Grammatikkundervisning

I grammatikkopplæringa har det serleg mykje å seia at dei ymse grammatiske omgrepa fyrst blir lærde når elevane har føresetnader for å eigna til seg

Å gruppere ordene i en oppgave etter ordklasser og i bestemte bøyingsformer.

III. Norsk › IV. Arbeidsplan for klassene. › 5. klasse.

(Eks.: Skriv alle subjekter i oppgaven, så alle predikater, komplementer og objekter.) (70 —80.) Fra 5. skoleår skal en bruke de latinske grammatiske navn (se avsnitt II).

III. Norsk. › IV. Arbeidsplan for skuleåra.

65 5. Grammatikk: Ein går igjennom alle ordklassene i samanheng.

111. Norsk. › IV. Arbeidsplan for skuleåra.

Undersetninga står fyrst og tek til med då (eller eit anna bindeord).

111. Norsk. › IV. Arbeidsplan for skuleåra.

Grammatikk: A bøya namnordet i eintal og fleirtal.

Å lage setninger med gitte setningsdeler.

III. Norsk. › II. Minstekrav.

51 c) setningar — sideordna setningar, hovudsetningar og undersetningar.

111. Norsk» › 4. skoleår › Grammatikk.

Ved slutten av 7. klasse skal elevene kjenne (75—80): a) ordklassene med bøyingsformene. Av verbets tider: aktiv: presens, perfektum, imperfektum, pluskvamperfektum, futurum. passiv: presens, perfektum, imperfektum, pluskvamperfektum. b) setningsdelene —• subjekt, predikat, objekt, komplement, omsynsledd. Sideordnede setninger, hovedsetninger og bisetninger. Skilletegn. Punktum, spørretegn, kolon og noenlunde riktig bruk av komma. Grammatiske navn. 13.0 g 4. skoleår kan en bruke norske …

Opplæringa må mest mulig være anskuelig og konkret.

111. Norsk. › 111. Rettleiing. › Innleiing. › 4. Grammatikk.

På dei fyrste grunnleggjande stega bør læraren gjera emnet klårt med å nytta bruksting, bilete og tavleteikning.

Dei tre hovudtidene til gjerningsorda: notid, fortid og framtid (i aktiv). Å dela setninga i subjektsdel og predikatsdel.

4. Grammatikk. Ved slutten av 7. klasse skal elevene kjenne (75—80): a. ordklassene med bøyingsformene.

111. Norsk. › 111. Rettleiing. › Innleiing. › 4. Grammatikk.

Opplæringa i grammatikk ligg sers godt til rettes for gruppearbeid av elevane eller for individuell opplæring.✓

111. Norsk» › IV. Arbeidsplan for klassene. › 2. klasse.

7. Førebu ende grammatikkopplæring: Øving i å se ett og samme ord i forskjellige former.

111. Norsk. › IV. Arbeidsplan for skuleåra.

… personlege pronomen, refleksivt pronomen seg, dei ymse eigedomspronomen, relativt pronomen som, übundne pronomen (N: all og nokon — B: all og noen). — Jamstellande bindeord men, og, for. Talord. Adjektiv. Den bundne artikkelen. U sjølvstendige verb. Preposisjon. Setning sleder: Subjekt. Predikat. Komplement. Objekt. Arbeidsoppgåver: Å samla orda i grupper etter ordklasser. Å skriva ord i ei oppgåve i fastsette bøyingsformer. …

Fellesnavn.

III. Norsk. › IV. Arbeidsplan for skuleåra.

5. Grammatikk; Elevane skal kjenna att namnord og gjerningsord.

Det jamstellande bindeordet og (og — å).

111. Norsk. › IV. Arbeidsplan for skuleåra.

5. Grammatikk: Å ta opp att heile grammatikken. Nytt: omsynsled, tid-led, stadled, apposisjon, mål-led. Arbeidsoppgåver: sjå 6. skuleåret.

Arbeidsoppgaver: Å samle ordene i en oppgave i grupper etter ordklasser. Å skrive ord i en oppgave i bestemte bøyingsformer. Å skrive setninger med oppgitte

Den ubestemte og den bestemte artikkel.

5. Grammatikk: Ordklasser: De alminneligste pronomen: personlige pronomen, refleksivt pronomen seg, eiendomspronomen, relativt pronomen som, ubestemt pronomen (B: all og noen — N: all og

laga to setningar, ei undersetning og ei hovudsetning.

