Idyllen (Hyrdedigtet), hvori den naturlige Uskylds og Simpelheds Skjønhed digterisk anskueliggjøres, er episk i Væsen og Form, og hører altsaa ikke herhid; men en af de bestemtere Charakterer, den lyriske Digtning kan antage, er den idylliske. I mangfoldige lyriske Poesier, f. Ex. i beskrivende eller malende og i elegiske, findes ofte meget Idylliskt; men vi stille her for Øine Arter af lyrisk Digtning, hvori dette er forherskende, og hvori Gjenstande af idyllisk blid Natur har begeistret Digteren.

Idyllen (hyrdediktet), hvori den naturlige Uskylds og simpelhets skjønnhet dikterisk anskueliggjøres, er episk i vesen og form, og hører altså ikke herhid; men en av de bestemtere karakterer, den lyriske diktning kan anta, er den idylliske. I mangfoldige lyriske Poesier, f. Ex. i beskrivende eller malende og i elegiske, finnes ofte meget Idylliskt; men vi stille her for øyne arter av lyrisk diktning, hvori dette er forherskende, og hvori gjenstander av idyllisk blid natur har begeistret dikteren.