Til innholdet
Språklig variasjon
- lære meir om variasjonsbreidda i norsk språk
Elevene må få hjelp til å sette ord på slike viktige erfaringer i språklig kommunikasjon.
Dette kan være et utgangspunkt for å studere med forholdet mellom språket i mediet, vår egen dialekt og norsk skriftspråk.
Fra 5.–6. klasse ser de etter hvert hva som er likt og ulikt i de to skriftlige målformene.
En må også vise hvordan fagspråk og kodespråk i forbindelse med edb er et nyttig redskap, men samtidig kan være en hindring i kommunikasjonen.
Dialektene som de skrivemåte.
Særlig gjennom massmediene legger barna tidlig - sannsynligvis før skolealderen - merke til forskjellen mellom egen dialekt og normalmålene, og mange har hørt at talemålet
Dette kan vere eit utgangspunkt for å arbeide med forholdet mellom språket i media, vårt eige talemål og norsk skriftspråk.
Elevene må lære å se hvordan informasjonsteknologien påvirker språkbruken hos den enkelte og i samfunnet.
Gjennom små enkle døme verte klar over skilja dialekt-nynorsk bokmål.
På ungdomstrinnet ser en nærmere på trekk ved lydverk, bøyningsverk og ordtilfang i de lokale dialektene.
- lære mer om variasjonsbredden i norsk språk
På høgare klassesteg må elevane få innsikt i korleis vi endrar og varierer språkbruken etter samanheng og situasjon.
- kjennskap til talemålet i forhold til de to skriftspråkene
Eksempler fra ordtilfang, ordlaging og ordbygning (substantiv, verb).
Større språklege samanhengar: Tilhøvet normalmål-dialekt.
– se hvordan språkbruken varierer i ulike situasjoner og sammenhenger
- større forståelse for og akseptering av tale- og skriftsmålet til andre
Større språklige sammenhenger: Forholdet normalmål-dialekt.
Fagplanen legg opp til at elevane skal få møte den språklege variasjonsrikdommen og dei kulturelle fellesverdiane som er knytte til fagtradisjonen i vid forstand.
Elevene har behov for å forstå noe av forskjellen på tale og skrift, blant annet for å bygge inn i tekstene sine den informasjon som
Elevene venner seg tidlig til å legge merke til at vi snakker ulikt rundt om i landet (radio, fjernsyn).
Dialektnære former og skrivemåte.
Klargjering av korleis ein best varierer uttrykksforma for å nå fram med bodskapen sin.
- større forståing og akseptering av tale- og skriftmålet til andre
Grupper kommet med ulik talemåte og ulik «stemme» - for og nå, her og der, liten og stor, jeg selv og spøkelset mitt.
utvikle respekt og toleranse for talemålet til andre
Skrift er annerledes enn tale.
Elevene bør få høre eksempler på ulike slags talemål og dialekter, og de må få syn for mangfoldet i norsk tale og utvikle respekt og
- kjennskap til talemålet i høve til dei to skriftspråka
Det kan være aktuelt å vise hvordan ulike medier stiller spesielle språklige krav til sender og mottaker.
Elevane skal kjenne nokre av dei viktigaste målmerka i norske dialektar, og få sjå døme på korleis dialektane
De bør etter hvert lære å legge merke til forskjeller mellom bokmål og nynorsk, og mellom talemålet på stedet og de to offisielle målformene.
Norsk og fremmed.
– utvikle respekt og toleranse for talemålet til andre
Elevene får etter hvert mer systematisk kunnskap på det som skiller de to skriftmålene, uten at det blir grammatikk drill og utfylling av ord i
Samtidig kan de få oppøvd sin forståelse for sin egen dialekt.
Språk og konvensjoner, miljø, roller, makt og avmakt, kjønn, yrke, kultur.
Dette kan gjøres ved å sammenligne egen dialekt med en begrenset men allsidig målprøvesamling.
På høyere klassetrinn må elevene få innsikt i hvordan vi nytter og varierer språkbruken etter sammenheng og situasjon.
De opplever, ofte ubevisst, hvordan muntlig og skriftlig språk varierer i ulike situasjoner og sammenhenger.
Språk og konvensjonar, miljø, roller, makt og avmakt, kjønn, yrke, kultur.
Litterære tekstar på sidemålet vil gje kjennskap til fleire språklege og geografiske miljø i landet vårt, og vil skape forståing og respekt for bokmål, nynorsk
Elevane ven seg tidleg til å leggje merke til at vi snakkar ulikt rundt om i landet (radio, fjernsyn).
Gjennom små enkle eksempler bli klar over skillet dialekt – nynorsk – bokmål.
- sjå korleis språkbruken varierer i ulike situasjonar og samanhengar
Større språklege samanhengar: Merksemd mot ulik talemåte og ulike talemål - før og no, her og der, liten og stor. Eg sjølv og språket mitt.
Elevane lærer språk og lærer om språk ved åta del i varierte språksituasjonar munnlege og skriftlege, formelle og uformelle, litterære og kvardagslege.
Litterære tekster gir dessuten liv til kunnskap elevene tilegner seg geografisk og historisk: vårt land, og vår skapende diktning og respekt for bokmål, nynorsk og
gje elevane gode kunnskapar i hovudmålet, kjennskap til sidemålet og dialektar, og utvikle tolerante haldningar til språk og språkbruk
