Norsk historie

SAMFUNNSFAG. › Historie .

Undervisningen i historie her til oppgave å orientere elevene om menneskenes liv og virke i tid- ligere tider, i vårt eget lend, i vår kulturkrets og i f.iernere kulturer.

SAMFUNNSFAG. › LÆRESTOFF . › Historie .

Undervisningen konsentreres om tidsmiljoer som belyser livet på hjemstedet, i vårt eget land, i vår kulturkrets og i enkelte fjernere kulturer i eldre tid.

De første jegerfolk i landet vårt.

Norge blir ett rike.

Det norske folk blir kristnet.

SAMFUNNSFAG. › LÆRESTOFF . › Historie .

… Boktrykkerkunsten. Oppdagelser i fysikk, kjemi, medisin etc. Norge i union med Danmark. Christian 4- °£ Danmark-Norge . Nye byer. Lensstyre. Danmark-Norge og Sverige. Kaupang og kjøpsted. Pryggen i fergen. Varer. Skipsfart. I-ende-lsveier i Europa. Inn i en ny tid. Oppdagelser. …

SAMFUNNSFAG. › LÆRESTOFF . › Historie .

282 Norges næringsliv på 1000-tellet. Jordbruk. Fiske. Bergverksdrift. Tommer- -og trelasthandel. Industri. Nye yrkesgrupper. Skipsfart. Une-d oms tri nne t . Undervisningen bygger på det grunnlaget som alt er lagt. På ungdomstrinnet ken en i storre grad forsoke å trekke opp hovedlinjene i utviklingen. "Dette gjelder utviklingen i vert eget lend, i vår kulturkrets og i verden for ovr:g. "n …

SAMFUNNSFAG. › LÆRESTOFF . › Historie .

"Dette gjelder utviklingen i vert eget lend, i vår kulturkrets og i verden for ovr:g.

SAMFUNNSFAG. › LÆRESTOFF . › Historie .

… inn i det 20. århundre. nasjonalstater . Imperialisme . Den torste verdenskrig. Fredsslutning. Nye stater. Mot den annen verdenskrig. Nellomkrigstiden. folkeforbundet . Totalitære ideologier. Årsakene til krigen. Norge kommer med i krigen. Europa i etterkrigstiden. "Politiske blokker. Handelsblokker. Samarbeidsorganer. Europarådet . Utviklingen av mellomfolkelige organer. Kongresser på 1800-tallet. Voldgiftstanken. Folkeforbundet. De forente nasjoner grunnlegges. Internasjonale problemer i etterkrigstiden. Fredsbevarende aksjoner. …

SAMFUNNSFAG. › LÆRESTOFF . › Historie .

… aksjoner. Arbeidet for varig fred. Fra kolonier til uavhengige stater. Kolonimakter. Det britiske imperium vokser fram. Frigjøringsbevegelser og avviklingen av kolonistyret. De nye staters vanskeligheter. Res ioner. Norge fra ca. 1800 til 1905. Krig og nodsår. Union med Sverige. Politiske Norge på 1900-tsllet . Indre forhold. Forhold til Nordiske og andre land. Nordisk Råd. Felles nordiske problemer og oppgaver. Sovjetsamveldet …

SAMFUNNSFAG. › LÆRESTOFF . › Historie .

… Fra kolonier til uavhengige stater. Kolonimakter. Det britiske imperium vokser fram. Frigjøringsbevegelser og avviklingen av kolonistyret. De nye staters vanskeligheter. Res ioner. Norge fra ca. 1800 til 1905. Krig og nodsår. Union med Sverige. Politiske Norge på 1900-tsllet . Indre forhold. Forhold til Nordiske og andre land. Nordisk Råd. Felles nordiske problemer og oppgaver. Sovjetsamveldet . Tssr-styret. Ekspansjon og utvikling. …

SAMFUNNSFAG. › LÆRESTOFF . › Historie .

… uavhengige stater. Kolonimakter. Det britiske imperium vokser fram. Frigjøringsbevegelser og avviklingen av kolonistyret. De nye staters vanskeligheter. Res ioner. Norge fra ca. 1800 til 1905. Krig og nodsår. Union med Sverige. Politiske Norge på 1900-tsllet . Indre forhold. Forhold til Nordiske og andre land. Nordisk Råd. Felles nordiske problemer og oppgaver. Sovjetsamveldet . Tssr-styret. Ekspansjon og utvikling. Revolusjoner i 190 …

SAMFUNNSFAG. › LÆRESTOFF . › Historie .

