Industrisamfunn

V. Historie. › IV. Arbeidsplan for klassene. › 7. klasse.

Nye næringsveier og samfunnsklasser: Fra 1840-årene blir Norge etter hvert trukket inn i det nye næringslivet den industrielle revolusjon skaper.

V. Soge › IV. Arbeidsplan for skuleåra.

Den nye industrien krev råemne og salsmarknader for produksjonen kravet om koloniar blir sterkare.

Utviklingen av maskinene og industrien har også ført med seg mange fordeler: Arbeid som tidligere hadde vært et nesten umenneskelig slit, ble lettere.

IV. Heimstadlære › IV. Arbeidsplan før klassene. › 3. klasse

Verkstedets og fabrikkens virksomhet studeres, råstoffene, tilvirkingen m. m.

Arbeidernes kår var utrygge. Fabrikkene stengte ofte på grunn av dårlige tider (kriser), vassmangel o. 1. Da kom arbeiderne på bar bakke og led nød.

Stigende etterspørsel fra midten av det 18. århundre krever økt produksjon.

V. Historie. › III. Rettleiing. › Arbeidsplan for klassene. › 4. klasse.

f, Hvordan de arbeidde før og nå: Redskap den gangen og nå — i handverk, industri og jordbruk. Drivkraft den gang og nå — i industrien. Ting som den gangen ble laget mest handverksmessig, og nå blir laget i fabrikkene. Handskomakeren og skofabrikken. Bakeri fra den gang -— og moderne brødfabrikk. Arbeidstida den gangen og i dag.

V. Soge. › I. Mål.

… Dei fekk bruk for mykje kol. Jarn til å byggja maskinar av viktigare enn før. Robert Fulton bygde det fyrste dampskipet, Georg Stephenson det fyrste brukande lokomotivet (1829). Heile samferdsla vart omskapt. Det nye på alle desse områda kom ikkje av seg sjølv. Det kom for di menneska hadde bruk for det, og bygde på freistnader og teoretisk studium gjennom …

V. Soge. › 11. Minstekrav.

Dette gjeld fyrst og fremst dei sermerkte industrilanda, t. d. England og Tyskland.

James Watt forbedret dampmaskinen, og bruken av den skapte om hele industrien.

Då kom arbeidarane på berr bakke og leid naud.

Y. Historie. › IV. Arbeidsplan for klassene. › 7. klasse.

De demokratiske land og diktatur stat ene etter krigen.* 20. Norge i Etterkrigstida: Slutt på den sterke veksten i industrien.

V. Soge. › IV. Arbeidsplan for skuleåra.

dette : Den tekniske framvoksteren, dei nye maskinane, fabrikkane lagar om alle samfunnstilhøve, skaper ny og skarpare sosial motsetnad.

V. Soge. › IV. Arbeidsplan for skuleåra.

… fleire andre saker). 10. Christian Michelsen og 7. juni 1905 11. Elektrisk kraft og ng økonomisk framgang: Rjukan (Birkeland —Eyde). Arbeidarrørsla aukar. Arbeidsgjevarane skipar seg saman, dei og. Store streikar og lockoutar. Sosial lovgjeving. Fråhaldsarbeidet. 12. Imperialismen og heimskrigen: Striden om koloniar: Storstatane tek frå ikring 1875 til å leggja under seg koloniar for å få tak i råemne til …

V. Soge. › IV. Arbeidsplan for skuleåra.

Den nye industrien krev råemne og salsmarknader for produksjonen — kravet om koloniar vert sterkare.

Folkemengden øker voldsomt, tilgangen på arbeidskraft også, bl. a. fordi jordbruket blir lagt om — småbøndene drevet fra jorda.

Y. Historie. › IV. Arbeidsplan for klassene. › 7. klasse.

Engelske penger i Norges første jernbane - i norsk industri slik er det også i mange andre land.

5. Maskinar og fabrikkar (7. skuleåret). Det fulle omskiftet i industrien — ei omkalfatring av produksjonsteknikk og handelsliv, frå handverkshøveleg smådrift til stordrift i fabrikkar,

V. Soge. › 11. Minstekrav.

Folketalet aukar veldig, tilgangen på arbeidskraft 6g, m. a. av di jordbruket blir omlagt småbøndene drivne frå jorda.

V. Historie. › IV. Arbeidsplan tor klassene. › 7. klasse.

15. Elektrisk kraft og ny Økonomisk framgang: Rjukan (Birkeland — Eyde). Arbeiderbevegelsen vokser. Arbeidsgiverne organiserer seg de dg. Store streiker og lockouter. Sosial lovgiving. Avholdsarbeidet.

V. Soge. › I. Mål.

Då kom arbeidarane på berr bakke og leid naud.

Det fullstendige omskiftet i industrien — en omkalfatring av produksjonsteknikk og omsetningsliv, fra handverksmessig smådrift til fabrikkmessig stordrift, fra menneske- og dyrekraft til mekanisk drivkraft.

V. Historie. › IV. Arbeidsplan for klassene. › 7. klasse.

Påvirkning fra februarrevolusjonen men ennå er industriarbeiderne i Norge få. Veksten i industrien kommer først for alvor etter Thranes tid.

Det ble bruk for mye kull. Jern til bygging av maskiner viktigere enn før.

V. Soge. › 11. Minstekrav.

Det fulle omskiftet i industrien — ei omkalfatring av produksjonsteknikk og handelsliv, frå handverkshøveleg smådrift til fabrikkhøveleg stordrift, frå menneske- og dyrekraft til mekanisk drivkraft.

Utviklingen av maskinene og industrien har også ført med seg mange fordeler: Arbeid som tidligere hadde vært et nesten umenneskelig slit, ble lettere.

