Valg av forfattere og verk

1. Innleiing.

51 c. naturhistorisk stoff som skal vekke og øke barnas kjennskap til naturen omkring dem og få dem til å bli glade i planter og dyr.

111. Norsk. › IV. Arbeidsplan for skuleåra.

Lesestykka bør i 1. skuleåret så langt råd er, vera leseeiningar leksjonar.

V. Historie. › IV. Arbeidsplan tor klassene. › 4. klasse.

Læreren lager enkel grafisk framstilling av mindre tidsavstander 1 Av det stoff som er nevnt i p. I—4, tar en med det en rekker, og det en mener høver best.

III. Norsk › III. Rettleiing. › 1. Innleiing.

En må derfor ta med stoff som kaster lys over ymse sider av livet slik som det var og er i sin rike mangfoldighet — på heimstaden og ellers —, alt med et slikt innhold og en slik form at barna lett forstår det og er glade i å lese det.

V. Historie. › 11. Minstekrav.

Her prøver en åta med lesestoff som best høver for de ymse klassetrin og klasser.

III. Norsk. › II. Minstekrav. › Innleiing.

… fyrst og fremst skal syna korleis det gjennom arbeid er skapt levevilkår her hjå oss, b) emne frå geografien som skal gjeva borna eit inntrykk av korleis naturen gjev vilkår for liv og arbeid som skil seg ut frå dei vi kjenner her heime, c emne frå naturfaget som skal vekkja og auka borna sin kjennskap til naturen ikring dei …

IV. Arbeidsplan for klassene. › 4. klasse.

Å lese opp et avsnitt av ei bok og gi en kort framstilling av resten av innholdet.

V. Historie. › IV. Arbeidsplan tor klassene. › 7. klasse.

Bjørnson (f. 1832), Ibsen (f. 1828), Vinje og Garborg.

111. Norsk. › 111. Rettleiing. › Innleiing.

Gjennom'stutte lesestykke skal borna få a. eit lite utdrag or den norske bokheimen (prosa og dikt), b.

V. Soge. › IV. Arbeidsplan for skuleåra.

Læraren lagar einfelt grafisk framsyning av stutte tidsavstand 1 Av det stoffet som her er nemnt i p. I—4, tek ein med det ein rekk, og det som ein meiner høver best.

111. Norsk. › 111. Rettleiing. › Innleiing.

eit lite utdrag or den norske bokheimen (prosa og dikt), b. skildringar frå arbeidslivet i dei ymse landslutene før og no.

IV. Heimstadlære. › III. Rettleiing.

Stoffutvalget for heimstadlæren må ikke bestemmes av noe annet «fag», hverken av geografi, historie, naturfag eller morsmål.

IV. Arbeidsplan for klassene. › 5. klasse.

Utfyllende lesing: Barna leser bøker på egen hand — øving i høgtlesing av et avsnitt av en bok som interesserer og i å fortelle resten av innholdet.

111. Norsk. › IV. Arbeidsplan for skuleåra.

Utfyllande lesing: Kvart barn les bøker på eiga hand øving i å lesa høgt ein bolk av ei bok som interesserer, og i å fortelja resten av innhaldet.

III. Norsk. › IV. Arbeidsplan for skuleåra.

… av vanskelegare ord. 2. Lesing: Still lesing med nokre arbeidsoppgåver og høgtlesing. I sjuande skuleåret legg ein serleg vekt på vakker og vitug høgtlesing for kameratane. Utfyllande lesing: Bøker. Faglitteratur. 3. Rettskriving: Ein tek opp att det ein treng av rettskrivingslæra. 4. Stilskriving: Fri stil. Gruppestil. Referatstil. Telegramstil. Lysing. Søknader. Samskipnad — referat. Ordning av klassetilstellingar (program, plakatar) o. 1. …

111. Norsk» › IV. Arbeidsplan for klassene. › 7. klasse.

1. Taleøving: Øving av vanskeligere ord. 2. Lesing; Stillelesing med en del arbeidsoppgåver, og høgtlesing, I sjuende skoleår legger en særlig vekt på en forstandig og vakker høgtlesing for kameratene. Dramatisering av fortellinger. Utfyllende lesing: Bøker. Faglitteratur. 1 Se 11, p. 4. Dette tar en i førstningen ay skoleåret. 5 Normalplan for byfolkeskolen.

V. Soge. › IV. Arbeidsplan for skuleåra.

Når det gjeld å velja dette eller utfyllande stoff som ikkje er nemnt i denne planen, står ein fritt.

III. Norsk › IV. Arbeidsplan for klassene. › 1. klasse.

Særlig viktig er det at de flinkere barn straks får en bok til utfyllende lesing når de klarer å lese på egen hånd.

111. Rettleiing. › 1. Innleiing.

Stoffet må en velge med omhu slik at det best mulig høver til barnas utviklingstrin og røynsleområde.