… britiske imperium vokser fram. Frigjøringsbevegelser og avviklingen av kolonistyret. De nye staters vanskeligheter. Res ioner. Norge fra ca. 1800 til 1905. Krig og nodsår. Union med Sverige. Politiske Norge på 1900-tsllet . Indre forhold. Forhold til Nordiske og andre land. Nordisk Råd. Felles nordiske problemer og oppgaver. Sovjetsamveldet . Tssr-styret. Ekspansjon og utvikling. Revolusjoner i 190 S og 1917. Det …

SAMFUNNSFAG. › LÆRESTOFF . › Historie .

… fram. Frigjøringsbevegelser og avviklingen av kolonistyret. De nye staters vanskeligheter. Res ioner. Norge fra ca. 1800 til 1905. Krig og nodsår. Union med Sverige. Politiske Norge på 1900-tsllet . Indre forhold. Forhold til Nordiske og andre land. Nordisk Råd. Felles nordiske problemer og oppgaver. Sovjetsamveldet . Tssr-styret. Ekspansjon og utvikling. Revolusjoner i 190 S og 1917. Det kommunistiske styret. Sovjetsamveldet …

SAMFUNNSFAG. › LÆRESTOFF . › Historie .

… Avviklingen av kolonistyret. Lengdesnitt . Utviklingen i jordbruket. Naturhusholdning. Teigblanding og utskifting. Bedre redskaper. Kusmannsvesenet . Industrielt jordbruk. Forskning. Utviklingen i industrien. Den industrielle revolusjon. !:laskiner og produkter Industrien i TT orge. Nye kraftkilder. Forbrukersamfunnet. I.loderne produkter. Verden blir mindre. Samferdsel for og nå. Reisemåter. Turisme. Samhandel. Støyproblemer-. Plassproblemer. Telekommunikas j oner . Helsestell fsr og nå. Post. Hygieniske forhold. …

SAMFUNNSFAG. › LÆRESTOFF . › Historie .

norgeshistorien vil naturlig nok få en bred plass i undervisningen .

SAMFUNNSFAG. › LÆRESTOFF . › Historie .

En må soke å gi elevene forståelse for de tradisjoner og det levesett som er skapt gjennom generasjoners virke i dette landet i flere tusen år.

SAMFUNNSFAG. › LÆRESTOFF . › Historie .

Elevene må få forståelse for at det samfunnet vi lever i i dag er utviklet og formet av dem som har levet i dette landet for oss.

SAMFUNNSFAG. › LÆRESTOFF . › Historie .

I forbindelse med vårt eget lands historie bsr en også ta med en del om våre nordiske nabofolk.

SAMFUNNSFAG. › LÆRESTOFF . › Historie .

Norge og Norden må samtidig betraktes som en del av den vest-europeiske kulturkrets.

I denne forbindelse bör en gjöre det klart for elevene at Norge alltid har ligget i utkanten av Europa - kulturelt sett.

SAMFUNNSFAG. › LÆRESTOFF . › Historie .

Ved e ta for seg lengdesnitt kan en strar-jonlige utviklingen i vårt eget land og den vestlige verden med f or hole ene i andre deler av verden.

SAMFUNNSFAG. › ARBEIDSMÅTER.

Utgangspunktet for behandlingen kan være industrireising i vårt eget land.

Under sosialkunnskap vil det være naturlig å ta for seg følgene av industrialiseringen når det gjelder bosetting, sysselsetting og dagligliv i vårt land.

KAPITTEL 15 › MENNESKE OG SAMFUNN FØR OSS

Hovudvekta skal liggja på arbeidet med norsk historie frå dei eldste tidene og fram til 1700-talet.

KAPITTEL 15 › MENNESKE OG SAMFUNN FØR OSS

Noregs historie kan ikkje stå isolert, men på barnesteget skal europeisk historie og verdshistorie i første rekkje takast med der utviklinga har hatt mykje å seia for den kulturkrinsen landet vårt høyrer til.

KAPITTEL 15 › MENNESKE OG SAMFUNN FØR OSS

Norsk historie er rik på mytar og segner om figurar som på ulike måtar har hatt mykje å seia for kulturarven — lokalt og nasjonalt.

