Norsk historie

b. Samfunnsfag › LÆRESTOFF › HISTORIE

Elevane må lære å forstå at det samfunnet vi lever i, er utvikla og forma av dei som har levd i dette landet før oss.

Finnmark på 1700- og 1800 tallet: Samene blir kristnet. Seminarium lapponicum, Læstadianismen. Norsk bosetting i Finnmark. Finsk innvandring. Pomorhandelen. Markeder. Grensereguleringer. Lappekodisillen.

Norge fra ca. 1800 til 1905: Krig og nødsår. Union med Sverige. Politiske brytninger. Sosiale forhold. Kulturliv. Utvikling mot uavhengighet. (Epoke).

b. Samfunnsfag › RETTLEIANDE ÅRSPLANAR › HISTORIE

klassesteget Jegerfolk og nomadesamfunn : Dei første jegerfolk i landet vårt. Jakt og fangst. Våpen og reiskap. Sanking. Kunst.

b. Samfunnsfag › LÆRESTOFF › HISTORIE

Noreg og Norden må ein sjå som ein del av den vesteuropeiske kulturkrinsen.

b. Samfunnsfag › VEILEDENDE ÅRSPLANER › HISTORIE › 4. klassetrinn

Det norske folket blir kristnet : Nordboernes gudetro. Kristen misjon i Nord-Europa. Olav Haraldsson. Misjon og kamp. De første helgener.

d. Orienteringsfaget 1.-6. klassetrinn › VEILEDENDE ÅRSPLANER › 5. klassetrinn

210 Sosiale forhold. Helse og velferd. Arbeidsliv og samfunnsklasser. Framgang i næringslivet. Reformasjonen. Opplysning. Topografi. Klima. Næringsgrunnlag (store trekk). Natur. Danmark, Finland, Island, Sverige. Historiske tidsbilder. Enkelte personligheter. Topografi. Klima. Næringsgrunnlag. Natur. Familieliv — seder — skikker. Nordisk samarbeid. Kontakt i Norden gjennom tidene. Samarbeid i vår tid (Nordisk Råd, vennskapsbyer, nordkalottsamarbeid). Årstidene i Norden. Årsakene til veksling av årstidene. …

b. Samfunnsfag › LÆRESTOFF › HISTORIE

I denne samanhengen bør ein gjere det klårt for elevane at Noreg alltid har lege i utkanten av Europa - geografisk og kulturelt.

b. Samfunnsfag › LÆRESTOFF › HISTORIE

Mange steder i landet kan deler av vår nasjonale historie knyttes til fornminner og tradisjoner på hjemstedet.

RETTLEIANDE ÅRSPLANAR

… Kledebunad gjennom tidene. Mytologi. Heimstaden nordpå i eldre og i nyare tid. Hungersnaud i Finland. Finsk busetnad i Finnmark og elles i landet. Heimstaden i nyare tid. Krigen 1940-45. Evakueringa. Atterreisinga. Kommunikasjonar —før og no. (Frå vatn til land og luft) På vatn: flåte, uthola trestammer, seglbåt, kano, kajakk, robåt, dampskip, motorskip, atomskip. Til lands : Kjelke, slede, kjerre, vogn, …

RETTLEIANDE ÅRSPLANAR

Korleis folk budde og levde før. Hus (byggjemåte, innbu, oppvarming, lys). Arbeid, Reiskapar. Opplæring. Levestandard. Kledebunad gjennom tidene. Mytologi.

b. Samfunnsfag › LÆRESTOFF › HISTORIE

På de øverste klassetrinn kan en ved lengdesnitt sammenlikne utviklingen i vårt eget land og den vestlige verden ellers med forholdene i andre deler av verden.

b. Samfunnsfag › LÆRESTOFF › HISTORIE

Dette gjeld utviklinga i vårt eige land, i vår kulturkrins og i verda elles.

b. Samfunnsfag › VEILEDENDE ÅRSPLANER › HISTORIE › 5. klassetrinn

Byer og handel : Kaupang og kjøpsted. Bryggen i Bergen. Varer. Skipsfart. Handelsveier i Europa.

b. Samfunnsfag › RETTLEIANDE ÅRSPLANAR › SAMFUNNSKUNNSKAP

Skole og utdanning for alle: Utviklinga i vårt land. Analfabetismen i våre dagar. UNESCO's arbeid. Aktuelle prosjekt.

b. Samfunnsfag › LÆRESTOFF › HISTORIE › 7.-9. klassetrinn

Dette gjelder utviklingen i vårt eget land, i vår kulturkrets og i verden ellers.

Samene: Avstamning. Språk. Samenes utbredelse i Norge i oldtiden.

b. Samfunnsfag › LÆRESTOFF › HISTORIE

I samband med vår eiga historie bør ein ta med noko om våre nordiske grannar.