Den tekniske utviklingen, de nye maskinene, fabrikkene lager om alle samfunnsforhold, skaper ny og skarpere sosial motsetning.

Da kom arbeiderne på bar bakke og led nød.

V. Historie. › 111. Rettleiing. › Arbeidsplan for klassene. › 4. klasse.

Drivkraft den gang og nå — i industrien. Ting som den gangen ble laget mest handverksmessig, og nå blir laget i fabrikkene. Handskomakeren og skofabrikken. Bakeri fra den gang — og moderne brødfabrikk. Arbeidstida den gangen og i dag.

Jarnvegar, hamner og fabrikkar blir bygde.

Industri begynner. Skipsfarten øker voldsomt. Arbeiderklasse.

V. Historie. › IV. Arbeidsplan tor klassene. › 7. klasse.

2. Maskiner og fabrikker*: Industriell revolusjon. Damp — James Watt — , kull, jern. Spinne- og vevemaskiner. Nye samferdselsmidler. George Stephenson.

V. Soge. › IV. Arbeidsplan for skuleåra.

… seg koloniar for å få tak i råemne til industrien, for å sikra seg marknader for industrivarer og jord til utvandrarar. Jarnvegar, hamner og fabrikkar vert bygde. Innfødde arbeidarar med låg arbeidsløn. Pengemenn og bankar tener mange pengar. Kapplaupet om koloniar og om makt over handelen fører til strid og stendig skarpare motsetnader. Omfram England vert Frankrike, Tyskland, Italia, Russland, …

V. Soge. › IV. Arbeidsplan for skuleåra. › 5. Europa ikring 1650—1814.

… si tid. Einvelde. Frankrikes maktområde utvida gjennom ei rekkje med ufredar. England vert ein farleg motstandar for Frankrike. b. England frå småstat til storrike: Dronning Elisabeth (død 1603). Industri og handel. Koloniar, serleg i Nord-Amerika. Kolonistrid med Frankrike. England med koloniane sine 1500, 1700, 1783. Vis og kor godt landet ligg til etter at trafikken går mellom Europa og Amerikas …

V. Soge › IV. Arbeidsplan for skuleåra.

16. Noreg i etterkrigstida: Slutt på den sterke voksteren i industrien.

V. Historie. › III. Rettleiing. › Arbeidsplan for klassene. › 7. klasse.

15. Elektrisk kraft og ny økonomisk framgang: Rjukan (Birkeland — Eyde).

V. Soge. › IV. Arbeidsplan for skuleåra.

… vegar, dampskip langsmed kysten, etter kvart jarnvegar som opnar bygdene — Fr. Stang — overgang frå sjølvberging til pengehushald og handelsjordbruk i bygdene. Industri tek til. Skipsfarten aukar veldig. Arbeidarklasse. Marcus Thrane. Påverknad frå februarrevolusjonen — men enno er det få industriaibeidarar i Noreg. Voksteren i industrien kjem fyrst for alvor etter Marcus Thranes tid. Dei fyrste faglaga i fyrstninga …

V. Historie. › II. Minstekrav.

Det fullstendige omskiftet i industrien — en omkalfatring av produksjonsteknikk og omsetningsliv, fra handverksmessig smådrift til fabrikkmessig stordrift, fra menneske- og dyrekraft til mekanisk drivkraft.

Utviklingen av maskinene og industrien har også ført med seg mange fordeler: Arbeid som tidligere hadde vært et nesten umenneskelig slit, ble lettere. Samspillet mellom

Mot disse uholdbare tilstandene reiste arbeiderne sine organisasjoner.

Industriell revolusjon. Damp — James Watt —, kull, jern. Spinne- og vevemaskiner. Nye samferdselsmidler.

v. Historie. › IV. Arbeidsplan for klassene. › 7. klasse.

De demokratiske land og diktaturstatene etter krigen.* 20. Norge i mellomkrigstida: Slutt på den sterke veksten i industrien.

V. Historie. › II. Minstekrav.

Folkemengden øker voldsomt, tilgangen på arbeidskraft også, bl. a. fordi jordbruket blir lagt om — småbøndene drevet fra jorda.

Y. Historie. › IV. Arbeidsplan for klassene. › 7. klasse.

… skaper. Bedre veier, dampskib langs kysten, etter hvert jernbaner som åpner bygdene Fr. Stang —, overgang fra selvforsyning til pengehusholdning og markedsjordbruk i bygdene. Industri begynner. Skipsfarten øker voldsomt. Arbeiderklasse. Marcus Thrane. Påvirkning fra Februarrevolusjonen men ennå er industriarbeiderne i Norge få. Veksten i industrien kommer først for alvor etter Thranes tid. De første fagforeningene i begynnelsen av 1870-årene. Utvandring …

V. Historie. › III. Rettleiing. › Arbeidsplan for klassene. › 7. klasse.

1875 alle til å legge under seg kolonier for å få tak i råstoffer til industrien, for å sikre seg markeder for industrivarer og jord til utvandrere. Det bygges jernbaner, havner, fabrikker.

Påverknad frå februarrevolusjonen — men enno er det få industriarbeidarar i Noreg.

tilgangen på arbeidskraft òg — kåra til arbeidarane.

Det bygges jernbaner, havner, fabrikker.

Dette gjelder først og fremst de utpregede industriland, f. eks. England og Tyskland. Arbeidernes kår var utrygge. Fabrikkene stengte ofte på grunn av dårlige tider

V. Soge. › IV. Arbeidsplan for skuleåra.

Folketalet aukar veldig — tilgangen på arbeidskraft 6g — arbeidarane sine kår.