III. Norsk. › II. Minstekrav. 1 › Innleiing. › 4. Grammatikk.

I grammatikkopplæringa har det serleg mykje å seia at dei ymse grammatiske omgrepa fyrst vert lærde når elevane har føresetnader for å eigna til seg stoffet.

lage setninger med gitte setningsdeler.

III. Norsk › III. Rettleiing. › 1. Innleiing. › 4. Grammatikk

Å ta til for tidlig med dette stoffet, er uheldig på flere måter.

Adjektiv (egenskapsord), adverb(ium), aktiv, apposisjon, artikkel, bisetning, egennavn, eiendomspronomen, felleskjønn, futurum (framtid), gradbøying, grunntall, hankjønn, omsynsledd, hovedsetning, hunkjønn, imperfektum (fortid), imperativ, infinitiv, interjeksjon (utropsord), intetkjønn,

111. Norsk» › IV. Arbeidsplan for klassene. › 3. klasse. › Å kunne føre substantivet tilbake til übestemt og bestemt

Å finne substantivets kjønn ved hjelp av den übestemte artikkel.

III. Norsk › IV. Arbeidsplan for klassene. › 5. klasse.

(Eks.: Skriv alle subjekter i oppgaven, så alle predikater, komplementer og objekter.) (70 —80.) Fra 5.

III. Norsk › IV. Arbeidsplan for klassene. › 6. klasse.

62 skifter grammatisk funksjon: den, da, når, osv. Verbets tider i passiv 1 . Sideordnede setninger. Hovedsetning og bisetning.

111. Norsk. › IV. Arbeidsplan for skuleåra.

… ein vanleg råkar på: personlege pronomen, refleksivt pronomen seg, dei ymse eigedomspronomen, relativt pronomen som, übundne pronomen (N: all og nokon — B: all og noen). — Jamstellande bindeord men, og, for. Talord. Adjektiv. Den bundne artikkelen. U sjølvstendige verb. Preposisjon. Setning sleder: Subjekt. Predikat. Komplement. Objekt. Arbeidsoppgåver: Å samla orda i grupper etter ordklasser. Å skriva ord i ei …

111. Norsk. › IV. Arbeidsplan for skuleåra.

62 tikkelen. Å kunna føra verba attende til infinitiv med hjelp av infinitivmerket å. Sernamn. Samnamn. Arbeidsoppgåver: Å f inna namnord i ei oppgjeven tekst, og setja dei i übunden eller bunden form eintal. Å firma gjerningsord i ei oppgjeven tekst og føra dei attende til infinitivforma med hjelp av infinitivmerket (70 — 80). 6. Stilskriving: Korte stilar etter sjølvvalt …

III. Norsk. › IV. Arbeidsplan for skuleåra.

Å skriva ord i ei oppgåve i fastsette bøyingsformer.

III. Norsk › IV. Arbeidsplan for klassene. › 3. klasse. › Å kunne føre substantivet tilbake til ubestemt og bestemt form

Arbeidsoppgåver; Å finne substantiver i en gitt tekst, og sette dem i ubestemt eller bestemt form entall. Å finne verb i gitt tekst og føre dem til infinitivsformen ved hjelp av infinitivsmerket (70 —80).

III. Norsk. › IV. Arbeidsplan for skuleåra.

(Døme: Skriv alle subjekta i oppgåva, så alle predikata, komplementa og objekta.) (70 —80.) Frå 5. skuleåret brukar ein dei latinske grammatiske O nemningane.

111. Norsk» › IV. Arbeidsplan for klassene. › 4. klasse.

Verbets tre hovedtider: nåtid, fortid, framtid (i aktiv).

