Lesing

Norsk m/skriftforming › LÆRESTOFF › 1.-3. klassetrinn › Lesning:

Høyt- og stillelesning. Klar uttale. Naturlig betoning. God stemmebruk. Forståelse av skilletegn. Rollelesning. Improvisasjoner og dramatisering. Skrivning: Ord. Fri skriftlig framstilling. Øving i å skrive riktig de ordene elevene har bruk for.

Norsk m/skriftforming › VEILEDENDE ÅRSPLANER › 5. klassetrinn › Lesning:

Lesestoff og leseøving som tidligere skoleår. Videregående øvinger i — skjermlesning : Foredrag, bruk av manuskript. Frasering, hvilepauser, stemmedynamikk, artikulasjon. Rett uttale av fremmedord.

Norsk m/skriftforming › RETTLEIANDE ÅRSPLANAR › Språklære:

… i den mon det trengst. For ein del elevar kan det vere naturleg å bruke sideformer. Oppgåvetypar. Svare på spørsmål frå tekst elevane har lese eller høyrt. Studiar av tala eller trykt tekst. Replikkforming i enkel dramatisk verksemd. Omsetjing. Enkel fri forming. Ordforklaringar. Forteljing til bilete. Ulike typar av referat. Språkhistorie: Hovuddraga i norsk språkhistorie. Skriftlege øvingar: Vidareføring av arbeidet …

Norsk m/skriftforming › ARBEIDSMÅTER › 3. Lesning

Dette kan skje ved at elevene lærer å bruke ordene i tilknytning til konkrete emner.

Norsk m/skriftforming › ARBEIDSMÅTAR › 3. Lesing

Lokaliseringslesing bruker ein når ein vil finne ei bestemt opplysning i ein tekst, det kan vere eit tal, eit namn e.l.

Norsk m/skriftforming › ARBEIDSMÅTER › 3. Lesning

Når den enkelte bokstav skal læres, vekkes først interessen for bokstavlyden.

Norsk m/skriftforming › ARBEIDSMÅTAR › 3. Lesing

Elevane må. derfor stimulerast fil sjølv å gjere seg kjende med nye ord og uttrykk.

Norsk m/skriftforming › RETTLEIANDE ÅRSPLANAR › Lesing:

Lesestoff: Lesing av ymse slag litteratur. Større kjennskap til forfattarar og bakgrunn. Avislesing.

Norsk m/skriftforming › ARBEIDSMÅTAR › 3. Lesing

Det gjeld utvikling av evna til å lyde, av eige talespråk, evna til å oppfatte tale, tyde bilete og til å hugse.

Norsk m/skriftforming › ARBEIDS- OG LÆRESTOFF

Slike leseøvinger bør gå inn som en del av skriveundervisningen.

Norsk m/skriftforming › ARBEIDSMÅTER › 3. Lesning

En del av det forberedende arbeid blir en systematisk utviding av det generelle ordforråd.

Norsk m/skriftforming › LÆRESTOFF › Lesing:

Høgt- og stillelesing. Tydeleg uttale. Naturleg tonefall. God røystbruk. Å forstå skiljeteikn. Rollelesing. Improvisasjon og dramatisering. Skriving: Ord. Fri skriftleg framstelling. Øving i å skrive rett dei orda elevane har bruk for. 4.-6. klassesteget Taleopplæring: Fri forteljing. Samtalar. Forteljing med hjelp av notat. Øving i å bruke språket i sosiale situasjonar. Leseopplæring: Innøving av leseteknikkar. Sidemålslesing.

Norsk m/skriftforming › RETTLEIANDE ÅRSPLANAR › Lesing:

Studielesing blir stadig meir kombinert med skriftlege oppgaver av fagleg og litterært slag.

Norsk m/skriftforming › ARBEIDSMÅTER › 2. Muntlig bruk av språket

Forvekslingen av bokstaver og ord gjelder særskilt de små typene.

LÆRESTOFF

På begynnarsteget bør lesestoffet byggje på setningar og språkstoff som elevane er kjende med. Nytt lesestoff bør ein først gjennomgå munnleg.

