Industrisamfunn

Ting som då for det meste var handverksarbeid, og no blir laga i fabrikkane. Handskomakaren og skofabrikken. Bakeri frå den tida — og nymotens brødfabrikk.

Det ble bruk for mye kull.

V. Soge. › I. Mål.

Aukande etterspurnad frå midten av det 18. hundreåret krev auka produksjon.

IV. Heimstadlære › IV. Arbeidsplan før klassene. › 3. klasse

… Fabrikker. Brannvakt m. fl. Gater. Torg. Renhold. Politi. I sjøbyer: Hamn, brygge. Varehus, baller, kasser m. m. Ymse slag skip og båter. Trafikk og trafikkregler. Verksteder, fabrikker: Råstoff er. Produkter. Et verksted, en eller to fabrikker besøkes. Verkstedets og fabrikkens virksomhet studeres, råstoffene, tilvirkingen m. m. Handel. Butikker. B ygd: Bygninger. Veier. Hovedveier. Virksomhet. Produkter. Varebytte mellom bygd og by.

Y. Historie. › IV. Arbeidsplan for klassene. › 7. klasse.

15. Elektrisk kraft og ny økonomisk framgang: Rjukan (Birkeland —Eyde).

Verksteder, fabrikker: Råstoffer. Produkter. Et verksted, en eller to fabrikker besøkes.

Veksten i industrien kommer først for alvor etter Thranes tid.

Innfødde arbeidarar med låg arbeidsløn.

V. Soge. › 11. Minstekrav.

Utviklinga av maskinane og industrien har 6g ført med seg mange føremoner: Arbeid som før hadde vori eit mest umenneskeleg slit, vart lettare. Eit meir intimt samspel mellom dei ymse levevegane vart naudsynleg og førde til gjensidig stønad og samarbeid o. m.

V. Historie. › II. Minstekrav.

… midten av det 18. århundre krever økt produksjon. Handelen på koloniene har skapt kapitalrikdom i England. James Watt forbedret dampmaskinen, og bruken av den skapte om hele industrien. Det ble bruk for mye kull. Jern til bygging av maskiner viktigere enn før. Robert Fulton bygde den første dampbåt. George Stephenson det første brukbare lokomotiv (1829). Hele samferdselen ble omskapt. 78

Robert Fulton bygde den første dampbåt.

v. Historie. › IV. Arbeidsplan for klassene. › 7. klasse.

… 1875 alle til å legge under seg kolonier for å få tak i råstoffer til industrien, for å sikre seg markeder for industrivarer og jord til utvandrere. Det bygges jernbaner, havner, fabrikker. Innfødte arbeidere til låg arbeidslønn. Pengemenn og banker tjener mange penger. (Kartriss over Afrika 1880 og 1910.) Kappløpet om kolonier og om makt over handelen fører til strid …

Y. Historie. › IV. Arbeidsplan for klassene. › 7. klasse.

dette: Den tekniske utviklingen, de nye maskinene, fabrikkene lager om alle samfunnsforhold, skaper ny og skarpere sosial motsetning.

V. Soge. › I. Mål.

James Watt gjorde dampmaskinen betre, og då den kom i bruk, vart heile industrien omskapt.

V. Soge. › IV. Arbeidsplan for skuleåra.

Noreg i etterkrigstida: Slutt på den sterke voksteren i industrien.

Betre vegar, dampskip langsmed kysten, etter kvart jarnvegar som opnar bygdene

7. Nye næringsveier og samfunnsklasser: Fra 1840-årene blir Norge etter hvert trukket inn i det nye næringslivet den industrielle revolusjon skaper.

IV. Heimstadlære. › IV. Arbeidsplan for klassene. › 3. klasse.

Verksteder, fabrikker: Råstoffer. Produkter. Et verksted, en eller to fabrikker besøkes. Verkstedets og fabrikkens virksomhet studeres, råstoffene, tilvirkingen m. m.

Y. Historie. › IV. Arbeidsplan for klassene. › 7. klasse.

Den nye industrien krever råstoffer og avsetningsmarkeder for produksjonen kravet om kolonier blir sterkere.

Kåra til arbeidarane var utrygge.

f. Hvordan de arbeidde før og nå: Redskap den gangen og nå — i handverk, industri og jordbruk. Drivkraft den gang og nå — i

V. Soge. › I. Mål.

… og, mel. a. av di jordbruket vert lagt om — småbøndene drivne frå jorda. Dette gjeld fyrst og fremst dei sermerkte industrilanda, t. d. England og Tyskland. Kåra til arbeidarane var utrygge. Fabrikkane stengde ofte for di det var klene tider (kriser), vass-skort o. 1. Då kom arbeidarane på berr bakke og leid naud. Arbeidstida var lang (12 —15 timar), …

Fabrikkene stengte ofte på grunn av dårlige tider (kriser), vassmangel o.

Elektrisk kraft og ny økonomisk framgang: Rjukan (Birkeland—Eyde).

V. Historie. › II. Minstekrav.

James Watt forbedret dampmaskinen, og bruken av den skapte om hele industrien.

V. Soge. › IV. Arbeidsplan for skuleåra.

Maskinar og fabrikkar: Industriell revolusjon. Damp James Watt kol, jarn. Spinne- og vevemaskinar. Nye samferdslegreier.

George Stephenson det første brukbare lokomotiv (1829).