111. Norsk. › IV. Arbeidsplan for skuleåra.

… kjønna. Det jamstellande bindeordet og (og — å). Å jamstella naranord, gjerningsord og setningsleder. Dei tre hovudtidene til gjerning sorda: notid, fortid og framtid (i aktiv). Å dela setninga i subjektsdel og predikatsdel. Arbeidsoppgåver: Å firma namnorda i ei oppgåve. Å setja alle namnorda i ei oppgåve i ei viss oppgjeven form. Å samla namnorda i ei oppgåve i grupper …

111. Norsk. › IV. Arbeidsplan for skuleåra.

… reint unnataksvis gjev læraren same oppgåve for heile klassa. Borna illustrerer stilane sine. 5. Grammatikk: Å bøya namnordet i eintal og fleirtal. Den übundne og den bundne artikkelen. Dei tre kjønna. Det jamstellande bindeordet og (og — å). Å jamstella naranord, gjerningsord og setningsleder. Dei tre hovudtidene til gjerning sorda: notid, fortid og framtid (i aktiv). Å dela setninga i …

IV. Arbeidsplan for klassene. › 3. klasse.

6. Grammatikk: Gjenkjenning av substantivet og verbet, seiv om disse står i avvik ende bøyingsformer.

111. Norsk» › IV. Arbeidsplan for klassene. › 3. klasse. › Å kunne føre substantivet tilbake til übestemt og bestemt

… av den übestemte og bestemte artikkel. Å finne substantivets kjønn ved hjelp av den übestemte artikkel. Å kunne føre verbene tilbake til infinitiv ved hjelp av infinitivsmerket å. Egennavn. Felles- navn. Arbeidsoppgåver: Å finne substantiver i en gitt tekst, og sette dem i übestemt eller bestemt form entall. Å finne verb i gitt tekst og føre dem til infinitivsformen ved …

111. Norsk. › IV. Arbeidsplan for skuleåra.

… setning med to subjekt og eitt predikat. Skriv ei setning med eitt subjekt og to predikat. Skriv ei setning med subjekt, predikat og to komplement osb. Å samla same slag setningsleder i grupper. (Døme: Skriv alle subjekta i oppgåva, så alle predikata, komplementa og objekta.) (70 — 80.) Frå 5. skuleåret brukar ein dei latinske grammatiske nemningane. 6. Skiljeteikn: Punktum, …

Egennavn.

111. Norsk. › IV. Arbeidsplan for skuleåra.

… refleksivt pronomen seg, dei ymse eigedomspronomen, relativt pronomen som, übundne pronomen (N: all og nokon — B: all og noen). — Jamstellande bindeord men, og, for. Talord. Adjektiv. Den bundne artikkelen. U sjølvstendige verb. Preposisjon. Setning sleder: Subjekt. Predikat. Komplement. Objekt. Arbeidsoppgåver: Å samla orda i grupper etter ordklasser. Å skriva ord i ei oppgåve i fastsette bøyingsformer. Å skriva …

111. Norsk» › IV. Arbeidsplan for klassene. › 3. klasse. › Å kunne føre substantivet tilbake til übestemt og bestemt

Å kunne føre verbene tilbake til infinitiv ved hjelp av infinitivsmerket å.

111. Norsk» › IV. Arbeidsplan for klassene. › 4. klasse.

… en oppgave i en bestemt oppgitt form. Å samle substantivene i en oppgave i grupper etter kjønn. Å skrive alle substantiver i et lite stykke i alle bøyingsformer. Å finne alle verb. Å sette verbene i infinitiv, nåtid, fortid eller framtid. Å skrive alle subjektsdeler og predikatsdeler i en oppgave på hver side av en loddrett strek. 7. Skilletegn: Punktum …

111. Norsk» › IV. Arbeidsplan for klassene. › 4. klasse.

Å skrive alle subjektsdeler og predikatsdeler i en oppgave på hver side av en loddrett strek.

III. Norsk › IV. Arbeidsplan for klassene. › 5. klasse.

5. Grammatikk: Ordklasser: De alminneligste pronomen: personlige pronomen, refleksivt pronomen seg, eiendomspronomen, relativt pronomen som, ubestemt pronomen ( B: all og noen —N: all og nokon). Sideordnende konjunksjoner men og for. Tallord. Adjektiv. Den bestemte artikkel. Uselvstendige verb. Preposisjon. Setningsdeler: Subjekt. Predikat. Komplement. Objekt.

111. Norsk. › IV. Arbeidsplan for skuleåra.

Kvar einskild bøyingsform av orda bør ein, når ein lærer borna dei, handsama som eit sjølvstendig ord: N: gut—guten —gutar— gutane, lesa —les, stygg —stygt B: gutt—gutten —gutter —guttene, lese —leser, stygg—stygt.

6. Førebuande grammatikkopplæring.