Lytting og visuell resepsjon

Norsk m/skriftforming › ARBEIDSMÅTER › 1. Lytte og se

Oving i å lytte og se må derfor fra første stund inngå som en viktig del av morsmålopplæringen.

Norsk m/skriftforming › ARBEIDSMÅTER › 3. Lesning

Når en lyd er godt innlært, kan en gjøre lydinntrykket skarpere ved å sammenlikne lyden med andre lyder.

Norsk m/skriftforming › ARBEIDSMÅTER › 3. Lesning

Det gjelder utviklingen av lytteevnen, av eget talespråk, evnen til å oppfatte tale, tyde bilder og trening av minnet.

Norsk m/skriftforming › ARBEIDSMÅTER › 3. Lesning

Det kan være lettest å få tak i en konsonants kvalitet og egenart når eleven lytter til den som siste lyd i ordet.

Norsk m/skriftforming › ARBEIDSMÅTER › 3. Lesning

Elevene bør derfor få mye trening i sammenbinding som lyd- og lyttelek.

Norsk m/skriftforming › LÆRESTOFF

I norsktimene skal elevene utdype sitt kjennskap til morsmålet og utvikle sin ferdighet i det, samtidig som de skal få oppleve gleden ved å møte god litteratur. Elevene skal lære å gi uttrykk for sine tanker, meninger og følelser, muntlig og skriftlig, i klar, logisk og riktig språkbruk. Norskopplæringen kan deles i følgende hovedemner: 1 . Lytte og se

Norsk m/skriftforming › ARBEIDSMÅTER

Det vil være en fordel om en del av de svenske og danske tekstene elevene leser, er innlest på band av mennesker som har språket som morsmål.

Norsk m/skriftforming › ARBEIDSMÅTER › 1. Lytte og se

Denne øvingen bør skje i en naturlig sammenheng, i tilknytning til omgivelser, fortellinger, samtaler, dramatisk virksomhet, bilder, radio-, film og fjernsynsprogrammer.

Norsk m/skriftforming › VEILEDENDE ÅRSPLANER › 2. klassetrinn › Språklære:

… slutten av ord fonemene ng/nk småord med stor frekvens og lydavvikende skrivemåte stum h (hva, hvem, hvor) punktum, spørretegn substantivet Bruk av språket skriftlig og muntlig. Studieteknikk: samtale bildestudium (jeg ser-setninger) dramatisering og mime fortelling og fabulering gjenfortelling lage spørsmål og svar fullføre en fortelling diktat og utenatskrift utfyllingsoppgaver utviding av ordforråd : gruppere ord/ begreper lage setninger med oppgitte …

Norsk m/skriftforming › ARBEIDSMÅTER › 3. Lesning

Elevene må få oppleve gleden ved at de leser for hverandre og lytter uten at de selv skal følge med i samme bok.

Norsk m/skriftforming › VEILEDENDE ÅRSPLANER › 1. klassetrinn

… i å lytte og iaktta, oppøving av retningssansen og taktil sans, motorisk trening. Utvikling av talespråk, ordforråd og begreper gjennom høytlesning, fortelling, samtale og lek med ord og uttrykk. «Lese» bilder. Språkrytme og artikulasjon oppleves gjennom sang og bevegelse, rim og regler. Leseopplæring: Metodisk leseopplæring ved hjelp av sansene; høre, se, føle, si. Artikulasjonsøving i forbindelse med lydinnlæring. Leseøving ved …

Norsk m/skriftforming › ARBEIDSMÅTER › lesning.

Hvis det kan skaffes gode innspillinger, bør de brukes.

Norsk m/skriftforming › ARBEIDSMÅTER › 1. Lytte og se

Evnen til å lytte og se er en forutsetning for en naturlig språkutvikling.

Norsk m/skriftforming › ARBEIDSMÅTER › 6. Sidemålet

Sendinger på sidemålet i skolekringkasting og fjernsyn bør utnyttes.

Norsk m/skriftforming › ARBEIDSMÅTER › 3. Lesning

Oppmerksomheten for lyden kan skjerpes ved at eleven lytter til små fortellinger, lydlek og rim der den aktuelle lyden er framhevet.

Norsk m/skriftforming › ARBEIDSMÅTER › lesning.

Om mulig bør teaterbesøk inngå i arbeidet med det skjønnlitterære stoffet.

Norsk m/skriftforming › VEILEDENDE ÅRSPLANER › 9. klassetrinn › Oppgavetyper.

Svare på spørsmål fra lest eller hørt tekst.

Norsk m/skriftforming › ARBEIDSMÅTER › lesning.

Det første møtet med litteraturen bør skje ved bildebøker og ved fortelling og opplesning.

Spørsmål fra lest eller hørt tekst.

Norsk m/skriftforming › ARBEIDSMÅTER › lesning.

En bør også trekke inn lyd- og bildemateriale.

Norsk m/skriftforming › ARBEIDSMÅTER › 1. Lytte og se

Gjennom hele skoletiden bør elevene oppmuntres til å lytte og se, slik at de kan ta imot det de ulike kildene forteller.

Norsk m/skriftforming › VEILEDENDE ÅRSPLANER › 7. klassetrinn

Samtaler om — referat fra filmer, filmsløyfer, bildeband, slides, radio- og fjernsynsprogrammer. Redegjøring for innholdet i hørt eller lest tekst.

Norsk m/skriftforming › ARBEIDSMÅTER › 5. Språklære

På de laveste klassetrinn får elevene øve opp språkøre og språksans ved å lytte til språket, ved å lese og tale det og ved å bruke det i mer fri skrivning.

Norsk m/skriftforming › ARBEIDSMÅTER › 6. Sidemålet

Men læreren må tidlig lese høyt for dem rim og regler, små vers, enkle fortellinger og barnebøker på sidemålet.

Norsk m/skriftforming › VEILEDENDE ÅRSPLANER › 1. klassetrinn

Sansetrening gjennom konsentrasjonsøving, øving i å lytte og iaktta, oppøving av retningssansen og taktil sans, motorisk trening.

Norsk m/skriftforming › ARBEIDSMÅTER › lesning.

Det innledende arbeid med et skjønnlitterært stoff kan være fortelling, eventuelt forklaring og orientering, fra lærerens eller andres side, det kan være opplesning, filmframvisning, samtale, diskusjon i klassen i forbindelse med en aktuell hending 0.1.

Norsk m/skriftforming › ARBEIDSMÅTER › 4. Skriftlig bruk av spraket

En tydelig uttale og trening i å lytte til språklydene danner derfor et godt grunnlag for innøving av rettskrivning.

Norsk m/skriftforming › ARBEIDSMÅTER › 6. Sidemålet

Grunnlaget er det muntlige språket, slik elevene møter det hos seg selv, i sine nærmeste omgivelser og i radio og fjernsyn.

Norsk m/skriftforming › ARBEIDSMÅTER › 4. Skriftlig bruk av spraket

Elevene må få øving i å lytte seg fram til lydtegn, de skal artikulere lydene og ordene, og de skal gis høve til å feste synsbildet av ordene.

Norsk m/skriftforming › ARBEIDSMÅTER › 2. Muntlig bruk av språket

De bør få øvelse i å tale i telefonen, og de må få høre sin egen stemme på lydband.

Norsk m/skriftforming › VEILEDENDE ÅRSPLANER › 1. klassetrinn

Utvikling av talespråk, ordforråd og begreper gjennom høytlesning, fortelling, samtale og lek med ord og uttrykk.