Norsk m/skriftforming › RETTLEIANDE ÅRSPLANAR › Lesing:

Skjønnlesing med øving i språkrytme, artikulasjon og intonasjon.

Norsk m/skriftforming › ARBEIDSMÅTAR › 3. Lesing

Metoden kan gjere elevane usikre og føre til gissing.

Norsk m/skriftforming › ARBEIDSMÅTER › 3. Lesning

Før den egentlige leseundervisning tar til, er det viktig å sikre seg at sentrale begreper som først — i midten — sist, kort — lang, kortest — lengst, øverst — nederst og andre forholdsord er innlært.

Norsk m/skriftforming › ARBEIDSMÅTAR › 3. Lesing

Dette kan skje ved at elevane lærer å bruke orda i tilknyting til konkrete emne.

Norsk m/skriftforming › RETTLEIANDE ÅRSPLANAR

Ein kan t.d. ta til med å samanlikne korleis ulike aviser presenterer same nyhendet.

Norsk m/skriftforming › ARBEIDSMÅTER › 2. Muntlig bruk av språket

Høytlesning: Kontroll - høring av innøvd tekst nyttes på det første lese-innlæringsstadium.

Norsk m/skriftforming › RETTLEIANDE ÅRSPLANAR › Lesing:

Lesestoffet hentar ein frå lesehefte og annan skjønnlitteratur, poesi og prosa. I samband med emneoppgåver i orienteringsfaget/heimstadlære hentar ein lesestoffet frå emnehefte, oppslagsbøker og fagbøker. Leseøving i ulike former : Stillelesing med kontrolloppgaver. Studielesing (djup- og skumlesing) . Opplevingslesing. Skjønnlesing med øving i språkrytme, artikulasjon og intonasjon.

Norsk m/skriftforming › ARBEIDSMÅTAR › 3. Lesing

Denne delen av litteraturundervisninga skal ta sikte på å utvikle evna til å oppfatte og oppleve estetiske og etiske verdiar stemningar, miljø og menneske.

Norsk m/skriftforming › ARBEIDSMÅTER › 2. Muntlig bruk av språket

Å observere detaljer i en tekst er den del av innholdsoppfatningen som faller lettest.

Norsk m/skriftforming › ARBEIDSMÅTAR › 3. Lesing

Målet for leseopplæringa må vere å lære elevane å lese på ulike måtar etter ulike behov.

Norsk m/skriftforming › ARBEIDSMÅTER › 3. Lesning

Et annet viktig siktepunkt for leseopplæringen er å skape engasjement og leselyst.

Norsk m/skriftforming › VEILEDENDE ÅRSPLANER › 3. klassetrinn › Lesning:

Lesestoffet hentes fra lesehefter og annen skjønnlitteratur, poesi og prosa. I forbindelse med emneoppgaver i orienteringsfaget/heimstadlære hentes lesestoffet fra emnehefter, oppslagsbøker og fagbøker. Leseøving i forskjellige former: Stillelesning med kontrolloppgaver. Studielesning (dybde- og skumlesning). Opplevelseslesning. Skjønnlesning med øving i språkrytme, artikulasjon og intonasjon.

Norsk m/skriftforming › RETTLEIANDE ÅRSPLANAR › Lesing:

Høgtlesing blir orientert mot skjønnlesing og litterær oppleving.

Å kjenne att ord og setningar.

Norsk m/skriftforming › ARBEIDSMÅTAR › 3. Lesing

Samanblanding av bokstavar og ord gjeld særskilt dei små typane.

Norsk m/skriftforming › ARBEIDSMÅTER › 3. Lesning

Det er naturlig at høytlesning blir det vanligste på begynnertrinnet, fordi elevene da får samsvar mellom skriftbildet og ordet slik de hører det.

Norsk m/skriftforming › ARBEIDSMÅTAR › 3. Lesing

Å meistre samanbinding og samtidig finne meining i ein tekst kan vere ei stor påkjenning på det tidlege lesestadiet.

Norsk m/skriftforming › ARBEIDSMÅTAR › 3. Lesing

Ein del av det førebuande arbeidet blir ei systematisk utviding av det generelle ordtilfanget.