Norsk historie fram til 1700-talet: Sentrale emne som dei første menneska, jeger- og samlarsamfunn. Det tidlege bondesamfunnet. Jernaldergarden. Vikingtida.

KAPITTEL 15 › MENNESKE OG SAMFUNN FØR OSS › 4.-6. klasse

Økonomisk vekst og ny utvikling frå 1 500-talet.

KAPITTEL 15 › KROPP OG HELSE › 4.-6. klasse

Sjukdom og helsevern i ulike samfunn: Døme frå norsk historie. Litt om den norske velferdsstaten i dag. Samanlikning mellom i-land og u-land.

KAPITTEL 16 › DET NORSKE SAMFUNNET I FORANDRING

Hensikten med emnet er å skape oversikt over hvordan det norske samfunnet har endret seg fra 1700-tallet til i dag.

KAPITTEL 16 › DET NORSKE SAMFUNNET I FORANDRING

Hovedvekten legges på vår nasjonale historie, samtidig som en søker å vise hvordan denne har gitt seg lokale uttrykk og kan knyttes til forhold i lokalsamfunnet.

KAPITTEL 16 › DET NORSKE SAMFUNNET I FORANDRING

En må også vise hvordan utviklingen i vårt eget land henger sammen med utviklingen i våre nordiske naboland, og i den vesteuropiske kulturkrets.

KAPITTEL 16 › DET NORSKE SAMFUNNET I FORANDRING

Økonomisk og sosial utvikling — det nye samfunnet tar form: Fra naturhushold til pengehushold. Ulikheter og endringer i bygde- og bysamfunn. Befolkningsutvikling, folkeflyttinger og utvandring. Voksende industrialisering. Teknologisk utvikling. Arbeiderbevegelsen.

KAPITTEL 16 › DET NORSKE SAMFUNNET I FORANDRING

Politisk utvikling — fra dansk provins til selvstendig kongedømme: Forspillet til 1814, 1814 og Grunnloven. Unionstid. Parlamentarisme. Unionsoppløsning.

KAPITTEL 16 › DET NORSKE SAMFUNNET I FORANDRING

Norge i krig og krisetider: Norge under første verdenskrig. Mellomkrigstid. Nye samfunnsgrupper vil delta. Krig og okkupasjon.

KAPITTEL 16 › DET NORSKE SAMFUNNET I FORANDRING

Det moderne Norge: Utviklingen etter 1945. Velferdsstatens framvekst. Helsestell og sosial omsorg. Utdanningssamfunnet. Partier og regjeringer.

KAPITTEL 16 › DET NORSKE SAMFUNNET I FORANDRING

184 Verden og Norge: Norges plass i Norden, Europa, verden — samarbeid og pro- blemer gjennom tidene. Nasjonal kultur og egenart og påvirkning utenfra.

KAPITTEL 16 › DET NORSKE SAMFUNNET I FORANDRING

Barns, kvinners og menns livssituasjon: Endringer gjennom tidene. Likestilling.

KAPITTEL 16 › SAMENE — EN URBEFOLKNING

Samenes situasjon bør relateres til utviklingen i det norske samfunnet generelt.

KAPITTEL 16 › NATURGRUNNLAG, NÆRINGS- OG ARBEIDSLIV OG ØKONOMI

185 Arbeidet med dette hovedemnet bør sees i sammenheng med norsk økonomisk og sosial historie, jf. hovedemnet Det norske samfunnet i forandring.

KAPITTEL 16 › DEMOKRATI, POLITIKK, MAKT OG STYRING

Arbeidet med dette hovedemnet bør sees i sammenheng med norsk politisk historie, jf. hovedemnet Det norske samfunnet i forandring.

KAPITTEL 16 › VERDENSSAMFUNNET I FORANDRING

… kolonimakter. Krig — krise — krig — maktbalanse: Fra første verdenskrig til «den kalde krigen»: Verdenskrigene. Endring i maktforhold mellom stater. Avkolonisering. Blokkdannelser. Supermakter og nye stormakter. Norge — nøytralt, okkupert og alliert. Menneskers skiftende livssituasjoner i ulike tidsavsnitt. Rike og fattige land: Fra gammel kultur til utviklingsland. Befolkningsutvikling, bosettingsmønstre. Ressursforbruk og ressursfordeling i og mellom land. Helse og ernæring. …