Forming emne
Folkeskole og grunnskole
1834Almueskolerne på landet–18611877Kristiania stift–18891889Landsfolkeskolen–1922N22Landsfolkeskolen1922–1939N39Folkeskolen1939–1974M74Grunnskolen1974–1986M85Grunnskolen, revidert og midlertidig utgave1986–1987M87Grunnskolen1987–1997L9710-årige grunnskolen1997–2006LK06Kunnskapsløftet2006–2020LK20Kunnskapsløftet 20202020–
Middelskole og realskole
Gymnas og videregående
1805Kathedralskolerne–18581858Lærde og realskoler–18851885Middelskoler og gymnasier–18971899Gymnasiet–19111911Gymnasiet–19501950Høgre almenskolen–19641964Realskolen og gymnaset–19731973Gymnaset–1976R76Videregående skole1976–1994R94Videregående opplæring1994–2006LK06Kunnskapsløftet2006–2020LK20Kunnskapsløftet 20202020–
med sitateruten sitaterikke i atlasetanslått brukstid
I læreplanene
| År | Plan | Sitater | Fag | Side |
|---|---|---|---|---|
| 1939 | Normalplan for folkeskolen (N39) | «Småting laga av kartong til bruk ved borna sitt arbeid i skulen, t. d. øskje til bokstavar og ord, reknebrikker o. m. » | Samfunnsfagi planen: Heimstadlære | 1954 s. 70 NB |
IV. Arbeidsplan for skuleåra. Døme på arbeidsøving: Å teikna og klippa ball, dokke, barn i leik, gjerde, flaggstong o. m. | Samfunnsfagi planen: Heimstadlære | 1940 s. 72 NB | ||
«Døme på arbeidsøving: Klippa juletre (grøn kartong), teikna juletre, julelys, lysstakar, kornband, kyrkjeklokker. Laga juletrepynt av ymse slag. Lette julegåver av kartong, ty, papir o.» | Samfunnsfagi planen: Heimstadlære | 1954 s. 71 NB | ||
| Alle 23 sitater | ||||
| 1960 | Læreplan for forsøk med 9-årig skoleL60 | I. Mål Norsklæreren kan sørge for utenatlæring av sanger som innstuderes i musikktimene, og formingsfaglæreren kan la elevene illustrere stykker som leses i norsktimene. | Norsk | s. 60 NB |
| 1974 | Mønsterplan for grunnskolen (1974)M74 | ARBEIDSMÅTAR Song, leik og forming må vere ein del av opplegget, spesielt på barnesteget. | Norsk | 1980 s. 129 NB |
Særskilte planer
- L60 – tilrettelagt opplæring 4 sitater
I lærebøkene
Vis omtaler
- «i Forming med fiere Embedsmands Udpresninger og Hanseaternes Overmod» s. 181