Antikken emne
Folkeskole og grunnskole
Middelskole og realskole
Gymnas og videregående
I læreplanene
| År | Plan | Sitater | Fag | Side |
|---|---|---|---|---|
| 1899 | Undervisningsplan for gymnasiet (1899) | Historie. › A. Fællesundervisningen. … karakteristik af disse. Jerusalems ødelæggelse. Pompei. De gode kæeis ere, karakteristik Trajans erobringer. Erobringernes afslutning under Hadrian. Romerrigets udstrækning i 2det aarhundrede. Materielt velvære. Provinsernes romanisering. Kristendommens udbredelse; Romerstatens stilling ligeoverfor kristendommen, forfølgelserne. Sølvalderens forfattere og kunst. Soldaterkeiserne. Indre og ydre kampe. Det nypersiske rige og germanerne. Den juridiske litteratur, kirkefædrene. Det uindskrænkede keiserdømme. Diokletians og Konstantins omordning af forfatningen, … | Historie | s. 45 NB · 1903 |
Historie. › A. Fællesundervisningen. … litteratur; bygningskunst i Rom. De juliskklaudiske og de flaviske keisere, karakteristik af disse. Jerusalems ødelæggelse. Pompei. De gode kæeis ere, karakteristik Trajans erobringer. Erobringernes afslutning under Hadrian. Romerrigets udstrækning i 2det aarhundrede. Materielt velvære. Provinsernes romanisering. Kristendommens udbredelse; Romerstatens stilling ligeoverfor kristendommen, forfølgelserne. Sølvalderens forfattere og kunst. Soldaterkeiserne. Indre og ydre kampe. Det nypersiske rige og germanerne. Den juridiske litteratur, … | Historie | s. 45 NB · 1903 | ||
Historie. › A. Fællesundervisningen. … ligeoverfor kristendommen, forfølgelserne. Sølvalderens forfattere og kunst. Soldaterkeiserne. Indre og ydre kampe. Det nypersiske rige og germanerne. Den juridiske litteratur, kirkefædrene. Det uindskrænkede keiserdømme. Diokletians og Konstantins omordning af forfatningen, dominatet. Konstantins forhold til kristendtommen. Arianismen. Konstantinopel. Konstantins sønner. Jaulian. Romerrigets opløsning og undergang. Folkevandringerne. Samfundsforhold. De arvelige stænder; colonatet. Næringslivets nedgang. Den gamle religions ophør. Litteraturens ophør. Kirkefædrene. Basilikaer. | Historie | s. 45 NB · 1903 | ||
| Alle 44 sitater | ||||
| 1939 | Normalplan for folkeskolen (N39) | IV. Arbeidsplan for skuleåra. Den verda romarane kjende på Augustus si tid. | Historiei planen: Soge | |
IV. Arbeidsplan for klassene. › 5. klasse. 4. Romerriket: Kampen mellom Rom og Kartago. Cæsar. Augustus (omkr. Kr. f.). Bilder fra Pompei — skildring av livet der. Samfunnsforhold i keisertida: Borgere — frie menn, treller. Kristendommen. | Historie | |||
IV. Arbeidsplan for klassene. › 5. klasse. Frankerriket og Romerkirken: Her fortelles det ganske kort at fremmede «barbarer» brøt inn over grensene til Romerriket som ble delt opp i mange nye og mindre riker. | Historie | s. 86 NB · 1965 | ||
| Alle 24 sitater | ||||
| 1960 | Læreplan for forsøk med 9-årig skoleL60 | IV. Plan for 4. skoleår. › 1. Pensum: Emner i historie Undervisningen skal samle seg om sentrale emner fra verdens historien og Norges-historien: 1. Fortellinger fra det gamle Hellas: Om helter og guder i gresk mytologi. Athen og Sparta. Perikles. Sokrates. De olympiske leiker. Aleksander den store. | Samfunnsfag | s. 166 NB |
| Alle 4 sitater | ||||
