… samanheng med samarbeid i skolen, og prøve å gje elevane det formelle grunnlaget for at dei skal kunne gjere seg gjeldande. Dei må få trening i å ordleggje seg, leie ein diskusjon, styre ei avrøysting og syte for at ei sak blir skikkeleg drøfta. Leseopplæring: Øving i ulike leseteknikkar. Høgtlesing og stillelesing. Lyrikklesing. Replikkforming. Sidemålslesing. Lesing av svensk og dansk.
Høgt- og stillelesing. Tydeleg uttale. Naturleg tonefall. God røystbruk. Å forstå skiljeteikn. Rollelesing. Improvisasjon og dramatisering. Skriving: Ord. Fri skriftleg framstelling. Øving i å skrive rett dei orda elevane har bruk for. 4.-6. klassesteget Taleopplæring: Fri forteljing. Samtalar. Forteljing med hjelp av notat. Øving i å bruke språket i sosiale situasjonar. Leseopplæring: Innøving av leseteknikkar. Sidemålslesing.
… stillelesingsteknikkar, alt etter korleis stoffet er og formålet med lesinga. Studielesing - informasjons lesing vil seie aktiv læring gjennom lesing. Vi skil mellom to typar : Skumlesing er den raskaste forma for studielesing. Lokaliseringslesing bruker ein når ein vil finne ei bestemt opplysning i ein tekst, det kan vere eit tal, eit namn e.l. Oversiktslesing bruker ein når ein snøgt …
Lesing · Norsk · i planen: Norsk m/skriftforming (6. klassetrinn)
Norsk m/skriftforming › VEILEDENDE ÅRSPLANER › 6. klassetrinn › Lesning:
Lesestoff: Lesning av variert litteratur. Større kjennskap til forfattere og bakgrunn. Avislesning. Selvlagede artikler og kronikker. Leseøving som tidligere skoleår. Større krav til kritisk holdning. Etisk, estetisk vurdering. Sannsynlighetsvurdering. Holde innledning til diskusjon. Holde forberedte diskusjonsinnlegg. Øve saklig debatt (dialogformen). Lesestoff og oppgaver differensieres etter elevenes muligheter.
Målet for leseopplæringen må være å lære elevene å lese på forskjellige måter etter ulike behov. Lesning har stor betydning for moderne mennesker. Elevene må gis så gode forutsetninger som mulig for å kunne orientere seg i den mengden av ord og bilder de møter. Det er ikke nok at de oppnår teknisk leseferdighet. De må fra første stund vennes …
… skal følgje med i same boka. Studielesing med samtale og forklaring av vanskelege ord og vanskelege tekstar kan ein ha i samla klasse eller i grupper. Slik høgtlesing set store krav til lesedugleiken. Læraren bør derfor syte for at særleg svakare elevar alltid får høve til å førebu høgtlesinga ved først å lese stille igjennom stoffet. Stillelesing: Dei aller fleste …
Norsk m/skriftforming › RETTLEIANDE ÅRSPLANAR › Lesing:
Lesestoffet hentar ein frå lesehefte og annan skjønnlitteratur, poesi og prosa. I samband med emneoppgåver i orienteringsfaget/heimstadlære hentar ein lesestoffet frå emnehefte, oppslagsbøker og fagbøker. Leseøving i ulike former : Stillelesing med kontrolloppgaver. Studielesing (djup- og skumlesing). Opplevingslesing. Skjønnlesing med øving i språkrytme, artikulasjon og intonasjon.
Lesing · Norsk · i planen: Norsk m/skriftforming (4. klassetrinn)
Norsk m/skriftforming › VEILEDENDE ÅRSPLANER › 4. klassetrinn › Lesning:
… langsom, konsentrert lesning eller hurtig lesning, alt etter hva og hvorfor vi leser. En legger vekt på øvinger som er tilpasset de enkelte elevers behov og modenhet. Stillelesning kan være underholdningslesning og studielesning. En trener videre på teknikker; skumlesning og dybdelesning, notatteknikk. Høytlesning innrettes videre mot skjønnlesning og litterær oppleving. Høytlesning bør være forberedt, og framføres for klasse eller gruppe. …