Jern til bygging av maskiner viktigere enn før.

Y. Historie. › IV. Arbeidsplan for klassene. › 7. klasse.

… var flere andre saker.) 14. Christian Michelsen og 7. juni 1905. 15. Elektrisk kraft og ny økonomisk framgang: Rjukan (Birkeland —Eyde). Arbeiderbevegelsen vokser. Arbeidsgiverne organiserer seg de og. Store streiker og lockouter. Sosial lovgiving. Avholdsarbeidet. 16. Imperalismen og Verdenskrigen: Striden om kolonier: Storstatene tar fra omkr. 1875 alle til å legge under seg kolonier for å få tak i råstoffer …

Y. Historie. › 11. Minstekrav. › (6. klasse).

På Østlandet blir det funnet jern, kopper og sølv og anlagt jernverk, kopperverk og sølvverk.

Jarn til å byggja maskinar av viktigare enn før.

V. Soge. › I. Mål.

… auka produksjon. Handelen på koloniane har skapt rikdom på midel i England. James Watt gjorde dampmaskinen betre, og då den kom i bruk, vart heile industrien omskapt. Dei fekk bruk for mykje kol. Jarn til å byggja maskinar av viktigare enn før. Robert Fulton bygde det fyrste dampskipet, Georg Stephenson det fyrste brukande lokomotivet (1829). Heile samferdsla vart omskapt. Det …

Arbeidernes kår var utrygge. Fabrikkene stengte ofte på grunn av dårlige tider (kriser), vassmangel o. l. Da kom arbeiderne på bar bakke og led nød.

Fabrikkane stengde ofte for di det var dårlege tider (kriser), vass-skort o. l.

V. Historie. › 11. Minstekrav.

Arbeidernes kår var utrygge. Fabrikkene stengte ofte på grunn av dårlige tider (kriser), vassmangel o. 1. Da kom arbeiderne på bar bakke og led nød. Arbeidstida var lang (12 —15 timer), lønna dårlig, kvinner og barn måtte arbeide i fabrikkene fordi mennene oftest ikke tjente nok til at familien kunne leve av det.

V. Soge. › I. Mål.

Robert Fulton bygde det fyrste dampskipet, Georg Stephenson det fyrste brukande lokomotivet (1829).

V. Soge. › I. Mål.

Jarn til å byggja maskinar av viktigare enn før.

V. Historie. › III. Rettleiing. › Arbeidsplan for klassene. › 7. klasse.

Den nye industrien krever råstoffer og avsetningsmarkeder for produksjonen — kravet om kolonier blir sterkere.

V. Soge. › IV. Arbeidsplan for skuleåra.

Damp — James Watt — kol, jarn. Spinne- og vevemaskinar. Nye samferdslegreier. George Stephenson.

v. Historie. › IV. Arbeidsplan for klassene. › 7. klasse.

15. Elektrisk kraft og ny økonomisk framgang: Rjukan (Birkeland Eyde).

V. Soge. › I. Mål.

Samspelet mellom dei ymse levevegane vart naudsynlege og førde til gjensidig stønad og samarbeid o. m.

V. Soge. › IV. Arbeidsplan for skuleåra.

… Konsulatsaka (nemner at det var fleire andre saker). 10. Christian Michelsen og 7. juni 1905 11. Elektrisk kraft og ng økonomisk framgang: Rjukan (Birkeland —Eyde). Arbeidarrørsla aukar. Arbeidsgjevarane skipar seg saman, dei og. Store streikar og lockoutar. Sosial lovgjeving. Fråhaldsarbeidet. 12. Imperialismen og heimskrigen: Striden om koloniar: Storstatane tek frå ikring 1875 til å leggja under seg koloniar for å …

Samspillet mellom de ymse næringer ble nødvendigere og førte til gjensidig støtte og samarbeid m. v.

Maskiner og fabrikker (7. klasse).

V. Soge. › IV. Arbeidsplan for skuleåra.

Det ein må få fram i opplæringa dette året, er mel. a, dette: Den tekniske framvoksteren, dei nye maskinane, fabrikkane lagar om alle samfunnstilhøve, skaper ny og skarpare sosial motsetnad.

Y. Historie. › IV. Arbeidsplan for klassene. › 7. klasse.

Påvirkning fra Februarrevolusjonen men ennå er industriarbeiderne i Norge få.

1. Maskinar og fabrikkar: Industriell revolusjon. Damp — James Watt — kol, jarn. Spinne- og vevemaskinar. Nye samferdslegreier.

Den tekniske utviklingen, de nye maskinene, fabrikkene lager om alle samfunnsforhold, skaper ny og skarpere sosial motsetning.

V. Historie. › II. Minstekrav.

Mot disse uholdbare tilstandene reiste arbeiderne sine organisasjonen Utviklingen av maskinene og industrien har også ført med seg mange fordeler: Arbeid som tidligere hadde vært et nesten umenneskelig slit, ble lettere. Samspillet mellom næringene ble nødvendigere og førte til gjensidig støtte og samarbeid m. v.

V. Soge. › 11. Minstekrav.

Arbeidstida var lang (12—15 timar), løna lita, kvinner og born laut arbeida i fabrikkane av di mennene oftast ikkje tente nok til at huslyden kunne leva av det. Mot desse uhaldande tilstanda reiste arbeidarane samskipnadene sine.