| 1971 | Mønsterplan for grunnskolen, forsøksutgaveM71 | VEILEDENDE ÅRSPLANER › 5. klassetrinn Det gamle Hellas : Myter og sagn. De olympiske leker. Styresett. Kunst. | Samfunnsfag | s. 204 NB |
| Alle 4 sitater | ||||
| 1974 | Mønsterplan for grunnskolen (1974)M74 | RETTLEIANDE ÅRSPLANAR Romarriket: Frå bystat til verdsrike. Bygningskunst. Handel. Statsmenn. | Samfunnsfag | s. 183 NB · 1980 |
RETTLEIANDE ÅRSPLANAR klassesteget Det gamle Hellas: Mytar og segner. Dei olympiske leikane. Styreform. Kunst. | Historiei planen: Samfunnsfag | |||
VEILEDENDE ÅRSPLANER › 5. klassetrinn Det gamle Hellas : Myter og sagn. De olympiske leker. Styresett. Kunst. | Historiei planen: Samfunnsfag (5. klassetrinn) | s. 183 NB | ||
| Alle 16 sitater | ||||
| 1976 | Læreplan for den videregående skoleR76 | Del 3 a › 2. MÅL 3.2 Emneliste 1 Obligatoriske emner i politisk idéhistorie: — Den greske bystat og politisk teoridannelse (Platon og Aristoteles) — Middelalderen; tanker om stat og kirke — Renessansen; Machiavelli — Opplysningstiden — Liberalisme — Konservatisme — Marxisme — sosialistiske retninger — Anarkisme — Fascisme, nazisme — Feminisme — teorier om kvinnefrigjøring — Populisme — Politiske ideer — innhold og funksjoner 2 … | Historie | s. 120 NB · 1986 |
I. Nordens historie Man kan f.eks. velge å studere overgangen fra antikken til middelalderen i sin fulle bredde, eller utviklingen fra føydalisme til kapitalisme. | Historiei planen: Samfunnsfag | s. 163 NB · 1985 | ||
I. Nordens historie › 4. Romerriket (fram til Vestromerrikets fall) 4. Romerriket (fram til Vestromerrikets fall) b) Middelalderen 1 . Araberne og islam | Historiei planen: Samfunnsfag | |||
| Alle 27 sitater | ||||
| 1996 | Læreplanverket for den 10-årige grunnskolenL97 | «virke og kultur i antikken ved å leggje vekt på anten dei gamle grekarane eller på innbyggjarane i Romarriket.» | Samfunnsfag | s. 181 NB |
| Alle 2 sitater | ||||
| 2006 | Læreplanverket for KunnskapsløftetLK06 | Kompetansemål etter Vg2 i studieforberedende utdanningsprogram › Mål for opplæringen er at eleven skal kunne • sammenligne to eller flere antikke samfunn og diskutere antikkens betydning for moderne politikk, arkitektur eller annen kunst | Historie | s. 161 NB |
Mål for opplæringa er at eleven skal kunne • undersøkje greske og romerske samfunn i antikken og finne døme på korleis kulturen deira har påverka vår eigen kultur | Historie | |||
| Alle 4 sitater | ||||
| 2019 | Læreplanverket for Kunnskapsløftet 2020LK20 | Tverrfaglige temaer › Demokrati og medborgerskap I antikkens kultur handler det tverrfaglige temaet demokrati og medborgerskap om utviklingen av demokratiet og andre styreformer i antikken. | Historie | s. 3 Udir · 2021 |
Læreplan i antikkens kultur Læreplan i antikkens kultur Fastsatt som forskrift av Utdanningsdirektoratet 24. mars 2021 etter delegasjon i brev av 13. september 2013 fra Kunnskapsdepartementet med hjemmel i lov 17. juli 1998 nr. 61 om grunnskolen og den vidaregåande opplæringa (opplæringslova) § 3-4 første ledd. | Historie | s. 1 Udir · 2021 | ||
Kompetansemål › Mål for opplæringen er at eleven skal kunne • utforske tekster fra antikken og drøfte hvilken betydning de har som historiske kilder for vår forståelse av antikkens historie | Historie | s. 4 Udir · 2021 | ||
| Alle 35 sitater |
Særskilte planer
- Det samiske læreplanverket (L97S) 3 sitater
- LK06 – samiske planer 2 sitater