Blandt alle Forlystelser var ingen Romerfolket kjærere end Gladiatorlegene; Personer af alle Aldere, Stænder og Kjøn strømmede skareviis sammen, naar de opførtes, og saa rasende var Lysten til at see disse blodige Skuespil, at man derover ofte glemte baade Hunger og Tørst, og kunde tilbringe hele Dage ved dette Syn, og i de ældre Tider, da Legene opførtes under aaben Himmel, førend endnu noget Amphitheater var bygget, med Fornøielse udsatte sig for Veirligets Ubehageligheder, naar man kun kunde faae denne Lyst stillet. Hvad iøvrigt Galdiatorlegenes Charakter og deres Indflydelse paa Folkets Tænkemaade angaaer, da have de maattet høre forskjellige Domme. At Ingen, der besidder menneskelig Følelse, kan betragte dem i sig selv uden med inderlig Afsky, og at det hyppige Syn af saa frygtelige Mordscener maatte gjøre Romernes Charakter vild og grusom, er udentvivl uimodsigeligt; og ikke uden Grund synes mange af de umenneskelige Handlinger, som Romerne tillode sig imod Provindsernes Indbyggere og i de borgerlige Krige, og som i Keiserdømmets Tider ikke sjelden hørte til Dagens Orden, kun at kunne forklares af den barbariske Grusomhed, hvormed Menneskenes Sind ved Synet af disse Lege blev opfyldt; men tilstaaes maa det dog maaskee ogsaa paa den anden Side, at de, betragtede som politisk Indretning, uden Tvivl ikke have været uden gavnlig Virkning, idet de deels forskaffede et Bekjendtskab til kunstige og vanskelige Manoeuvrer i Krigen, som man paa anden Maade vanskelig vilde være kommen i Besiddelse af, deels bidroge til at vedligeholde den krigerske Aand og Foragt for Døden, som besjelede de romerske Hære og gjorde Rom til Verdens Herskerinde.
M. Tullius M. F. Cicero proconsul salutem plurimam dat consulibus, prætoribus, tribunis plebis, senatui. Etsi non dubie mihi nuntiabatur, Parthos transiisse Euphratem cum omnibus fere suis copiis: tamen, quod arbitrabar, a M. Bibulo proconsule, certiora de his rebus ad vos scribi posse, statuebam, mihi non necesse esse publice scribere ea, quæ de alterius provincia nuntiarentur. Postea vero quam certissimis auctoribus, legatis, nuntiis, litteris sum certior factus: vel quod tanta res erat, vel quod nondum audieramus, Bibulum in Syriam venisse; vel quia administratio hujus belli mihi cum Bibulo pæne est communis; quæ ad me delata essent, scribenda ad vos putavi. Regis Antiochi Commageni legati primi mihi nuntiarunt, Parthorum magnas copias Euphratem transire coepisse. Quo nuntio allato, quum essent nonnulli, qui ei regi minorem fidem habendam putarent, statui exspectandum esse, siquid certius afferretur. A. D. XIII Kal. Octobr. quum exercitum in Ciliciam ducerem, in finibus Lycaoniæ & Cappadociæ, mihi litteræ redditæ sunt a Tarcondimoto, qui fidelissimus socius trans Taurum, amicissimusque P. R. existimatur: Pacorum, Orodi, regis Parthorum, filium cum permagno eqvitatu Parthico transiisse Euphratem, et castra posuisse Thybæ, magnumqve tumultum esse in provincia Syria excitatum. His rebus allatis, etsi intelligebam, socios infirme animatos esse, et novarum rerum exspectatione suspensos: sperabam tamen, eos, ad quos jam accesseram, qviqve nostram mansuetudinem integritatemque perspexerant, amiciores populo Romano esse factos. Sed si quid apud vos auctoritas mea ponderis habet, in iis præsertim rebus, quas vos audistis, ego pæne cerno: magno opere vos et hortor et moneo, ut his provinciis serius vos qvidem, quam decuit, sed aliquando tamen consulatis. Nos quemadmodum instructos, et quibus præsidiis munitos ad tanti belli opinionem miseritis, non estis ignari. Quod ego negotium non stultitia obcæcatus, sed verecundia deterritus non recusavi. Neque enim unquam ullum periculum tantum putavi quod subterfugere mallem, quam vestræ auctoritati obtemperare. Hoc autem tempore res sese sic habet, ut, nisi exercitum tantum, quantum ad maximum bellum, mittere soletis, mature in has provincias miseritis, summum periculum sit, ne amittendæ sint omnes hæ provinciæ, quibus vectigalia P. R. continentur.
Hvilke almindelige Grundsætninger bør den studerende følge paa sin akademiske Bane, saavel med Hensyn til sine Studier som sit øvrige Liv og sin Adfærd mod andre?