Norsk m/skriftforming › ARBEIDSMÅTAR › 3. Lesing

Læraren må stundom prøve å kontrollere og effektivisere stillelesinga med høvelege øvingar, men elevane må og få høve til fri lesing utan å måtte stå til rekneskap for kva dei har forstått.

a. Heimstadlære › ARBEIDSMÅTAR

Når elevane har vorte flinke nok til å Lese, vil det vere sjølvsagt at mykje av lesestoffet gjeld emne som høyrer heimstadlæra til.

Norsk m/skriftforming › VEILEDENDE ÅRSPLANER › 5. klassetrinn › Lesning:

Studielesning kombineres stadig mer med skriftlige oppgaver av faglig og litterær art.

Norsk m/skriftforming › ARBEIDSMÅTAR › 6. Sidemålet

Elevane vil sjølv finne fram til det etter kvart som dei blir flinkare til å lese.

Norsk m/skriftforming › RETTLEIANDE ÅRSPLANAR › Lesing:

Enkle vurderingsoppgaver i samband med lesestoff og framføring.

Norsk m/skriftforming › ARBEIDSMÅTER › 3. Lesning

Det kan også være en ulempe at metoden ikke opp- fordrer til rask lesning av hele lesefelt.

Norsk m/skriftforming › ARBEIDSMÅTAR › 3. Lesing

Bokstavane formar ein med leduge rørsler i stort format, og assosierer stadig med lyden ved å seie og skrive han.

Norsk m/skriftforming › VEILEDENDE ÅRSPLANER › 2. klassetrinn › Lesning:

Høytlesning og skjønnlesning i forbindelse med skuespill, regler og rim.

Norsk m/skriftforming › RETTLEIANDE ÅRSPLANAR

… samanheng med samarbeid i skolen, og prøve å gje elevane det formelle grunnlaget for at dei skal kunne gjere seg gjeldande. Dei må få trening i å ordleggje seg, leie ein diskusjon, styre ei avrøysting og syte for at ei sak blir skikkeleg drøfta. Leseopplæring: Øving i ulike leseteknikkar. Høgtlesing og stillelesing. Lyrikklesing. Replikkforming. Sidemålslesing. Lesing av svensk og dansk.

Norsk m/skriftforming › ARBEIDSMÅTER › 2. Muntlig bruk av språket

Med visse mellomrom bør læreren gi leseprøver hvor forståelse og hastighet blir målt.

Norsk m/skriftforming › ARBEIDSMÅTAR › 3. Lesing

Det kan og vere ei ulempe at metoden ikkje stimulerer til snøgg lesing av heile lesefelt.

Norsk m/skriftforming › ARBEIDSMÅTAR › 3. Lesing

Læraren bør derfor syte for at særleg svakare elevar alltid far høve til å førebu høgtlesinga ved først å lese stille igjennom stoffet.

Norsk m/skriftforming › RETTLEIANDE ÅRSPLANAR › Lesing:

Lesestoff og leseøving som i tidlegare skoleår. Vidaregåande øvingar i — skjønnlesing : Foredrag, bruk av manuskript. Frasering, kvilepausar, stemmedynamikk, artikulasjon. Rett uttale av framandord.

Norsk m/skriftforming › ARBEIDSMÅTAR › 3. Lesing

I førstninga bør læraren gje få og heller lette detaljoppgåver, og så auke mengd og vanskegrad etter kvart som lesedugleiken blir større.

Norsk m/skriftforming › LÆRESTOFF

… og enkel setningsanalyse. Skriftlege øvingar: Meir øving i skriftleg framstelling. I tillegg til øvingar i fri skriftleg framstelling bør elevane få noko øving i praktisk skriving, t.d. referat, brev 0.1. 7.-9. klassesteget Taleopplæring: Samtale om aktuelle hendingar, diskusjonar, møteteknikk, telefonering, referat, elev-foredrag, intervju. 7. Mønsterplan. Nyn. Leseopplæring: Meir øving i leseteknikk Lyrikklesing. Replikkforming. Sidemålslesing. Noko lesing av svensk og dansk.