384

Rectius vives, Licini, neque altumsemper urgendo, neque dum procellascautus horrescis, nimium premendolittus iniquum.

Auream quisquis mediocritatemdiligit, tutus caret obsoletisordibus tecti, caret invidendasobrius aula.

Saevius ventis agitatur ingenspinus; excelsae graviore casudecidunt turres; feriuntque summosfulgura montes.

Sperat infestis, metuit secundisalteram sortem bene praeparatumpectus. Informes hiemes reducitJupiter; idem

summovet. Non, si male nunc, et olimsic erit; quondam citharæ tacentemsuscitat Musam, neque semper arcumtendit Apollo.

Rebus angustis animosus atquefortis appare! Sapienter idemcontrahes vento nimium secundoturgida vela!

(Horatius.)

385Did maae vi alle. Urnen rystes; faldemaa tidlig eller seent den visse Lod,der skal os bort fra Jorderige kalde,og sætte os paa Charons Skyggebaad.

(C. N. Schwach.)

384

Rectius vives, Licini, neque altumsemper urgendo, neque dum procellascautus horrescis, nimium premendolittus iniquum.

Auream quisquis mediocritatemdiligit, tutus caret obsoletisordibus tecti, caret invidendasobrius aula.

Saevius ventis agitatur ingenspinus; excelsae graviore casudecidunt turres; feriuntque summosfulgura montes.

Sperat infestis, metuit secundisalteram sortem bene praeparatumpectus. Informes hiemes reducitJupiter; idem

summovet. Non, si male nunc, et olimsic erit; quondam citharæ tacentemsuscitat Musam, neque semper arcumtendit Apollo.

Rebus angustis animosus atquefortis appare! Sapienter idemcontrahes vento nimium secundoturgida vela!

(Horatius.)

385Dit må vi alle. Urnen rystes; fallemå tidlig eller sent den visse Lod,der skal oss bort fra Jorderige kalle,og sette oss på Charons skyggebåt.

(C. N. Schwach.)