Historie. › IV. Arbeidsplan for klassene. › 7. klasse.

Bønder, handverkere og byborgere ellers vil at Stortinget skal ha makten, ikke regjeringen, der det mest er embetsmenn.

V. Historie. › IV. Arbeidsplan tor klassene. › 4. klasse.

En steinaldergrav i Norge — en pyramide i Egypt, jordbruksredskap — »— — jordbruksredskap i Egypt, boliger — > — — bosteder — * klær — » — .

V. Soge. › I. Mål.

… i holer eller i steingammar. jordfunn (t. d. Viste-funnet). Dei hadde reiskap (øks, kniv osb.) av stein (flint), horn, bein eller tre. Den tida kallar ein steinalderen. Han er fleire tusen år lang. Dei levde av jakt og fiske (hjort, elg osb.). Hunden var lenge einaste husdyret. Klede av dyreskinn. Fleire huslydar slo lag. Lærde å dyrka bygg. Mol kornet …

V. Soge. › I. Mål.

Mykje villdyr — det var eit veidefolk (jakt og fiske).

v. Historie. › IV. Arbeidsplan for klassene. › 7. klasse.

… Krever Btemmerett 6e og. Alminnelig Btemmerett lor kvinner 1913. Niels Henrik Abel (død 1829).

3. Heradsstyre og bystyre: Bøndene freistar vinna større makt i Stortinget — å få større makt over budsjettet, å setja ned skattane og vinna sjølvstyre

V. Soge. › IV. Arbeidsplan for skuleåra.

16. Noreg i etterkrigstida: Slutt på den sterke voksteren i industrien.

Y. Historie. › IV. Arbeidsplan for klassene. › 6. klasse.

b. Holberg og litteratur og vitenskap omkr. midten av det 18. årb. (kort).

V. Historie. › IV. Arbeidsplan tor klassene. › 4. klasse.

d. Hva de spiste, og hva de ikke hadde — eller hadde mye mindre av enn vi har.

Samfunnsbilde fra Norge like etter svartedauen: Godseierne — kirken — klostrene. Byer — torskefisket i Lofoten — og Bergen.

V. Soge. › I. Mål.

Dei hadde reiskap (øks, kniv osb.) av stein (flint), horn, bein eller tre.

V. Soge. › I. Mål.

I den fyrste luten av denne tidbolken kom utlendingane med sine eigne skip og henta varene dei kjøpte.

V. Historie. › I. Mål.

Med disse mål for øye må historieundervisningen ta sikte på å gi barna kjennskap til livs- og samfunnsforhold og til de viktigste personer og hendinger i de avsnitt i det norske folks liv som har hatt mest å si for vårt folk.