Norsk historie

d. Orienteringsfaget 1.-6. skoleår › VEILEDENDE ÅRSPLANER › 3. klassetrinn

… Ved fjorden og ved havet. Natur. Klima. Sjøvett. Næringsliv (småbruk, fruktdyrkning, fiske sjøfart, brygge og havn) . Bosetting. / låglandet. Natur (markens grøde). Næringsliv. Gardsdrift, hagebruk m.v. Bosetting. / byen. Bebyggelse Næringsliv. Bosetting. Hjelpetiltak. Trafikkskilter. Sykkel. Hjelp i faresituasjoner. Bruk av telefon og varslingsanlegg. Enkle regler for førstehjelp. Hvordan folk bodde og levde før. Hus (byggemåte, innbo, oppvarming, belys ning).

b. Samfunnsfag › LÆRESTOFF › HISTORIE

Mange steder i landet kan deler av vår nasjonale historie knyttes til fornminner og tradisjoner på hjemstedet.

b. Samfunnsfag › VEILEDENDE ÅRSPLANER › HISTORIE › 8. klassetrinn

Norge fra ca. 1800 til 1905 : Krig og nødsår. Union med Sverige. Politiske brytninger. Sosiale forhold. Kulturliv. Utvikling mot uavhengighet. (Epoke).

b. Samfunnsfag › VEILEDENDE ÅRSPLANER › HISTORIE › 4. klassetrinn

Jegerfolk og nomadesamfunn : De første jegerfolk i landet vårt. Jakt og fangst. Våpen og redskap: Sanking. Kunst.

b. Samfunnsfag › LÆRESTOFF › HISTORIE

Norgeshistorien vil naturlig nok få bred plass i undervisningen.

b. Samfunnsfag › VEILEDENDE ÅRSPLANER › HISTORIE › 9. klassetrinn

Norge på 1900-tallet: Indre forhold. Forhold til nordiske land og til andre land. Nordisk råd. Felles nordiske problemer og oppgaver. (Region).

b. Samfunnsfag › LÆRESTOFF › HISTORIE

Elevene må lære å forstå at det samfunnet vi lever i, er utviklet og formet av dem som har levet i dette landet før oss.

b. Samfunnsfag › LÆRESTOFF › HISTORIE › 7.-9. klassetrinn

Dette gjelder utviklingen i vårt eget land, i vår kulturkrets og i verden ellers.

b. Samfunnsfag › LÆRESTOFF › HISTORIE

På de øverste klassetrinn kan en ved lengdesnitt sammenlikne utviklingen i vårt eget land og den vestlige verden ellers med forholdene i andre deler av verden.

b. Samfunnsfag › VEILEDENDE ÅRSPLANER › HISTORIE › 8. klassetrinn

Utvikling i industrien : Den industrielle revolusjon. Maskiner og produkter. Industrien i Norge. Nye kraftkilder. Forbrukersamfunnet. Moderne produkter. (Lengdesnitt).

b. Samfunnsfag › VEILEDENDE ÅRSPLANER › SAMFUNNSKUNNSKAP › 7. klassetrinn

Skole og utdanning for alle: Utviklingen i vårt land. Analfabetismen i våre dager. UNESCO's arbeid. Aktuelle prosjekter.

b. Samfunnsfag › VEILEDENDE ÅRSPLANER › HISTORIE › 7. klassetrinn

Fra enevelde til folkestyre: Eneveldet i Frankrike. Den store franske revolusjon. Den amerikanske frihetskamp. Eidsvollsforsamlingen. Parlamentarismen. Demokratisk styresett. Valg. (Lengdesnitt).

b. Samfunnsfag › VEILEDENDE ÅRSPLANER › HISTORIE › 9. klassetrinn

Mot den annen verdenskrig: Mellomkrigs- tiden. Folkeforbundet. Totalitære ideologier. Årsakene til krigen. Norge kommer med i krigen. (Epoke).

d. Orienteringsfaget 1.-6. skoleår › VEILEDENDE ÅRSPLANER › 5. klassetrinn

Livet på jorda utenom de gamle kulturriker, f. eks. i Norge.

b. Samfunnsfag › LÆRESTOFF › HISTORIE

Om en ved gjennomgåelse av felles europeisk stoff tar utgangspunkt i vår nasjonale historie, kan dette føre til at elevene sitter igjen med et feilaktig bilde av forholdene.

b. Samfunnsfag › LÆRESTOFF › HISTORIE

I forbindelse med vårt eget lands historie bør en også ta med en del om våre nordiske nabofolk.

b. Samfunnsfag › LÆRESTOFF › HISTORIE › 4.-6. klassetrinn

Undervisningen konsentreres om tidsmiljøer som belyser livet på hjemstedet, i vårt eget land, i vår kulturkrets og i enkelte fjernere kulturer i eldre tid.

b. Samfunnsfag › MÅL › HISTORIE

Undervisningen i historie har til oppgave å orientere elevene om menneskenes liv og virke i tidligere tider, i vårt eget land, i vår kulturkrets og i fjernere kulturer.