111. Norsk. › I. Mål. › Innleiing.

Ved det borna les, må dei og få sjå inn i den rike og skiftande fantasi-verda såleis t. d. gjennom eventyr og folkesegner.

III. Norsk › III. Rettleiing. › 1. Innleiing.

et lite utsnitt av den norske litteratur (prosa og dikt), b. skildringer fra arbeidslivet i de forskjellige landsdeler før og nå.

III. Norsk › III. Rettleiing. › 1. Innleiing.

b. geografisk stoff som skal gi barna inntrykk av hvordan naturen gir levevilkår og arbeidsmuligheter som er forskjellige fra det vi kjenner her heime.

111. Norsk. › I. Mål. › Innleiing.

Når ein vel litteratur, må ein koma i hug at smaken og lesetrongen til borna gjennomgår steg som er nokolunde dei same for flest alle born, og ein må passa på å la borna få såvori lesestoff som dei likar og som høver for utviklingssteget.

111. Norsk. › 111. Rettleiing. › Innleiing.

Skjemt og alvor frå livet til born og vaksne vil gjera hugen rikare — barnerim og dikt vil venja øyra til rytme og velklang, ordtøke og regler vil gjeva elevane kjenskap til noko av den praktiske livsvisdom som lever i folket osb.

III. Norsk › IV. Arbeidsplan for klassene. › 2. klasse.

3. Lesing: Korte stykker med innhold som er lett å oppfatte av barna, skal en fortrinsvis bruke som stille lesing.

111. Norsk. › 111. Rettleiing. › Innleiing.

emne frå soga som fyrst og fremst skal syna korleis det gjennom arbeid er skapt levevilkår her hjå oss, b. emne frå geografien som skal gjeva borna eit inntrykk av korleis naturen gjev vilkår for liv og arbeid som skil seg ut frå dei vi kjenner her heime,

V. Soge. › IV. Arbeidsplan for skuleåra.

Jamsides med dette må ein byggja på samtidsskildringar i litteraturen avmåta for alderssteget.

111. Norsk. › 111. Rettleiing. › Innleiing.

Lesestoffet blir fyrst og fremst fastsett med leseboka.

III. Norsk › III. Rettleiing. › 1. Innleiing.

Spøk og alvor fra barns og de voksnes liv vil gjøre sinnet rikere — barnerim og dikt vil venne øret til rytme og velklang, ordspråk og regler vil gi elevene kjennskap til noe av den praktiske livsvisdom som lever i folket, osv.

IV. Arbeidsplan for klassene. › 3. klasse.

Utfyllende lesing: Små bøker med eventyr, kortere fortellinger eller boker med lett, sammenhengende innhold.

111. Norsk» › IV. Arbeidsplan for klassene. › 5. klasse.

Utfyllende lesing: Barna leser bøker på egen hånd øving i høgtlesing av et avsnitt av en bok som interesserer og i å fortelle resten av innholdet.

IV. Arbeidsplan for klassene. › 3. klasse.

… en pust. En tydelig uttale av lang og kort konsonant. I 3. klasse gjennomgår en samme øvingsrekke som i første skoleår. (Se s. 51, avsn. b.) 2. Lesing: Stillelesing av lette, korte stykker. Høgtlesing av lengre stykker som krever forklaring. Repetisjon av innholdet gjennom leik. Arbeidsoppgåver: Tegning, modellering, svar på skriftlige spørsmål. Utfyllende lesing: Små bøker med eventyr, kortere fortellinger …

111. Norsk. › IV. Arbeidsplan for skuleåra.

Utfyllande lesing: Kvart barn les bøker på eiga hand øving i å lesa høgt ein bolk av ei bok som interesserer, og i å fortelja resten av innhaldet.

V. Soge. › IV. Arbeidsplan for skuleåra.

Læraren lagar einfelt grafisk framsyning av stutte tidsavstand 1 Av det stoff som her er nemnt i p. 1 —4, tek ein med det ein rekk, og det som ein meiner høver best.

111. Norsk. › 111. Rettleiing. › Innleiing.

Når ein vel litteratur, må ein koma i hug at smaken og lesetrongen til borna gjennomgår steg som er nokolunde dei same for flest alle born, og ein må passa på å lata borna få såvori lesestoff som dei likar og som høver for utviklingssteget.

IV. Heimstadlære. › II. Minstekrav.

Korkje geografi, soge, naturkunnskap, morsmål eller noko anna «fag» skal fastset ja stoff utvalet for heimstadlæra.

III. Norsk › III. Rettleiing. › 1. Innleiing.

En må ved valg av litteratur være oppmerksom på at barns smak og behov for lesing gjennomgår trin som er noenlunde de samme for de fleste barn, og en må passe på å la barna få slikt lesestoff som de liker, og som høver for utviklingstrinet.