Håndskrift og skriftforming emne
Folkeskole og grunnskole
Middelskole og realskole
Gymnas og videregående
I læreplanene
| År | Plan | Sitater | Fag | Side |
|---|---|---|---|---|
| 1971 | Mønsterplan for grunnskolen, forsøksutgaveM71 | ARBEIDSMÅTER Med utgangspunkt i de grunnformene som elevene har lært i sitt første skoleår, kan de ved å endre bokstavenes høyde, bredde og tykkelse og ved hjelp av forskjellige penner skape egnede bokstavformer til diplomer og plakater. | Norski planen: Norsk m/skriftforming | s. 109 NB |
LÆREMIDLER … fargestyrke, kullstifter, tykke, bløte blyanter, helst kantete fargeblyanter, blyanter 4-B-B. På seinere klassetrinn blyanter av ulik hardhetsgrad, f. eks. 2 B-B-HB-H og blyantforlengere. 3. Kulespisspenn og pannepenn. Disse kan også brukes til prydskrift. Pannepenn egner seg godt for nybegynnere. Til løkkeskrift trenger en kulespisspenn, til stolpeskrift en bredkantpenn eller formpenn. Trekkpapir og radervann. Penner med nylonspiss og filtspiss, pensler og … | Norski planen: Norsk m/skriftforming | s. 111 NB | ||
ARBEIDSMÅTER De bør lære å sette opp spesielle oppgaver på en tiltalende måte. | Norski planen: Norsk m/skriftforming | s. 110 NB | ||
| Alle 122 sitater | ||||
| 1974 | Mønsterplan for grunnskolen (1974)M74 | ARBEIDSMÅTAR 115 LÆREMIDDEL 1. Plastilin, garn, kartong, fargar, lim og sakser til den førebuande skriveundervisninga. Somme elevar har behov for spesielt materiale til retnings- og rørsletrening. | Norski planen: Norsk m/skriftforming | s. 115 NB |
ARBEIDSMÅTER … som slurv, men observeres og om nødvendig drøftes med de foresatte, skolelege og psykolog. Skrivestilling Eleven bør sitte rett foran bordkanten og langt nok tilbake på stolen. Begge skuldrene skal være i normalstilling. Hånden og en del av underarmen skal hvile ledig på bordplaten med lillefingersiden ned. Blyanten eller penneholderen vil for de fleste bli holdt mellom langfingerens og tommelfingerens … | Norski planen: Norsk m/skriftforming | s. 113 NB | ||
ARBEIDS- OG LÆRESTOFF I tredje skoleåret reknar ein med at fleirtalet av elevane kan ta til å lære skrivebokstavar med enkel grunnform, det vil seie bokstavar som er lette å oppfatte og lette å forme. | Norski planen: Norsk m/skriftforming | s. 112 NB | ||
| Alle 262 sitater | ||||
| 1985 | Mønsterplan for grunnskolen, revidert og midlertidig utgaveM85 | GRUNNLEGGJANDE LESE- OG SKRIVEOPPLÆRING Grunnlaget for å utvikle handskrifta må leggjast tidleg. | Norsk | s. 114 NB · 1986 |
SKRIFTFORMING … bokstaver etter de normgivende alfabetene. Skriften skal være lett å lese og lett å skrive, og den er grunnlaget for en sikker skriveutvikling. Til varing er denne skriften høyrehillende. For mange venstrehendte heller skriften til venstre. De store trykkbokstavene skal tilpasses sammenbinding og helling. Elevene lærer sammenbinding av bokstavene på 2-3-6, klassetrinn - avhengig av utviklingen hos den enkelte eleven. | Norsk | s. 122 NB · 1986 | ||
SKRIFTFORMING – forme skrift til spesielle formål | Norsk | s. 121 NB · 1986 | ||
| Alle 25 sitater | ||||
| 1987 | Mønsterplan for grunnskolen (1987)M87 | KAPITTEL 20 NORSK › SKRIFTFORMING Trykkskrift – grunnformer: Elevene lærer en usammenhengende, rettstående skrift med små og store bokstaver, som er litt forenklet i forhold til boktrykkbokstavene. | Norsk | s. 141 NB · 1991 |
| Alle 10 sitater |
Særskilte planer
- M87 – tegnspråk og hørselshemmede 3 sitater
- L97 – språklige minoriteter 4 sitater
- Det samiske læreplanverket (L97S) 5 sitater
- LK06 – tegnspråk og hørselshemmede 6 sitater
- LK06 – språklige minoriteter 3 sitater
- LK06 – samiske planer 6 sitater
- LK20 – tegnspråk og hørselshemmede 2 sitater