Utvikling i industrien: Den industrielle revolusjon. Maskiner og produkter. Industrien i Norge. Nye kraftkilder. Forbrukersamfunnet. Moderne produkter. (Lengdesnitt).

b. Samfunnsfag › LÆRESTOFF › HISTORIE

På dei øvste klassestega kan ein ved lengdesnitt samanlikne utviklinga i vårt eige land og den vestlege verda elles med utviklinga i andre delar av verda.

b. Samfunnsfag › LÆRESTOFF › HISTORIE › 4.-6. klassetrinn

Undervisningen konsentreres om tidsmiljøer som belyser livet på hjemstedet, i vårt eget land, i vår kulturkrets og i enkelte fjernere kulturer i eldre tid.

d. Orienteringsfaget 1.-6. klassetrinn › VEILEDENDE ÅRSPLANER › 5. klassetrinn

Livet på jorda utenom de gamle kulturriker, f. eks. i Norge.

b. Samfunnsfag › LÆRESTOFF › HISTORIE

I forbindelse med vårt eget lands historie bør en også ta med en del om våre nordiske nabofolk.

b. Samfunnsfag › LÆRESTOFF › HISTORIE

klassesteget Undervisninga blir konsentrert om tidsmiljø som kastar lys over livet på heimstaden, i vårt eige land, i vår kulturkrins og i nokre fjernare kulturar i eldre tid.

b. Samfunnsfag › RETTLEIANDE ÅRSPLANAR › HISTORIE

… personar. Samiske organisasjonar. Europa inn i 1900-åra: Nasjonalstatar. Imperialisme. Den første verdskrigen. Fredsslutning. Nye statar. (Epoke.) Mot den andre verdskrigen: Mellomkrigstida. Folkesambandet. Totalitære ideologiar. Årsakene til krigen. Noreg kjem med i krigen. (Epoke.) Europa i etterkrigstida: Politiske blokker. Handelsblokker. Samarbeidsorgan. Europarådet. (Epoke.) Utviklinga av mellomfolkelege organ : Kongressar på 1800-talet. Tanken om skilsdom. Folkesambandet. Dei sameinte nasjonane blir skipa. Internasjonale …

b. Samfunnsfag › RETTLEIANDE ÅRSPLANAR › HISTORIE

(Epoke.) Frå einevelde til folkestyre: Eineveldet i Frankrike. Den store franske revolusjonen. Den amerikanske fridomskampen. Eidsvollsforsamlinga. Parlamentarismen. Demokratisk styreform. Val. (Lengdesnitt.) Verda blir mindre: Samferdsel før og no.

b. Samfunnsfag › RETTLEIANDE ÅRSPLANAR › HISTORIE

Byar og handel: Kaupang og kjøpstad. Bryggja i Bergen. Varer. Skipsfart. Handelsvegar i Europa.

Mot den andre verdskrigen: Mellomkrigstida. Folkesambandet. Totalitære ideologiar. Årsakene til krigen. Noreg kjem med i krigen. (Epoke.)

d. Orienteringsfaget 1.-6. klassetrinn › LÆRESTOFF

Menneskets liv og arbeid i hjem og samfunn, før og nå, lokalt, nasjonalt og globalt.

b. Samfunnsfag › RETTLEIANDE ÅRSPLANAR › SAMFUNNSKUNNSKAP

Skole og utdanning for alle: Utviklinga i vårt land. Analfabetismen i våre dagar. UNESCCs arbeid. Aktuelle prosjekt.

RETTLEIANDE ÅRSPLANAR

Livet på jorda utanom dei gamle kulturrika, t.d. i Noreg.

b. Samfunnsfag › VEILEDENDE ÅRSPLANER › HISTORIE › 5. klassetrinn

Lensstyre og ridderliv: Føydalsamfunnet. Ridderborgen. Ridderidealet. Korstog. Ved Håkon Håkonssons hird. Kongespeilet.

b. Samfunnsfag › RETTLEIANDE ÅRSPLANAR › HISTORIE

Dei første skrivne kjeldene om samane. Meldinga om samane frå Ottar til kong Alfred av England. Kjelmøy- og Karlebotnfunna.

b. Samfunnsfag › RETTLEIANDE ÅRSPLANAR › HISTORIE

(Lengdesnitt.) Utvikling i industrien: Den industrielle revolusjonen. Maskinar og produkt. Industrien i Noreg. Nye kraftkjelder. Forbrukarsamfunnet. Moderne produkt. (Lengdesnitt.) Sosialarbeid før og no: Gamle.

b. Samfunnsfag › VEILEDENDE ÅRSPLANER › HISTORIE › 9. klassetrinn

Mot den annen verdenskrig: Mellomkrigstiden. Folkeforbundet. Totalitære ideologier. Årsakene til krigen. Norge kommer med i krigen. (Epoke).

b. Samfunnsfag › MÅL › HISTORIE

Undervisninga i historie har til oppgåve å orientere elevane om korleis menneska levde og arbeidde i tidlegare tider, i vårt eige land, i vår kulturkrins og i fjernare kulturar.

b. Samfunnsfag › MÅL › HISTORIE

Undervisningen i historie har til oppgave å orientere elevene om menneskenes liv og virke i tidligere tider, i vårt eget land, i vår kulturkrets og i fjernere kulturer.